Pensjon

Den vanligste tjenestepensjonsordningen i privat sektor er innskuddspensjon. Flere og flere arbeidsgivere går over til denne. Det finnes også to mindre vanlige typer: den tradisjonelle ytelsespensjonen og hybrid tjenestepensjonsordning som kom i 2014.

Den «gamle» ytelsesordningen sikret at hele pensjonen tilsammen med pensjon fra folketrygden ble en gitt andel av sluttlønnen, for eksempel 66 %.

Innskuddspensjon

I innskuddsordninger er det de oppsparte midlene bedriften setter av til deg, og den videre forvaltningen av disse, som bestemmer pensjonen din.
Arbeidsgiver setter av et innskudd i prosent av lønnen din hvert år.  Årslønnen deles opp i tre intervaller:

• Andelen årslønn under 7,1 G:
  Det minste beløpet arbeidsgiver kan sette av for deg i dette intervallet er 2 %, det maksimale er 7 %.
• Andelen av årslønn som er mellom 7,1 G og 12 G:
  Her kan arbeidsgiver foreta et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 %, slik at maksimalt innskudd for andel av årslønn i dette intervallet er 25,1 %. (Dette gir bedriften mulighet for å kompensere for manglende pensjonsmessig opptjening i folketrygden for lønn over 7,1 G.)
• Over 12 G:
  Her gis det ingenting.

Differansen mellom minimumsinnskudd og maksimumsinnskudd utgjør svært stor forskjell for din pensjon. 

Tekna oppfordrer både nyutdannede og alle som vurderer å skifte arbeid, til å sette seg nøye inn i innholdet i pensjonsordningen hos en mulig ny arbeidsgiver. 

Du kan selv være med og bestemme hos hvilken pensjonsleverandør  innskuddspensjonen din skal forvaltes.

Resten av de forvaltede oppsparte midlene fra innskuddspensjonen din går til arvingene dine, dersom du dør før du har fått dem. I den nevnte hybridordningen vil disse midlene gå til en kollektiv felleskasse.

I 2022 ble det innført pensjon fra første tjente krone.

Sentrale lover:
lov om foretakspensjon (LOF)
lov om innskuddspensjon (LOI)
lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
lov om tjenestepensjon

Hvis du jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, er du er automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Offentlig tjenestepensjon er en ferdig pakke med både pensjon, uføre- og etterlattepensjon.  

Offentlig tjenestepensjon får du utbetalt fra du går av og resten av livet. 

Ny tjenestepensjon for deg i offentlig sektor født etter 1963

Ordningen ble innført i 2020 for de ansatte i staten, kommunene og sykehusene født i 1963 eller senere.
De som omfattes av de nye reglene og har opptjening i gammel ordning, beholder oppspart pensjon fra den gamle. 

Hva er nytt?  Det lønner seg å jobbe lenge

Offentlig sektor går fra ytelsespensjon – som ga 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen gjør offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.

Hva er hovedtrekkene i den nye ordningen?

• Du får en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten din mellom 0 og 12 G (grunnbeløpet G oppdateres hver 1. mai)
• Du får i tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent. 
• Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening.
• Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.
• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.  
• Det er innført en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid.
• De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.

Les mer om hvordan ny offentlig tjenestepensjon slår ut for akademikerne.

Tjenestepensjon for deg som er født i 1962 og tidligere

Denne gruppen blir stående i gammel ordning. Det betyr at du kan gå av med AFP fra du er 62 år til 67 (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan du gå av med alderspensjon. Det er ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.

Hvordan blir de nye samordningsreglene?

Pensjon fra eksisterende ordning inkludert folketrygd er 66 prosent av inntekt før levealdersjustering. Å beregne hva tjenestepensjonen skal bidra med i tillegg til folketrygden kalles samordning. Det har hittil manglet samordningsregler for de som får pensjon fra den nye folketrygden (for de født i 1954 eller senere). Disse reglene er nå på plass. Reglene utformes slik at alle vil få utbetalt tjenestepensjon, og er også justert slik at det blir noe større uttelling for de som står lengre i jobb for de eldste av disse overgangskullene.

Hva betyr individuell garanti?

Du som er født senest i 1958 har en individuell garanti. Garantien sikrer deg med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.  

Egen pensjonskonto ble opprettet i 2021 for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon. Den samlet all din pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på "egen pensjonskonto" hos nåværende arbeidsgivers leverandør av pensjon.

Du står fritt til å flytte til en annen leverandør.

