Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
To menn diskuterer på BI Oslo

Pål Nygaard fra Handelshøyskolen BI og Tom H. Dalbak fra Tekna har begge vært sentrale i arbeidet med å fortelle Teknas 150 år gamle historie som publiseres i 2024.

Tekna 150 år – visjoner, teknologi og fagforeningsarbeid

I stiftelsesåret 1874 hadde Tekna ni medlemmer. 150 år senere, har medlemstallet passert 105 000. Nå kommer hele historien, i form av 50 artikler. Følg med i jubileumsåret 2024!

Gjør deg klar til hurrarop og feiring når Tekna fyller 150 år! Men få med deg noe av historien også. Den presenteres gjennom 50 artikler på nettet.

Her er det mye snadder fra stiftelsen med Peter Andreas Blix til historier om industribyggeren Sam Eyde. Eller les om kvinnene som brøt barrierer i de mannsdominerte utdanningene. Gå videre til de dramatiske krigsårene da nazistene overtok Ingeniørforeningen, les om ingeniørenes storhetstid som næringslivsledere etter krigen, eller hvordan de blir sett på som miljøsyndere. Få med deg historier om overgangen til oljealderen, foreningens intense navnedebatt og følger av nedstengningen under pandemien i 2020.

Artikler, ikke bok

Spesialrådgiver i Tekna, Tom H. Dalbak har ledet jubileumsprosjektet med å skrive foreningens historie.

Han forteller at det ved tidligere runde år i foreningen i 1924, 1974 og 1999 ble skrevet jubileumsbøker. Denne gangen blir det en ny vri.

– Til 150-års jubileet satser vi på en samling av historiske artikler på tekna.no/magasinet, som vi sprer videre på sosiale medier. Slik håper vi å nå flere medlemmer og andre interesserte, sier han.

Gjennom snart 40 år i foreningens virke har Tom H. Dalbak blitt stadig mer fascinert av foreningens rike og spennende historie, og er ikke i tvil om at den fortjener å bli kjent av flest mulig.

– Vi har fått hjelp av et knippe dyktige historikere med førsteamanuensis Pål Nygaard fra Handelshøyskolen BI i spissen, til å fortelle historien om ingeniørenes rolle i norsk samfunnsutvikling fra 1850 til i dag. Nygaard er en av de fremste kapasitetene innen norsk teknologi- og ingeniørhistorie. Sammen med flere andre historikere har han skrevet en rekke interessante artikler til oss, som setter foreningens utvikling inn i en samfunnsmessig sammenheng.

Pål Nygaard intervjues
Førsteamanuensis ved Handelhøyskolen BI, Pål Nygaard, ble slukt inn i en verden av ingeniører og teknologi som hovedfagstudent og har siden vært dypt fascinert av norsk teknologi- og ingeniørhistorie.

 

Industrialisering og gryende miljøengasjement

Ifølge Dalbak tar artiklene for seg hvordan ingeniørene spiller en nøkkelrolle under kraftutbyggingen og industrialiseringen av Norge, hvordan de ofte leder norske virksomheter og hvordan de er helt sentrale når den norske olje- og gassvirksomheten utvikles.

– Et interessant tema er også hvordan ingeniørene blir involvert i de gryende klima- og miljøspørsmålene, fram til dagens sterke fokus på bærekraft, sier Tom H. Dalbak.

Pål Nygaard har tidligere skrevet både hovedfagsoppgave og tatt doktorgrad om ingeniørenes historie. Siden har han drevet med oppdragsforskning, og har blant annet skrevet det ene av tre bind om Vegvesenets historie. Som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI forsker han nå halve tiden og underviser i økonomisk historie resten. For tiden er han også engasjert til å skrive SINTEFs historie sammen med to andre til 75-årsjubileet i 2025.

Her er listen over artikler

Ble slukt inn

Nygaard forteller at hans sterke interesse for teknologi- og ingeniørhistorie skyldes mye tilfeldigheter.

Da han skulle begynne på hovedfag i historie var han veldig opptatt av kunnskap og makt.

– I middelalderen var det landeiendom som ga makt i samfunnet. Så kom den industrielle revolusjon som gjorde at kapital ble den viktigste kilde til makt i samfunnet. Når vi nærmer oss vår tid er det en teori om at kunnskap har blitt viktigere for å gi makt. Grupper som leger, advokater og ingeniører fikk en eksklusiv utdanning som gav dem en makt som ingen andre hadde.

Dette hadde han lyst til å studere videre. Da var spørsmålet hvilken yrkesgruppe han skulle velge.

Som del av et forskningsprosjekt om Norsk Hydros historie i regi av Universitetet i Oslo, var et av forslagene til hovedfagsoppgaver å se på ingeniørenes rolle i Norsk Hydro i mellomkrigstiden.

– Dette synes jeg hørtes spennende ut. Raskt ble jeg slukt inn i denne verden av ingeniører og teknologi, og ble helt solgt. Siden har dette vært det jeg synes har vært interessant å holde på med. Litt tilfeldig altså, men når jeg først er blitt bitt, klarer jeg ikke å slippe taket.

Menn med visjoner

-Hvilken del av foreningens historie synes du er mest interessant?

