1912: Ingeniørene og arkitektene skiller lag

«Til julemøtet blir det som fast meny servert ørret og and»

Ørreten kommer fra Strand Kraftanlegg, og blir fremskaffet av e-verksbestyrer Aas. Byingeniør Røkkum sørger for endene, gjennom en nøye planlagt årlig uttynning av bestanden i Svanedammen. Julemøtet er årets store begivenhet og høydepunkt i Ingeniørforeningen.

Denne lille beretningen fra N.I.F. Kristiansund avdeling på 1920-tallet belyser godt hvordan livet i mange lokalavdelinger i den unge ingeniørforeningen artet seg.

For kort tid etter at Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening (N.I.A.F.) er blitt stiftet i Kristiania i 1874, begynner ingeniørene nemlig å danne lokale tekniske foreninger rundt i landet. Disse er uavhengige av foreningen i hovedstaden.

Byene leder an i å danne lokale avdelinger

Bergen er tidligst ute.

Allerede i 1880 danner ingeniørene ved byens tekniske skole Bergens Tekniske Forening, hvor også «teknikere, fabrikanter og andre teknisk interesserte» er med. I 1896 skifter foreningen navn til Bergen Polytekniske Forening, med Bergens Ingeniør- og Arkitektforening som en intern gruppe. Fem år senere blir dette en selvstendig forening.

Stavanger Ingeniør- og Arkitektforening blir konstituert i 1905, og omdannes senere til N.I.F. Stavanger avdeling.

N.I.F. Trøndelag avdeling regner sin historie tilbake til 1911, da Trondhjems Tekniske Forenings fellesgruppe av ingeniører blir dannet.

Også i Fredrikstad, Drammen, Hamar og Skien danner ingeniørene tekniske foreninger på et tidlig tidspunkt. Etter hvert blir deler av disse lokalavdelinger i N.I.A.F.

Rundt 1900 har man dermed en rekke lokale foreninger spredt over hele landet, som fungerer som faglige og sosiale møteplasser for medlemmene. Det er ikke noe utstrakt samarbeid mellom disse lokale foreningene, de lever i stor grad sine egne liv. Aktiviteten handler om faglige foredrag og sosiale sammenkomster.

Enkelte avdelinger bygger også opp omfattende boksamlinger og abonnerer på utenlandske fagtidsskrifter, som et tilbud til medlemmene.

N.I.A.F. i Kristiania er en ren forening for hovedstaden, selv om mange enkeltmedlemmer spredt over hele landet også er medlemmer her. Utenbys ingeniører er imidlertid ikke representert i styret. En drøm for mange ingeniører i avdelingen er å få bygget sitt eget hus, og få et senter for foreningsvirksomheten.

De landsomfattende avdelingene

Jernbaneingeniørene er også tidlig ute med å lage sin egen organisasjon. Jernbanens Tekniske Forening blir dannet i 1891, og endrer navn til N.I.F. Jernbaneingeniørenes avdeling i 1912.

Ikke bare jernbaneingeniørene, men også fløtningsingeniørene, bergingeniørene, vegingeniørene og salpeteringeniørene oppretter egne lokalavdelinger i foreningen. Disse blir etter hvert omdannet enten til stedlige avdelinger, eller til faglige grupperinger i foreningen.

De første landsmøtene

Tanken om å få etablert et eget forbund av landets mange lokale ingeniørforeninger, danner seg. Dette skjer samtidig med at man begynner å arrangere tekniske landsmøter.

Rett før århundreskiftet arrangeres det første tekniske landsmøtet i Bergen. Til møtet blir det invitert 200 deltakere. Etter hvert blir disse landsmøtene en fast institusjon. Sammen med de stadig flere lokale avdelingene, utgjør de en av kimene til det som snart skal komme – dannelsen av en ren ingeniørforening.

En ny forening dannes

Og i 1912 ser Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) dagens lys.

Bakgrunnen er et ønske om «at samle alle de spredte ingeniører og faa et forbund av landets ingeniørforeninger» for å kunne «opptræ med sluttet front utad».

Det første konstituerende representantskapsmøtet i den nye foreningen blir arrangert i Kristiania 6. mai samme år. Dermed skiller ingeniørene og arkitektene lag, etter å ha hatt sin felles organisasjon i nesten 40 år.

Slik starter foreningen for 150 år siden.

Det første møtet består av representanter fra Arendal, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Fredrikshald, Hamar, Jernbaneingeniørene, Skiensfjorden, Salpeteringeniørene, Stavanger, Trondheim og Kristiania.

Distriktsingeniør Michael Leegaard blir valgt som foreningens første president.

Her er foreningens presidenter.

Stemningen i den nye N.I.F. Kristiania avdeling later til å være noe todelt. Samtidig som man begeistret hilser den nye foreningsdannelsen velkommen, er man også innforstått med at man ikke lenger har den samme posisjonen – nå er man som avdeling «redusert til en del av et hele, et lem av en organisation», som det noe lakonisk heter i foreningens bok fra femtiårsjubileet i 1924.

Stilfull fest med prominente gjester

I forbindelse med stiftelsen blir det holdt en stilfull fest på Grand hotell i hovedstaden, hvor stortingspresidentene Wollert Konow og Magnus Halvorsen er til stede, sammen med blant andre arbeidsminister Bernhard Brænne, redaktør Nils Vogt i Norsk Presseforbund og direktør Peter Helgevold fra NTB.

Foreningens nye president Michael Leegaard peker i sin tale på at man nå vil utnytte landets muligheter og fremme dets utvikling.

– Skal dette kunne ske, maa vi møtes med sympati av statsmyndigheterne, av pressen og av det tekniske undervisningsvæsenet. De er alle vore gjæster i aften, påpeker han.

Stortingspresidentens skål

– Ingen vil bedre forstaa betydningen av denne organisation som nu er fuldbyrdet, end statsmyndigheterne, sier stortingspresident Konow i sin tale til representantene.

PÅ INGENIØRFEST: Stortingspresident Wollert Konow er sammen med arbeidsminister Bernhard Brænne og direktør Peter Helgevold fra NTB på foreningens storslagne fest på Grand hotell i Kristiania i 1912 (Foto: Wikipedia).

Han viser til «forholdet mellom videnskaben paa den ene side, og ledelsen av arbeidet og arbeiderne paa den anden». Stortingspresidenten utbringer en skål for de 12 avdelinger som nå har sluttet seg sammen til en landsforening, og understreker at det har stor betydning at standen nå er samlet i en helhet.

Den Norske Ingeniørforening (N.I.F.) er i gang!

Viktige møteplasser

I stadig flere byer dannes det så lokalavdelinger, som fungerer som svært viktige faglige og sosiale møteplasser for medlemmene opp gjennom årene.

Tønsberg avdeling av Den Norske Ingeniørforening stiftes i 1922, mens andre steder, som i Larvik i 1936, dannes det fremdeles lokale ingeniørforeninger uten tilknytning til N.I.F. Disse slutter seg først senere til hovedforeningen.

Den unge ingeniørforeningen engasjerer seg raskt i aktuelle samfunnsspørsmål, som blant annet utdanningskrav til ingeniørstillinger i offentlig sektor. Formelle krav til utdanning er nemlig ingen selvfølge når arbeidsgivere søker etter ingeniører, særlig i kommunal sektor.

Enkelte lokalavdelinger søker også å påvirke samfunnet rundt seg.

Avdelingenes egne ordens- og hederstegn

BYEN ER BERGEN: Gave til foreningen fra NIF Bergen avdeling i forbindelse med 75-årsjubileet i 1949

Mange avdelinger utdeler eller har utdelt sine egne ordener eller hederstegn til medlemmer som har gjort seg fortjent til det. Blant disse er Bergen avdeling, som innstifter hederstegnet «Den Gylne Bolt» i 1925.

