Pensjon
Pensjon er en viktig del av dine ansettelsesvilkår. Alle opparbeider rettigheter i folketrygden. I tillegg får du tjenestepensjon fra alle virksomhetene du er ansatt i gjennom livet. Løpende pensjonsinnbetaling fra din arbeidsgiver skal gi deg grunnlag for et godt liv når du oppnår en alder hvor du ønsker å jobbe mindre, blir ufør eller for etterlatte hvis du faller fra.
Alt du lurer på om pensjon
Folketrygdens alderspensjon
Alle som bor og arbeider i Norge har rett til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonsreformen kom med nye regler for de som er født i 1963 eller senere. Dersom du er født tidligere vil du være berørt av de gamle reglene i tillegg.
Født etter 1963
Er du født etter 1963 tjener du opp pensjon med 18,1 % av din lønn opp til 7,1 ganger grunnbeløpet G. Alle år du er i arbeid og mottar inntekt mellom 13 år og 75 år teller med i din pensjonsopptjening og pensjonsbeholdning.
Du har fleksibelt uttak av alderspensjon mellom 62 år og 75 år. Uttak fra 62 år forutsetter at du har nok opptjening.
- Du kan velge fullt uttak av alderspensjon eller ta ut gradert alderspensjon med 20, 40, 50, 60 eller 80%.
- Du kan fritt kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen.
- Alderspensjonen blir levealdersjustert, pensjonen blir m.a.o. justert mot forventet levealder i befolkningen.
Født før 1963
Er du født mellom 1954 og 1962 har du pensjonsberegning delvis etter gamle regler og delvis etter nye regler
(1962: 10% gamle regler, 1961: 20 % gamle regler.... 1954: 90% gamle regler).
Er du født i 1953 eller tidligere, bruker du gamle regler i sin helhet.
Gamle regler
Etter de gamle reglene får du uttrykt din pensjonsopptjening i pensjonspoeng.
Det er de 20 årene med høyest inntekt som er avgjørende for hvor stor din pensjon blir.
Her er et utdrag fra et kurs om pensjon ved en av Teknas pensjonseksperter Anders Kvam, der han forteller om folketrygdens alderspensjon.
Kurset er fra 2020.
Her er et utdrag fra et kurs om pensjon ved en av Teknas pensjonseksperter Anders Kvam, der han forteller om folketrygdens alderspensjon.
Kurset er fra 2020.
Tjenestepensjon – det jobben sparer for deg
Tjenestepensjon er den delen av alderspensjonen som arbeidsgiveren din sparer for deg.
Det finnes tre ulike tjenestepensjonsordninger i privat sektor. De tre ordningene er: innskuddspensjon, ytelsespensjon og en hybrid. Innskuddspensjonsordninger er det som blir mer og mer vanlig.
Hvis du jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, er du er automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Denne har blitt endret, så om du er født før 1963 må du også forholde deg til en gammel ordning.
I tillegg til det du har hos din nåværende eller siste arbeidsgiver, kan du ha en rekke ulike bidrag fra tidligere arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor.
Det finnes tre typer tjenestepensjonsordninger i privat sektor: Innskuddspensjon, ytelsespensjon, og fra 1. januar 2014 ble det også åpnet for en ny tjenestepensjonsordning, hybrid.
Ytelsesordninger er den "tradisjonelle" pensjonsordningen som tar sikte på å gi et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden som i sum gir en viss andel av sluttlønnen, for eksempel 66 %.
I innskuddsordningene er det ikke hvilken pensjon ordningen skal gi som er definert, men hvilke innskudd arbeidsgiveren skal gjøre årlig til ordningen.
I dagens innskuddsordninger betaler arbeidsgiver inn et fast innskudd i prosent av lønnen til den ansatte hver år. Det maksimale beløpet arbeidsgiver kan sette av er 7 % av lønn mellom 0 og 12 G. For lønn mellom 7,1 G og 12 G, kan arbeidsgiver foreta et tilleggsinnskudd på 18, 1 % av lønnen.
Flere arbeidsgivere går av ulike grunner over til innskuddsordninger.
