Kristine Bonnevie ble utnevnt til professor i 1912, som første norske kvinne.

En forskerbauta

Da det nærmer seg 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, ønsker vi å hedre noen av de norske foregangskvinnene innen naturvitenskap og teknologi. Kristine Bonnevie var en av dem som inntok mannsbastioner.

Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (1872-1948), opprinnelig fra Trondheim, ble den første kvinnelige professor i Norge. Hun ble utnevnt av Kong Haakon i statsråd, til ekstraordinær professor i zoologi 4. juli 1912. Bonnevie ble dermed Norges første kvinne med universitetets høyest rangerte tittel, året før kvinner fikk allmenn stemmerett.

Bonnevie begynte først å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi. Hun tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart.

Bonnevie beskrev nye arter for vitenskapen innen marine, virvelløse dyr, og bidro til å øke kunnskapen om det biologiske mangfoldet i havet. Hun gikk innover i cellekjernen og fulgte celledelinger med datidens ypperste, mikroskopiske utstyr, og er den første som forstår hva som skjer med kromosomene mellom celledelingene. Etter hvert ble hun regnet som en av de mest betydelige arvelighetsforskerne i sin samtid, og opparbeidet seg en sterk, internasjonal forskerposisjon.

I 1911 ble Kristine Bonnevie som første kvinne medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hun ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1946.

De neste vi skriver om er Margot Holtan og Randi Holwech.

Tre professorer. Kristine Bonnevie, Albert Einstein og V.W. Ekman under naturforskermøtet i Göteborg i 1923. Fotograf: Tor Bergeson.

Når dagens unge kvinner søker seg til teknologistudier, heies de fram fra mange hold. Det har vært en lang reise å komme dit vi er i dag. Noen kvinner gikk foran og søkte seg til typiske mannsbastioner. Dagens kvinnelige teknologer står på skuldrene av disse foregangskvinnene.

Denne uken presenterer Tekna Magasinet noen av de norske kvinnelige pionerene innen teknologi og naturvitenskap. Dette er en republikasjon av en artikkel skrevet av Julie C. Knarvik i 2014.

Artiklene er reprodusert og omarbeidet fra første publisering i Tekna Magasinet i 2014. Kilder: Wikipedia, Jorunn Sem Fure. Bind 3: “Inn i forskningsalderen” av det store verket om Universitetet i Oslo som kom ut i jubileumsåret 2011, Dagens Næringsliv, Dusken.no. Norsk kjemisk selskap, Equior.no.

Les også:

Anne-Lise Børresen-Dale fulgte pikedrømmen og ble en anerkjent kreftforsker

I dag jobber kvinner for eksempel med DNA-spor innen rettsmedisin, les om hvordan Pundharika Barkved finner skjulte spor

Kanskje du også lurer på hvorfor biomedisiner Caroline Sørensen Singam knuser 600 hønseegg om dagen