Egen pensjonskonto samler pensjonskapitalbevisene på et sted.
Den ble innført for å gi deg bedre oversikt og for å redusere gebyrene du betaler på pensjonen din. Før "egen pensjonskonto" ble innført tidlig i 2021, hadde mange nordmenn pensjonskapitalbevisene sine hos forskjellige leverandører med høye forvaltningsgebyrer. 

Alle som har jobbet i Norge har rett til folketrygdens alderspensjon. Evt også de som har fått trygd i mer enn 5 år i Norge.   

Ytelsesbasert pensjon tar sikte på å gi et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden som i sum gir en viss andel av sluttlønnen, for eksempel 66 %. 
Denne pensjonsordningen var vanlig før, men er nå på vei ut av norsk arbeidsliv. I det offentlige henger den delvis igjen for arbeidstakere født før 1963. 

Avtalefestet pensjon (AFP) er ganske ulik i privat og offentlig sektor. Du finner beskrivelse av begge deler under tjenestepensjon.

I en innskuddsbasert pensjonsordning betaler arbeidsgiver inn et fast innskudd i prosent av lønnen din hver år.
Den resulterende potten tilbakebetales månedlig fra du går av med pensjon til du dør. Potten er da beregnet ut fra hvor lenge du lever statistisk. Dersom du lever lenger enn ditt årskull får du derfor mer tilbake fra pensjonsordningen. 

Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.

Det å gå av med pensjon (slutte) og det å ta ut pensjon, er ikke lenger uløselig knyttet til hverandre. Du kan for eksempel starte utbetalinger av pensjon ved 62 år uten å slutte.

Hvis du har passert 62 år så har du generelt rett til å få redusert din arbeidstid (og lønn tilsvarende) dersom det ikke er til «vesentlig ulempe for virksomheten». 

Om du vil jobbe lenger enn til 67 år, så har du ofte mulighet til det også

Etter pensjonsreformen kan en som hovedregel arbeide fritt ved siden av mottak av pensjon. Men, det er ulike regler i ulike pensjonsordninger.

Les mer om dette i artikkelen Nådd pensjonsalder,men ønsker å jobbe videre.

Dette er et spørsmål mange lurer på, men svaret er helt individuelt.
Det beste du kan gjøre er å sette deg inn i hva utbetalingene dine ser ut til å bli og vurdere om disse rekker til å leve det livet du ønsker deg når du blir pensjonist.

Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.
På Norsk Pensjon kan du finne hvor mye tjenestepensjon du får.

Les også:
Har du god nok pensjonsordning på jobben og
Nådd pensjonsalder - men ønsker å jobbe lenger?

Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.
På Norsk Pensjon kan du finne hvor mye tjenestepensjon du får.

Du kan påvirke din egen pensjon på mange måter:

• Det er selvfølgelig viktig å ha mange år med lønn.
• En god tjenestepensjon er vesentlig. Les mer om hva som er en god tjenestepensjon.
• Høy lønn er viktig og kan delvis kompensere en dårlig pensjonsordning om du forvalter pengene godt.
• Et sent uttak gir bedre pensjon, siden det blir færre år å dele uttaket på.
• En AFP-ordning har stor betydning. Dette er en enten/eller ordning, i form av at du enten har rett på AFP, eller ikke. For å ha rett på AFP må endel kriterier være på plass.
• Høy avkastning gir mer i pensjon, så du bør sjekke hvilke valg du kan ta for forvaltningen av din tjenestepensjon.
• Spare selv i tillegg.

Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg ytelsespensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av en fripolise.

Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg innskuddspensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg en hybrid tjenestepensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av et pensjonsbevis.

Når du har jobbet i offentlig sektor, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter, kalt oppsatte pensjonsrettigheter.

Du finner skatteregler for pensjonister på Skatteetaten sin sider.

Hvordan du søker om folketrygdens alderspensjon, finner du på NAV sine sider. (Mer om når og hvordan du søker).

Den private innskuddsordningen er basert på at det bedriften sparer for deg skal forvaltes og gis tilbake til deg (inkludert avkastning). Gjenstår det noe, vil summen arves av etterlatte. Dette er den eneste pensjonsordningen som er innrettet slik.

De øvrige tjenestepensjonsordningene, og også folketrygdens alderspensjon, er basert på en statistisk levealdersberegning. Disse stopper ved død.

Den nye ordningen sørger for at det lønner seg å jobbe lenge.

Den gamle ordningen hadde et tak på opptjening på 30 år. Hadde du full opptjening når du var 67 år, fikk du ikke mer i pensjon ved å jobbe lenger.