Lovverket setter et øvre tak på innskudd for på 7 % av lønn mellom 0 og 7,1 G, og mulighet for et tilleggsinnskudd på 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G (det vil si i sum inntil 25,1 % av lønn i dette intervallet). Tilleggsinnskuddet for lønn mellom 7,1 G og 12 G gir med andre ord større mulighet for å kompensere for manglende pensjonsmessig opptjening i folketrygden for lønn over 7,1 G.
For innskuddspensjonsordningene er det nå mulig å betale inn fra første krone for arbeidsgiver. For hybridpensjon er det innbetaling fra første krone.
Ut over et beskjedent minimumsnivå som følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon, har arbeidsgivere i privat sektor i de fleste tilfeller adgang til selv å bestemme innholdet i tjenestepensjonsordningen. Tekna oppfordrer både nyutdannede og alle som vurderer å skifte arbeid, til å sette seg nøye inn i innholdet i pensjonsordningen hos en mulig ny arbeidsgiver
Sentrale lover:
lov om foretakspensjon (LOF)
lov om innskuddspensjon (LOI)
lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
lov om tjenestepensjon
Hvis du jobber i stat, kommune, helseforetak eller bedrifter med offentlig tilknytning, er du er automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Offentlig tjenestepensjon er en ferdig pakke med både pensjon, uføre- og etterlattepensjon.
Offentlig tjenestepensjon får du utbetalt fra du går av og resten av livet.
Ny tjenestepensjon for deg i offentlig sektor født etter 1963
Ordningen ble innført i 2020 for de ansatte i staten, kommunene og sykehusene født i 1963 eller senere.
De som omfattes av de nye reglene og har opptjening i gammel ordning, beholder oppspart pensjon fra den gamle.
Hva er nytt? Det lønner seg å jobbe lenge
Offentlig sektor går fra ytelsespensjon – som ga 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering – til en påslagsmodell. I påslagsmodellen får du pensjonsopptjening for alle år i arbeid, og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere. Det lønner seg altså å jobbe lenge. Den nye ordningen gjør offentlig tjenestepensjon likere folketrygden og tjenestepensjonene i privat sektor. Den gir en livsvarig utbetaling og lik pensjon for kvinner og menn med samme lønn gjennom karrieren.
Hva er hovedtrekkene i den nye ordningen?
- Du får en årlig pensjonsopptjening på 5,7 prosent av inntekten din mellom 0 og 12 G (grunnbeløpet G oppdateres hver 1. mai)
- Du får i tillegg en pensjonsopptjening på inntekt mellom 7,1 G og 12 G på 18,1 prosent.
- Alle år i arbeid frem til 75 år vil gi pensjonsopptjening.
- Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.
- Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år og kombineres med å stå i jobb, uten at pensjonen reduseres.
- Det er innført en ny AFP-ordning etter mønster av den i privat sektor. Den kommer i tillegg til tjenestepensjon og folketrygd. AFP gir opptjening i alderen 13-61 år, og kan kombineres med arbeid.
- De som ikke kvalifiserer for ny AFP vil få en betinget tjenestepensjon.
Les mer om hvordan ny offentlig tjenestepensjon slår ut for akademikerne.
Tjenestepensjon for deg som er født i 1962 og tidligere
Denne gruppen blir stående i gammel ordning. Det betyr at du kan gå av med AFP fra du er 62 år til 67 (tidligpensjonsordning). Fra 67 år kan du gå av med alderspensjon. Det er ikke mulighet til å motta pensjon og arbeide med full lønn i offentlig sektor samtidig.
Hvordan blir de nye samordningsreglene?
Pensjon fra eksisterende ordning inkludert folketrygd er 66 prosent av inntekt før levealdersjustering. Å beregne hva tjenestepensjonen skal bidra med i tillegg til folketrygden kalles samordning. Det har hittil manglet samordningsregler for de som får pensjon fra den nye folketrygden (for de født i 1954 eller senere). Disse reglene er nå på plass. Reglene utformes slik at alle vil få utbetalt tjenestepensjon, og er også justert slik at det blir noe større uttelling for de som står lengre i jobb for de eldste av disse overgangskullene.
Hva betyr individuell garanti?
Du som er født senest i 1958 har en individuell garanti. Garantien sikrer deg med 30 års opptjening et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen ved 67 år. Den individuelle garantien blir gradvis trappet ned for årskull født mellom 1959 og 1967. Garantitillegget er avhengig av antall opptjeningsår i gammel ordning.
Egen pensjonskonto ble opprettet i 2021 for deg som jobber i privat sektor og har innskuddspensjon. Den samlet all din pensjonsopptjening fra innskuddspensjonsordninger på "egen pensjonskonto" hos nåværende arbeidsgivers leverandør av pensjon.
Du står fritt til å flytte til en annen leverandør.
Egen pensjonskonto samler pensjonskapitalbevisene på et sted.
Den ble innført for å gi deg bedre oversikt og for å redusere gebyrene du betaler på pensjonen din. Før "egen pensjonskonto" ble innført tidlig i 2021, hadde mange nordmenn pensjonskapitalbevisene sine hos forskjellige leverandører med høye forvaltningsgebyrer.
Her er et utdrag fra et kurs om pensjon ved Teknas pensjonsekspert Anders Kvam, der han forteller om tjenestepensjon.
Kurset er fra 2020.
Her er et utdrag fra et kurs om pensjon ved Teknas pensjonsekspert Anders Kvam, der han forteller om tjenestepensjon.
Kurset er fra 2020.
Innskuddsatser for Tekna-medlemmer
88 % av Teknas medlemmer har innskuddspensjon. Hva er minimum- og maksimumsinnskudd og hvor mye har gjennomsnittsmedlemmet?
Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) KAN du ha rett til som et tillegg til tjenestepensjonen, dersom endel betingelser er oppfylt. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor, men OBS disse var opprinnelig to helt ulike produkter. I offentlig sektor var det opprinnelig en tidligpensjon, men dette er i endring til en livsvarig ytelse slik som i privat sektor.
I privat sektor er AFP en livsvarig tilleggsutbetaling til folketrygdens alderspensjon.
AFP i privat sektor er en tariffbasert pensjonsordning. Det er likevel ikke nok at det er en tariffavtale i bedriften for at du skal få AFP. Det er en rekke vilkår som må oppfylles for at du skal få denne ytelsen.
For opptjening av AFP i privat sektor gjelder bl.a.:
- Ingen forløpende opptjening av AFP – alt eller ingenting ved uttak.
- Størrelsen på AFP avhenger av lønnen du har hatt mellom 13 år og 61 år.
- Kan tas ut fra fylte 62 år og må tas ut innen fylte 70 år.
- Kan kombinere uttak av AFP og arbeid uten avkorting i utbetalt AFP.
- Må tas ut sammen med minst 20 % av Folketrygdens alderspensjon.
vilkår for AFP:
- Ved 62 år må minst minst 7 av de 9 siste år være innenfor en ordning
- De siste sammenhengende 3 år må ha vært innenfor ordningen.
- Du må ha vært ansatt og reell arbeidstaker
- Du må ikke ha mottatt uføretrygd etter fylte 62 år
- Du må ikke ha mottatt pensjon, ventelønn eller annen ytelse (uten motsvarende arbeidsplikt) de siste 3 årene før 62 år på mer enn 1,5 G.
Alle vilkårene må oppfylles for at du skal få innvilget AFP.
Uttømmende vilkår for AFP i privat sektor
Vedtekter for Fellesordningen for Avtalefestet Pensjon
Det er særlig viktig å være oppmerksom på at reglene om ny AFP i privat sektor på flere punkt skiller seg fra gammel ordning. Det er derfor viktig å orientere seg grundig om vilkårene for rett til AFP. Fallgruvene er mange og feil valg kan redusere dine rettigheter unødvendig. Kontakt derfor juridisk kontor dersom du er usikker på hva som skal til for at du kan få rett til AFP.
I offentlig sektor er AFP en tidligpensjon du kan ta ut mellom 62 og 67 år for deg som er født før 1963.
For deg som er født i 1963 og senere er det avtalt en AFP etter mønster av AFP i privat sektor.
AFP-ordningen har blitt endret fra å være tidligpensjonsordning til å gi livsvarig utbetaling slik ordningen er i privat sektor. Du får pensjonsopptjening til du er 62 år. AFP kan tas ut valgfritt fra 62 til 70 år og kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen reduseres. Ny AFP beregnes som 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år.
Hva med de som ikke har rett til AFP i offentlig sektor?
De som ikke kvalifiserer til AFP vil få en såkalt betinget tjenestepensjon. Den tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G til og med det året en fyller 61 år. Denne kan tas ut ved siden av arbeid fra man er 62 til 70 år, og er på samme måte som tjenestepensjon og AFP en livsvarig ordning. «Tidligpensjonstillegg» for årskull 1963 og 1970 1963-kullet er det første årskullet som ikke får dagens AFP-ordning. Det gis et overgangstillegg på inntil 0,15G årlig til de som er født i 1963. Tillegget trappes gradvis ned for årskullene frem til 1970, og gis i alderen 62 til 67 år dersom man velger å gå av med pensjon. Ordningen er av flere blitt omtalt som «slitertillegget».
Egen sparing – din sparing til pensjonstilværelsen
For å sikre økonomisk trygghet som pensjonist kan det være smart å betale ned gjeld og/eller å spe på med en eller annen form for sparing. Du har uendelig mange måter å spare til pensjon, men det finnes få pensjonsspareprodukter som gir skattefritak.
Pensjonsspareprodukt: Individuell pensjonssparing - IPS
En type pensjonssparing er IPS (individuell pensjonssparing), som gir mulighet for å spare kr. 15.000 i året med 22 % skattefradrag. Utbetalingsperiode må være minst 10 år, og skatt på ytelsen er også 22%.
(Før 1. nov. 2017 ble ytelsen skattlagt som pensjon og var mindre gunstig.)
Annen sparing, eiendom eller aksjer?
For de fleste vil sparing i eiendom, bank, aksjefond eller i enkeltaksjer være de normale måtene å spare på, også til pensjonsalderen. Det er her ulik risiko og ulike avkastningsutsikter ved de forskjellige produktene. En aksjesparekonto (ASK) forskyver skatten på avkastningen av aksjer og aksjefond frem til uttak.
Ikke glem at det er god sparing i å nedbetale gjeld.
Selvstendig næringsdrivende
Selvstendige næringsdrivende kan tegne egen avtale om innskuddspensjon med innskudd på opptil 7 % av personinntekten inntil 12 ganger grunnbeløpet G pr. år.
Sjekk pensjon!
Undersøk tidlig i yrkesperioden hva du ligger an til å få i pensjon. Vurder deretter hvilket behov du har for å ”spare til alderdommen”.
Webinar om sparing
I denne uformelle sofapraten får du mange gode tips fra Lise fra Pengesnakk. Hun snakker om det morsomste hun vet: økonomi og sparing.
Ofte stilte spørsmål om pensjon
Her finner du svar på hva mange spør om pensjon. Finner du ikke svar her, kan du som medlem få hjelp av våre jurister.
Juridisk bistand for medlemmer
Alle som har jobbet i Norge har rett til folketrygdens alderspensjon. Evt også de som har fått trygd i mer enn 5 år i Norge.
Ytelsesbasert pensjon tar sikte på å gi et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden som i sum gir en viss andel av sluttlønnen, for eksempel 66 %.
Denne pensjonsordningen var vanlig før, men er nå på vei ut av norsk arbeidsliv. I det offentlige henger den delvis igjen for arbeidstakere født før 1963.
Avtalefestet pensjon (AFP) er ganske ulik i privat og offentlig sektor. Du finner beskrivelse av begge deler under tjenestepensjon.
I en innskuddsbasert pensjonsordning betaler arbeidsgiver inn et fast innskudd i prosent av lønnen din hver år.
Den resulterende potten tilbakebetales månedlig fra du går av med pensjon til du dør. Potten er da beregnet ut fra hvor lenge du lever statistisk. Dersom du lever lenger enn ditt årskull får du derfor mer tilbake fra pensjonsordningen.
Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.
Det å gå av med pensjon (slutte) og det å ta ut pensjon, er ikke lenger uløselig knyttet til hverandre. Du kan for eksempel starte utbetalinger av pensjon ved 62 år uten å slutte.
Hvis du har passert 62 år så har du generelt rett til å få redusert din arbeidstid (og lønn tilsvarende) dersom det ikke er til «vesentlig ulempe for virksomheten».
Om du vil jobbe lenger enn til 67 år, så har du ofte mulighet til det også
Etter pensjonsreformen kan en som hovedregel arbeide fritt ved siden av mottak av pensjon. Men, det er ulike regler i ulike pensjonsordninger.
Les mer om dette i artikkelen Nådd pensjonsalder,men ønsker å jobbe videre.
Dette er et spørsmål mange lurer på, men svaret er helt individuelt.
Det beste du kan gjøre er å sette deg inn i hva utbetalingene dine ser ut til å bli og vurdere om disse rekker til å leve det livet du ønsker deg når du blir pensjonist.
Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.
På Norsk Pensjon kan du finne hvor mye tjenestepensjon du får.
Les også:
Har du god nok pensjonsordning på jobben og
Nådd pensjonsalder - men ønsker å jobbe lenger?
Logg deg inn på NAV for å finne hva du får fra folketrygdens alderspensjon den dagen du velger å starte uttak av pensjonen.
På Norsk Pensjon kan du finne hvor mye tjenestepensjon du får.
Du kan påvirke din egen pensjon på mange måter:
- Det er selvfølgelig viktig å ha mange år med lønn.
- En god tjenestepensjon er vesentlig. Les mer om hva som er en god tjenestepensjon.
- Høy lønn er viktig og kan delvis kompensere en dårlig pensjonsordning om du forvalter pengene godt.
- Et sent uttak gir bedre pensjon, siden det blir færre år å dele uttaket på.
- En AFP-ordning har stor betydning. Dette er en enten/eller ordning, i form av at du enten har rett på AFP, eller ikke. For å ha rett på AFP må endel kriterier være på plass.
- Høy avkastning gir mer i pensjon, så du bør sjekke hvilke valg du kan ta for forvaltningen av din tjenestepensjon.
- Spare selv i tillegg.
Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg ytelsespensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av en fripolise.
Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg innskuddspensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av et pensjonskapitalbevis.
Når du har jobbet i en bedrift som har tilbudt deg en hybrid tjenestepensjon, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter i form av et pensjonsbevis.
Når du har jobbet i offentlig sektor, så vil du ta med deg opptjente pensjonsrettigheter, kalt oppsatte pensjonsrettigheter.
Du finner skatteregler for pensjonister på Skatteetaten sin sider.
Hvordan du søker om folketrygdens alderspensjon, finner du på NAV sine sider. (Mer om når og hvordan du søker).
Den private innskuddsordningen er basert på at det bedriften sparer for deg skal forvaltes og gis tilbake til deg (inkludert avkastning). Gjenstår det noe, vil summen arves av etterlatte. Dette er den eneste pensjonsordningen som er innrettet slik.
De øvrige tjenestepensjonsordningene, og også folketrygdens alderspensjon, er basert på en statistisk levealdersberegning. Disse stopper ved død.
Den nye ordningen sørger for at det lønner seg å jobbe lenge.
Den gamle ordningen hadde et tak på opptjening på 30 år. Hadde du full opptjening når du var 67 år, fikk du ikke mer i pensjon ved å jobbe lenger.
Hvordan kan du påvirke pensjonen din?
Nytt kurs 27.mars:
Vår flinke pensjonsekspert kommer med nytt kurs: Hvordan får du oversikt? - og hvordan kan du påvirke pensjonen din?
Gode fordeler for deg som medlem
Ny pensjonsavtale - Egen pensjonskonto
Tekna tilbyr en av Norges beste pensjonsavtaler som medlemsfordel gjennom Kron.
Våre jurister hjelper deg med pensjon
Som medlem får du gratis juridisk bistand i alle spørsmål som gjelder pensjons- og forsikringsforhold knyttet til arbeidsforhold.
Pensjonsbistand til bedriftsgrupper
Mange bedrifter i privat sektor vurderer å endre pensjons- og forsikringsordningene sine. Teknas lokale tillitsvalgte har krav på å drøfte dette med arbeidsgiver tidlig i prosessen.
Se kurs om hvordan du selv kan påvirke pensjonen din!
Våre pensjonseksperter har laget et kurs som gir deg oversikt og tips.
