STOR PRESSEOMTALE: Foreningen lykkes langt på vei i å få ut sitt budskap i de 1000 presseklippene fra streiken (Foto: Tekna).
Opptakten til konflikten er at forhandlingene med de kommunale arbeidsgiverne om ny tariffavtale og lønnsrevisjon våren 1982, ikke gir noe resultat. For NIF, NITO og arkitektene går så forhandlingene til megling. De øvrige organisasjonene som har avtale med NKS, anbefaler arbeidsgivernes tilbud av 14. mai, og vedtar senere dette gjennom uravstemning.
Riksmeglingsmannen legger så under den tvungne meglingen fram et ikke anbefalt forslag som skulle bilegge konflikten. Forslaget blir lagt frem 10. juni og er stort sett likt det samme som tidligere, kun med noen mindre endringer. Forslaget blir nedstemt i styret for KIE, de kommunalansatte sivilingeniørene.
– De kommunalt ansatte sivilingeniører er svært skuffet over lønnstilbudet fra NKS. Under forhandlingene var NKS ikke villig til å gjøre noe for å rette opp de lønnsmessige skjevheter som er oppstått mellom privatansatte og kommunalansatte sivilingeniører.
Sivilingeniørene i kommunal tjeneste vil nok en gang få en negativ lønnsutvikling. Dette til tross for at det fra ansvarlig hold i NKS gang på gang er blitt understreket den alvorlige lederkrise kommunene er i, heter det i en pressemelding fra NIF.
Styret i KIE står samlet under konflikten, med formannen Terje Norddal i spissen. De øvrige styremedlemmene er overingeniør Harald Olufsen, bygningssjef Petter Gabrielsen, sjefingeniør Ole B. Kaalhus og overingeniør Nils C. Schaug.
Fra torsdag 17. juni er 110 sivilingeniører i åpen konflikt. Dette omfatter alle sivilingeniører ansatt i kommunene i Akershus, samt enkeltstillinger i de store bykommunene. Videre blir det også tatt ut NIF-medlemmer i to kraftverk. Denne delen av konflikten pågår fram til 5. juli.
Fra dette tidspunktet blir det gjennomført en opptrapping. Her går alle NIF-medlemmer i større bykommuner ut i åpen konflikt, samt alle NIF-medlemmer i fem større kraftverk. Til sammen er nå 310 sivilingeniører tatt ut i streik. For å øke presset ytterligere, blir det varslet en massiv opptrapping med virkning fra onsdag 7. juli fra kl. 12.00.
Under konflikten er det en del kontakt med motparten. Det er også en rekke kontakter med riksmeglingsmannen. Med bakgrunn i trusselen om den nye opptrappingen fra 7. juli, finner riksmeglingsmannen det riktig å innkalle partene til et siste forsøk på å komme frem til enighet.
En slik enighet blir oppnådd onsdag 7. juli kl. 11.00, da styret for de kommunalansatte sivilingeniørene enstemmig godkjenner meglingsforslaget. Altså bare en time før den totale konflikten er et faktum.
Bakgrunnen for denne løsningen er et hemmelig møte mellom forhandlingsleder Tor Kåsa fra NKS og formannen i KIE Terje Norddal på en restaurant på Majorstua kvelden før.
– Eg gjorde ein «serviettavtale» med Tor Kåsa kvelden før streiken vart avslutta. Vi to sat på ein kafé på Majorstua og drøfta kva vi kunne gjere på kort og lang sikt for å sikre eit lønsløft for våre grupper. Som følgje av rekrutteringsproblema, var dette også i motparten si interesse. Avtalen var ganske enkelt at vi fekk ingenting ekstra i 1982, men at vi skulle vere med i eit utvalsarbeid som skulle førebu lønsoppgjeret i 1983. Då skulle vi få romsleg løn for strevet. Vi skreiv eitt eller anna på eit papir, og tromma ut riksmeklingsmannen seint på kvelden så han kunne formalisere avtalen om «ingenting» pluss eit utval som skulle arbeid frå hausten av. Altså ein avtale basert på full tillit til motparten, sier Terje Norddal.
Dermed er saken i boks. Men Norddal vedgikk at det var litt krevende å overbevise styret om at dette var en bedre løsning enn tvungen lønnsnemnd, som var det mest sannsynlige alternativet.
I to hektiske uker er «ingeniørstreiken» hett stoff i media. Aviser og radio bruker mye spalteplass og tid til å fortelle om de faktiske hendelser og konsekvenser omkring streiken. Hvilke inntrykk sitter en så igjen med i ettertid etter å ha lest gjennom så godt som samtlige avisinnlegg, kommentarer og reportasjer om streiken?
Ett kan man i alle fall slå fast: At sjelden har foreningen fått så mye oppmerksomhet i massemedia. Frykt for at kraftforsyningen skulle stoppe helt opp og at det skulle være svarte skjermer under fotball-VM, preger noe av dekningen. Blant ca. 1000 presseklipp, diverse radio og TV-innslag, må man ha lov til å konkludere med at stort sett kom NIF godt ut under denne konflikten.
– I de mange reportasjer som ble laget så ble det fra redaksjonenes side vist forståelse for de krav og synspunkter vi argumenterte for. Og inntrykket ble for det meste at man fikk forståelsen av at sivilingeniørene ute i kommunene er underbetalte. Som en hovedkonklusjon fra de presseklipp vi har fått, kan vi si følgende: Streik og retten til streik er en del av våre demokratiske spilleregler som gjelder for arbeidslivet. Men de følger en streik får for resten av samfunnet, uansett hvem som aksjonerer, er aldri populære. Men massemedia hadde en klar undertone av forståelse for vår aksjon, heter det i en oppsummering i medlemsavisen «Sivilingeniøren» fra 1982.
I oktober samme år har Hovedstyret et ekstraordinært møte hvor man diskuterer erfaringene fra streiken. KIE avholder også et ekstraordinært representantskapsmøte i Oslo, hvor blir det konkludert med at streiken hadde vært vellykket. Den rådende oppfatning er at NKS heretter vil ta NIF mer på alvor, noe de ikke hadde gjort under de innledende forhandlingene. I diskusjonen som følger blir det uttrykt solid enighet til styrets måte å takle aksjonen på.
Foreningens president Olav S. Nedenes understreker at streiken var en demonstrasjon for å vinne almen forståelse for NIFs krav, og for urimeligheten både i NKS’ tilbud, og det at NKS hadde låst situasjonen på forhånd.
Presidenten berømmet også i sitt innlegg alle som var med i aksjonen, både lokalt og sentralt. Det ble vist en nøktern vurderingsevne og enestående kampvilje. Debatten ender med at representantskapet uttrykker full tillit til Terje Norddal som formann i KIE-styret.
Etter denne tillitserklæringen til formann og styret, påpeker formannen at det først og fremst er de langsiktige målene som må telle og nevner spesielt skjevheten i lønn mellom de kommunalt og privat ansatte, og hvor viktig det er med en opptrappingsplan for de kommunalt ansatte. Han understreket også viktigheten av å få de lokale tillitsmenn til å engasjere seg på sine respektive arbeidsplasser.
NIF viser at man er villig til å sette makt bak sine krav og gjennomføre en streik, og dermed blir man tatt på alvor av motparten. Dette er noe av erfaringene man tok med seg videre etter kommunestreiken i 1982.
På dette tidspunktet het foreningen Norske Sivilingeniørers Forening (NIF). KIE var Kommunale Ingeniørers Ervervsgruppe, som tilsvarer dagens Tekna Kommune.
Teknas historie
Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.