Den skal være et tegn på velgjort arbeide i foreningen, og skal være «et tegn på ingeniørenes kamp mot de utenforstående makter – brennevinsamlagene og avholdslagene» (!).

Bergen avdelings medlemsskrift, som utkom to ganger på slutten av 1920-tallet, hadde for øvrig det velklingende navnet «Boltscheviken» (!).

Stavanger avdeling utdeler «Den Gyldne Kontramutter», Trondheim avdeling «Arthur-prisen» og Moss avdeling «Den N.I.F.ske Kråke». Glomfjord avdelings hederstegn bærer det elegante navnet «Den Sorte Iis» (med referanse til Svartisen), og Bodø avdelings hederstegn heter «Den Salte Straum».

NIF Jernbaneingeniørenes avdeling utdelte ordenen «Det Bevingete Hjul», hvor man ble slått til ridder og fikk «et praktfullt grønt baand» med det gyllent jernbaneemblem.

DEN GYLNE BUKKS PROMOSJON Utdeling av Den Gylne Bukk i Oslo avdeling i 1937. Fra v. første rekke: Livmedikus, Caspar Hansen. Hands hellighed Bispen, Ovenberg. Hands velbaarenlied Cantzleren, Lange. Steeinbukken. Hands velskapthed Ceremonimesteren, Kløcker. Hands gjerrighed Skatmesteren, Caspari. Storseglbevareren, Eng. I bakre rekke: Trumpeteren, Gundersen. Bokbinderne Thuesen og Klingenberg. Bøddelen, Wathne. Cantzellisten, Furst. Herolden, Krohn Holm og tvende faarmummede brødre, Owe jr. og Buøen (Foto: Teknisk Ukeblad).

Tekna Oslo avdeling utdeler «Den Gyldne Bukk». De første ridderne av «Den Gyldne Bukk utnevnes» i 1908, og høytidelige statutter blir vedtatt første gang i 1925.

Damegruppene

Flere avdelinger som blant andre NIF Oslo avdeling og NIF Bergen avdeling danner på et tidspunkt også egne damegrupper, for hjemmeværende ektefeller.

DAMENE I DRAMMEN: Styret i damegruppen i NIF Drammen avdeling hilser ved avdelingens jubileum i 1972 (Foto: Tekna).

I NIF Drammen avdelings jubileumsskrift fra 1972 heter det eksempelvis: «Damegruppen i NIF Drammen avdeling er ung og vital…. Det er spesielt i de senere år tilflyttet distriktet en rekke nye sivilingeniørfamilier som møter de vanlige innflytterproblemer med å komme i kontakt med de innfødte drammensere, med å bryte gjennom den lokale sosiale mur. For den hjemmeværende frue kan det bli problemer. Vel – med damegruppen fikk man et forum og en plattform for et utspill mot nye kontakter…. Riktig kosthold har stått på programmet, og videre har foredrag om Sigrid Undset og Herman Wildenvey fanget damenes interesse, på samme måte som brukskunst og gartneridrift.»

Avdelingsutvalget

Årene går, og avdelingene blomstrer. Hovedstyret foreslår på representantskapsmøtet i 2015 at Avdelingsutvalget skal opprettes.

Bakgrunnen for dette er Hovedstyrets felles handlingsplan for foreningen, med betegnelsen «Tekna 2020».

Den organisatoriske nyskapingen skjer ved at en tidligere komité blir omgjort, og samtidig får status som ett av Hovedstyrets utvalg, på lik linje med Lønns- og interesseutvalget, Fagutvalget og Studentutvalget. Trond Haider fra Tekna Oslo avdeling blir Avdelingsutvalgets første leder.

Mer stoff fra foreningens lokalavdelinger vil om kort tid bli publisert i en ny historisk artikkel.

Teknas lokalavdelinger

(tall pr. 31.12.2023)