Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

STERKE KREFTER: Vannkraften er utgangspunktet for den unge, norske industrien. Også innen organisasjonslivet kommer endringene raskt etter hvert som industrien utvikler seg. Maleriet er «Sarpsfossen i Norge», malt av Erik Pauelsen, 1789 (Foto: Statens Museum for Kunst).

Slik starter foreningen for 150 år siden

Året er 1874. Norge befinner seg fremdeles i skjæringspunktet mellom det gamle bondesamfunnet og gryende industrialisering. Også innen organisasjonslivet begynner ting å røre på seg.

Det er allerede nesten tjue år siden noen høyskoleingeniører, offiserer, arkitekter og vitenskapsmenn innenfor teknisk virksomhet dannet Den Polytekniske Forening (P.F.). Formålsparagrafen til P.F. var «å utbre naturvitenskapelige, mekaniske og tekniske kunnskaper samt «Befordring overhode af alt som ansees af Interesse for Ingeniører og Teknikere.”

For lange fangarmer

Men det murrer i krokene i P.F.s møtelokaler.

– Foreningens Program har bestemt for vide Grændser for dens Virken, til at den paa nogen Maade kan byde Arkitektene og Ingeniørfagene, hvad de trenger til deres fulde Trivsel, skriver Peter Andreas Blix. Han hevder at P.F. favner for vidt, og har «sine Fangarme inde i alle tekniske Brancher». Ingeniørfagene og kunsten har ikke kommet til sin rett under foreningens banner, påpeker Blix, som den 9. desember 1874 foreslår «Opprettelsen af et Arkitekters og Ingeniørers Samlag». Dette er ikke noe sunnhetsfarlig eller samfunnsfarlig smittestoff, men noe helt naturlig, skriver han.

Hvem er egentlig denne Peter Andreas Blix?

Portrefftoto av Peter Andreas Blix
PÅ SPORET: I 1873 blir Peter Andreas Blix ansatt som jernbanearkitekt, og han tegner alle stasjonsbygningene i alle Østfoldbyene. Senere tegner han stasjoner langs Rørosbanen, Meråkerbanen, Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen. I Vik i Sogn restaurerer han vakre Hove kirke for egne midler. Senere gjør han det samme med den falleferdige Hopperstad stavkirke. Etter eget ønske er Blix gravlagt under gulvet i Hove kirke (Foto: Ukjent / Oslo Museum).

Stifteren

Peter Andreas Blix blir født i Stavern i 1831, som den eldste av tre sønner. Faren var militær tjenestemann, og familien tilhører embetsstanden og middelklassen. Han vokser opp i Kristiania sammen med to brødre, og tar artium ved Christiania Katedralskole. I 1851 drar han til Tyskland, hvor han tar sin utdanning ved Hannover Polytechnische Schule.

Da kan kommer tilbake, får han arbeid i det relativt nyopprettede Kanalvæsenet i Kristiania i 1856. Arbeidsoppgavene er særlig knyttet til å gjøre elver og innsjøer fremkommelige for tømmerfløting. Senere slår han seg ned i Bergen, og blir etter hvert privatpraktiserende arkitekt. Her tegner han en rekke staselige villaer for det bergenske borgerskap, blant annet i Kalfarveien. I 1873 blir han ansatt som jernbanearkitekt, og han tegner samtlige stasjonsbygninger i Østfoldbyene. Senere tegner han også stasjoner langs Rørosbanen, Meråkerbanen, Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen.

Blix er en aktiv bidragsyter til Fortidsminneforeningen, hvor han blant annet bidrar med midler til å kjøpe middelalderkirken i Moster. Senere arbeider han med rehabiliteringen av Akershus slott og festning. Blix er sentral i restaureringen av Hopperstad stavkirke og Hove Kirke i Vik.

Han er en meget habil akvarellmaler, og maler blant annet flere livaktige scener fra Oslos bymiljø. Blix betegnes som «allsidig, merkelig, sta, arbeidsom og generøs».

Den Polytekniske Forening

Blix hadde vært styremedlem i Den Polytekniske Forening da han bodde i Kristiania, og han kjenner foreningen meget godt. Etter hvert som samfunnet blir stadig mer spesialisert og interessemotsetningene mellom de ulike profesjonene blir stadig tydeligere, er det ikke lenger naturlig for alle profesjoner å holde sammen i den samme organisasjonen. Aktiviteten i foreningen består for det meste av foredrag og debatter av samfunnsmessig karakter. Men debattene blir ofte altfor generelle, og foreningen favner for vidt, mener mange. Møtene i Den Polytekniske Forening blir rett og slett sett på som litt for lettbente og overfladiske. Det er enighet om at foreningen ikke ivaretar interessene til særlig arkitektene og ingeniørene på en tilfredsstillende måte.

Spørsmålet om dannelsen av en ny forening vokser gradvis fram. Den 9. desember 1874 kaller derfor Peter Andreas Blix sammen en del ingeniør- og arkitektkolleger og personlige venner til et møte, hvor han setter fram forslaget om å danne en ny forening. Alle synes det er en god ide. Dermed blir denne datoen regnet for å være stiftelsesmøtet til Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening.

NI MENN SIGNERER: Peter Andreas Blix stifter Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening sammen med åtte venner og kolleger den 9. desember 1874. Den nye foreningen nedfeller i sine lover at dersom den noen gang skal oppløses, så skal foreningens eiendeler tilfalle «en eventuel høiere teknisk Skole, eller hvis denne ikke maatte være opprettet, Universitetet i Kristiania» (Foto: Tekna).

Trang fødsel

I januar 1875 blir foreningen formelt konstituert. Blix blir valgt til den første formannen.

Men foreningsarbeidet går trått den første tiden – det eksklusive preget ved at foreningen kun er åpen for ingeniører og arkitekter, fører til lav oppslutning. De to første møtene har bare fire fremmøtte. Mangel på forsamlingslokale fører til at virksomheten ikke kommer i gang før høsten 1876.

Da får man lokaler i Stortings Plass 7, hvor man innreder et leseværelse med utenlandske tidsskrifter, og et mindre bibliotek. Den ordinære møteaften er hver onsdag.

Senere på høsten blir det mer fart i sakene, med flere deltakere. I 1877 har medlemstallet steget til 41, med medlemmer fra blant annet Bergen, Kristiansand, Skien og Drammen. I 1883 er medlemstallet steget til 93.

Svart hvitbilde av gamle industribygg langs akerselva i Kristiania
DEN NYE TID: Stadig flere får arbeid i landets gryende industri på slutten av 1800-tallet, her langs Akerselva i Kristiania (Foto: Ukjent / Oslo Byarkiv).

– Kan man tænke sig noget gyseligere?

En viktig sak for den nye foreningen, er å få opprettet et eget tidsskrift. Her trår Blix selv til for fullt. Han gjør personlig alt arbeidet med «Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings Organ», uten lønn på sin egen fritid. Peter Andreas bidrar selv med økonomiske midler fra sin årslønn fra jernbanen, og får i løpet av 1878 gitt ut tolv numre. Året etter utkommer hele 24 numre.

Blix finner interessante og aktuelle artikler i utenlandske tidsskrifter, og gir referater av disse. Samtidig svinger han svøpen over ulike forhold i den norske samtiden, blant annet norsk byggeskikk. Han tar for seg ulike bygninger i hovedstaden, og også de nye kirkebyggene på landet – «kan man tænke sig noget gyseligere?»

Da Blix forlater redaktørjobben etter to år, får foreningen statstilskudd til utgivelsene. Imidlertid går Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening og Den Polytekniske Forening i 1883 sammen om å gi ut «Teknisk Ugeblad», og «Organet» blir avviklet.

Foto av Fleichers Hotel på Vossevangen
ALLSIDIG: Fleischers hotell på Voss er en av de praktfulle bygningene som Peter Andreas Blix tegnet(Foto: Norsk Jernbanemuseum).

Anseelse og kompetanse

En ting som virkelig later til å oppta den unge foreningen, er ingeniørstandens anseelse.

-Trangen til at hæve ingeniørstanden op i nivaa med andre samfundklasser og da specielt i høide med med den akademiske stand, gaar stadig igjen i foreningens arbeide, heter det i foreningens beretning fra femtiårsjubileet i 1924. 

Samtidig er man opptatt av utdanningsnivå, særlig i forhold til arbeidsgivere i stat og kommune. Her er det viktig for foreningen at ingeniører blir ansatt i utlyste ingeniørstillinger, og ikke personer uten formell kompetanse.

Gradvis får foreningen mer luft under vingene, og samler seg om sin første store merkesak – opprettelse av en norsk teknisk høyskole.

Teknas historie

Gjennom jubileumsåret presenterer vi foreningens historie gjennom 50 artikler i Tekna Magasinet. Les mer om de historiske artiklene.
Følg også med på andre jubileumsaktiviteter på Tekna.no/150.