–  Den er jo så rik, så det er vanskelig å plukke, sier Pål Nygaard og tenker seg om en stund.

Han forteller at noe av det han synes er spennende fra den tidlige historien er hvordan det fantes mennesker, stort sett menn, som hadde noen visjoner om hvordan det moderne Norge skulle kunne bli.

–  Det handlet om å få opp infrastruktur, som den gang ikke var tenkt som et offentlig ansvar. Det var private initiativ som startet oppbyggingen av infrastruktur som jo var knyttet til industriproduksjon. De økonomiske teoriene til Adam Smith (1723-1790) ble oversatt til norsk, og mange ble inspirert av dette at man skulle la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen.

Nygaard er fascinert av ingeniører og industribyggere som en bølge av folk som brenner for å gjøre noe og så setter de det ut i livet.

– Når man snakker om teknologi, så blir det lett til at man snakker om det som en kraft i seg selv, som ofte blir litt ukontrollerbar. Da glemmer man ofte at det er mennesker som skaper den og bestemmer hvordan den skal brukes. Når man ser på foreningens historie ser man tydelig at det er mennesker som står bak. De trer tydelig fram.

Pål Nygaard og Tom Dalbak
Pål Nygaard og Tom H. Dalbak tar oss gjennom Teknas historie i form av 50 artikler fra dannelsen ved Peter Andreas Blix i 1874 til og med pandemi og nedstengning av samfunnet i 2020.

Får skylda for miljøproblemer

– Hvis du skulle trekke fram noe fra den nyere historien, hva synes du er mest interessant?

– Fra den nyere historien synes jeg det dette med miljø- og klimaproblemer er utrolig fascinerende, der ingeniørene ofte blir hengt ut som syndebukker.

Ifølge Nygaard slutter gullalderen for ingeniørene en gang på 1970-tallet. 

– Det var et ganske radikalt tiår. Mange mener at ingeniørene, som ledere av industribedrifter, står for utbyttingen av arbeiderne. Dessuten er de skyldige i miljøproblemene. De får også skylden for at det ikke går så bra med industribedriftene økonomisk.

Ifølge Nygaard har det siden festet seg et inntrykk av at de ikke bryr seg, og hadde vi ikke hatt ingeniørene, så hadde vi ikke hatt så mye problemer.

Han opplyser at en viktig kilde til diskusjon av denne problemstillingen er en avhandling av Håvard Brede Aven. Han har sett på hvordan ingeniører har diskutert miljøproblemer fra andre verdenskrig og frem til 1970-tallet.  

– I Brede Avens avhandling kommer det fram at noen ingeniører var veldig opptatt av miljøproblemene. De spør om vi er i ferd med å overbelaste planeten vår med vår menneskelige aktivitet. Dette tror jeg er overraskende for mange, nettopp fordi det har festet seg et inntrykk av at ingeniører er litt bakstreverske i miljøspørsmål.

Omfattende artikkelproduksjon

Det har gått cirka ett år siden Nygaard fikk oppdraget med å bidra til å skrive Teknas historie. Han har selv skrevet mange av artiklene, og fått tre andre historikere til å skrive innen temaer de har hatt spesiell interesse for. Det er Harald Espeli, Knut Sogner og Alexander Fossen Lange.

– Det har vært travelt på toppen av de vanlige arbeidsoppgavene, men et veldig fint oppdrag – smidig og fleksibelt. Mye er kjente ting som vi allerede har forsket på og har god kunnskap om, sier han.

Tom H. Dalbak i Tekna har skrevet noen av artiklene om foreningens utvikling, sett innenfra. Om hele prosjektet forteller han at det har vært mange spennende historier å hente fram fra historiens halvmørke.

–  Peter Andreas Blix er mannen som etablerer foreningen i 1874, da foreningen er en faglig og sosial forening for medlemmene. Vi følger den unge foreningen i kampen for sin første merkesak, etableringen av NTH i år 1900, og ser hvordan avdelingene vokser fram. Det er spennende å se hvordan de første kvinnelige ingeniørene etter hvert får bli medlemmer i foreningen. Byggingen av Ingeniørenes Hus og den blomstrende møtevirksomheten i mellomkrigstiden er viktige kapitler i foreningens historie.

Fra krigsår til pandemi

Dalbak forteller at lønns- og interessearbeidet blir en stadig viktigere del av foreningens virksomhet, samtidig som mange ingeniører reiser ut og finner seg jobber i utlandet, ikke bare i USA, men over hele verden.

– Krigsårene er en dramatisk del av foreningens historie, hvor vi også henter fram mange historier. I 1947 blir foreningen for fullt en fagforening, samtidig som den faglige virksomheten med kurs- og konferansevirksomheten skyter fart. Vi ser på hva som skjer når studentene blir en fullverdig del av foreningen, og hvordan foreningen satser stadig sterkere på samfunnspåvirkning og kommunikasjon. Prosessen rundt navneskiftet og den sterke medlemsveksten siden dette skjedde i 2004, er også temaer vi tar opp.

Noe av det aller siste i en lang tidslinje handler om pandemien og nedstengningen i 2020 og hvordan Teknas medlemmer opplevde endringer i arbeidssituasjon og arbeidsmarked.

Her er listen over jubileumsartiklene: