Studentenes beste sparetips

Slik får Henning studentøkonomien til å gå rundt

– Jeg går en tusenlapp eller tre i minus hver måned.

Det våres i studentboligene på Ås. I et kollektiv med tre kompiser er NMBU-student Henning Syvert Haaland i full gang med master-innspurten. uten at han virker veldig stresset. Det har vært langhelg, og han rakk en tur ut både fredag og søndag.

I gangen vitner søppelposer fylt med pant om et vorspiel-vennlig kollektiv. Noe som faktisk også bidrar til økonomien, fordi:

– Om vi vorser her, får vi ofte mye pant.

Henning er heltidsstudent – han har ingen deltidsjobb ved siden av studiene i miljøfysikk og fornybar energi. Med en leie på 5000 kroner er dette en av de dyrere studentboligene på Ås, men likevel billigere enn mange andre steder i landet. Å bare leve på studiestøtten fremstår imidlertid ikke som noe alternativ.

– Det hadde vært helt på grensen. Det ville nok gått utover den mentale helsen å hele tiden måtte tenke på økonomi, det tar mye energi. Det krever jo litt penger å være med på mye av det sosiale som student.

Deler på utgiftene

Fordi Henning bor sammen med andre betyr det også at en del utgifter senkes ytterligere. Tidligere bodde han i et kollektiv med tre andre.

– De første to årene av studiene hadde vi fellesmiddag fire ganger i uka i kollektivet, hvor hver av oss hadde en dag.

Pølse i lompe var bannlyst, mens woker og gryter ofte var en god løsning – god mat som enkelt kan lages billig og i store porsjoner. Å bo sammen har gitt noen fordeler som ikke nødvendigvis var tiltenkt på forhånd – for eksempel at ikke alle trenger hvert sitt månedlige strømmeabonnement.

– Jeg har Netflix og Disney Plus, så er det noen andre som har Viaplay og en tredje med Premier League som vi deler når det passer.

Henning er flink til å benytte seg av rabatter, enten det er 20 prosent studentrabatt hos frisøren eller Æ-appen til Rema 1000 når han handler mat. – Der tror jeg at jeg har spart noen tusenlapper i løpet av årene jeg har gått her.

Kjøpte leilighet

Mens Henning trives i kollektiv med en relativt avslappet holdning til alt utenfor masteren, er det i større grad disiplin som gjelder for Siri Mostad Larsen ved NTNU i Trondheim.

Hun trivdes ikke med stadig nye romkamerater og ulike filosofier rundt oppvask og rydding. Hun flyttet derfor for seg selv etter det første semesteret som bygg- og miljøteknikk-student.

Fordi hun har jobbet og spart både bursdagspenger og konfirmasjonspenger siden hun var 15 år, hadde hun nok egenkapital til å kjøpe en liten leilighet. Å betale huslån i studietida har imidlertid skrudd økonomien enda strammere enn den ville vært ellers.

Bestevenn med kiloprisen

Fordi faste utgifter som strøm, bolig og bussbillett er vanskelig å rikke på, er det gjerne på mat at innsparingene skjer. I hverdagen handler Siri bare annenhver uke, og i forkant gjør hun research.

– Da slipper jeg impulskjøp, samtidig som jeg har tilgang på gode råvarer.

Siri sjekker ulike grønnsakshandler og importbutikker for å se om de har lavere kilopriser. I tillegg bruker hun gratisappen Kupp hvor alle kundeavisene er samlet på ett sted. Her har hun oversikt over hva som er på tilbud hvor.

– Kilopris er den nye bestevennen min, siden jeg gjerne kjøper i store kvanta. Og så sjekker jeg prosentkassene for ting som snart går ut på dato, som jeg putter i fryseboksen. Om du kjøper alt kjøttet til halv pris er det mye å spare. Det kan være at noen synes det er risikosport å fryse ned ting som har siste forbruksdato i morgen, men jeg har ikke blitt dårlig ennå!

Siri er kritisk til dagens studiestøtte, som gjør at studenter må vende på hver krone. Da hun som tillitsvalgt sendte ut en undersøkelse sa halvparten av de 670 studentene som svarte at de var helt avhengige av en jobb. – Begrepet «heltidsstudent» betyr ikke så mye lenger.

Hun jobber 40 prosent ved siden av studiene for å få det til å gå rundt – en ganske heftig prosent. Der hun før kjørte matkasser rundt i byen, jobber Tekna-medlemmet nå som tillitsvalgt.

Det er mer praktisk enn andre deltidsjobber, siden det foregår på NTNU. Det er også fleksibelt slik at hun kan legge inn en time her og der mellom forelesninger.

– Studenter har mulighet til å søke ganske mange stillinger ved universitetene. Om du har fullført fag kan du jobbe som assistent for å hjelpe yngre studenter med å fullføre, og du kan være lab-assistent, bli tillitsvalgt eller søke ambassadørstillinger.

Forsikringer og juristhjelp

I likhet med Siri er også Henning Tekna-medlem. De 150 kronene pr. semester han betaler, har han spart inn for lengst.

Da en lungebetennelse forhindret ham fra å reise på ferie med familien fikk han pengene tilbake via reiseforsikringen i Gjensidige. En annen gang ble han sykemeldt fra sommerjobben og fikk bare utbetalt 7000 kroner – langt under det han egentlig skulle ha betalt for tre uker. Da kontaktet han Teknas jurister.

– De sendte meg en mail og skrev hva jeg burde si, og da fikk jeg utbetalt 26.000 kroner ekstra. Så det hjelper jo veldig.

Etter at masteren er levert, skal han rett inn i fulltidsstilling i et selskap som driver med jernbane. Da han fikk førsteutkastet til kontrakt sendte han også denne til Tekna.

– Og da advarte de meg fordi stillingstypen betød at man ikke har krav på overtidsbetaling.

Med hjelp fra juristene i Tekna fikk han endret på kontrakten før han skrev under.

– Har du gjort noen økonomiske tabber i løpet av studietida?

– Vel, det finnes en sånn master-ring her på NMBU som koster 10.000 kroner. Jeg tror jeg skal bruke den når jeg har levert, altså. Men det er ikke mange av vennene mine som har kjøpt den, og de har nok like bra liv uten.

Middagsgjester

Et sparetips både Henning og Siri lener seg på, er bedriftspresentasjoner med gratis middag etterpå, som gjerne annonseres på egne Facebook-sider. En av dem som er med å arrangere disse middagene, og selv anbefaler dem, er NTNU-student Linnea Gateman.

Linnea (her med venninnen Emma Sjöström) anbefaler å ta bevisste valg i hverdagen, som å bruke apper som Tise når du skal kjøpe klær. – Jeg prøver også å kjøpe mest mulig mat i vanlig matbutikk og så lage lunsj som jeg tar med på skolen.

– Her får du vært sosial med venner og i tillegg spart penger, sier hun.

– Er det innafor å gå på disse middagene selv om man vet at man ikke er interessert i bedriften?

– Nå er det ikke alle som skal gi deg jobb, ofte vil de bare vise seg frem, sier Linnea.

– Så det er en byttehandel. De får en time med oppmerksomhet, du får en middag tilbake. Og i beste fall er det en bedrift du har lyst til å høre mer om.

Forbrukerøkonomens tips

Forbrukerøkonom Thea Olsen har en rekke gode tips til en presset studentøkonomi.

Forbrukerøkonom Thea Olsen

1. Lag et enkelt budsjett

Studenter bør forholde seg til et enkelt budsjett – ved å trekke utgifter fra inntekter ser man raskt hvor trang studentøkonomien blir.

– Det trenger ikke være ensbetydende med å sette seg med et Excel-ark, sier Olsen.

– Har du en viss oversikt, er det i mange tilfeller godt nok. Er du usikker på hva som bør inngå i et budsjett og hvor mye du bør sette av til hvert punkt, kan du gå inn på Sifo.no og benytte deres referansebudsjett.

2. Bruk apper og brukthandler

Ifølge Olsen er generasjonen mellom 18 og 29 best i klassen på bærekraft, men det går alltid an å bli flinkere og handle mer brukt.

– På Finn.no og Tise finner du kvalitet til en rimeligere pris – alt fra klær til møbler. Du finner også pensumbøker, som er en av de større utgiftene for mange studenter.

På mobilen kan man også få god hjelp når det kommer til matpriser.

– Det finnes flere apper som viser hvor det er tilbud på mat, som Too Good To Go og Mattilbud.

3. Del utgiftene

Ved å bo flere sammen kan man splitte regningen for alt fra strøm og internett til strømmeabonnementer.

– Flere tjenester har familieabonnementer som lar flere bruke tjenesten samtidig. Samtidig bør du slette abonnementer du ikke bruker og støttemedlemskap ved treningssentre.

Å stelle i stand fellesmiddager er et klassisk tips for dem som bor sammen, men det er ikke alltid det passer for alle. Derfor anbefaler Olsen å kjøpe middager som kan legges i fryseren.

– På den måten er dere ikke avhengige av å sette en spesiell dag til middagen, men kan spise sammen de dagene det passer akkurat dere.

4. Søk fullt stipend og studielån

Selv for dem som i utgangspunktet ikke skulle behøve det, anbefaler Olsen likevel å søke om maks lån og stipend. Dette er fordi det er et svært gunstig lån med lav rente, som i tillegg er rente- og avdragsfritt så lenge du studerer fulltid. Dermed betaler du ingenting for det i studietiden, og kan få 40 prosent av lånet omgjort til stipend når utdannelsen er fullført.

– Ved maks lånebeløp på 137 907 kan du få utbetalt rundt 55.000 kroner i stipend, sier Olsen.

– Dette er penger du får rett i lomma. Historisk sett er studielån det mest gunstige lånet du får. Om du har klart å spare hele eller deler av studielånet i studietiden, er det en god start på egenkapitalen for dem som ønsker å komme seg inn i boligmarkedet. Det ser vi flere tilfeller av.

Teknas medlemskapet betaler seg selv

Med inkluderte forsikringer og en pris per semester på kun 150 kr betaler medlemskapet seg selv. I tillegg får du tilgang til en rekke andre fordeler. Se hvor mye du kan spare her: