Hvem har rett til ferie, hvor mye ferie og hvordan opptjenes feriepenger? Hvor mye ferie kan jeg overføre? Hva skjer med feriepengene når jeg slutter i jobben?

Alle arbeidstakere har rett på ferie. Dette følger av ferieloven.

Rett til ferie og feriepenger

Loven definerer en arbeidstaker som "enhver som utfører arbeid i annens tjeneste." Hvis du begynte å jobbe sent på året, er det likevel ikke sikkert at du har rett til full ferie samme år. For å ha rett til full ferie, må du ha begynt i jobben senest 30. september. Har du begynt etter 30. september, har du rett til en ukes ferie samme år.

Loven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Når du tar ut ferie har du ikke krav på lønn. Ferielovens system er at feriepengene skal kompensere for bortfallet av lønn i den perioden du avvikler ferie.

Feriepenger beregnes av foregående års inntekt (opptjeningsåret).

Det første året du er i jobb har du dermed ikke rett til feriepenger hvis du tar ut ferie. Du har rett til fri (ferie), men da uten lønn.

Feriepenger beregnes etter loven med 10,2% av fjorårets arbeidsinntekt. De fleste får likevel feriepengene beregnet med 12%, fordi de har avtalefestet rett til fem ukers ferie.

Må man ha ferie?

Ferielovens fremste formål er å sikre at arbeidstaker får årlig ferie.

Arbeidsgiver plikter å sørge for dette.

Arbeidstaker har  også en plikt til å medvirke til at ferie blir avviklet, men her må det gjøres unntak for de arbeidstakere som ikke har opptjent rett til feriepenger. Hvis du ikke har opparbeidet feriepenger i det hele tatt, eller ikke nok til å kompensere for lønnsbortfallet ved avvikling av hele ferien, kan du nekte å avvikle den del av ferien hvor lønnsbortfallet ikke kompenseres med feriepenger.

Hvis arbeidsgiver avvikler fellesferie, må du likevel godta ferie, selv om du ikke får feriepenger.

Hvor lang ferie har du rett til

Både lov, tariffavtale og din egen arbeidsavtale kan angi hvor lang ferie du har rett på. Tariffavtale eller individuell arbeidsavtale kan likevel ikke medføre at du får kortere ferie enn det loven gir rett til.

Lovfestet

Etter ferieloven har du rett til ferie i 25 virkedager. Ferieloven regner lørdagen som virkedag og 6 virkedager tilsvarer dermed en uke ferie. Til sammen gir ferieloven rett til 4 uker og en dag ferie.

Tariffestet

I forbindelse med tariffoppgjøret 2000 fikk mange grupper rett til en femte ferieuke, som skulle gjennomføres gradvis med to dager i 2001 og to dager i 2002. Til sammen har disse gruppene rett til 5 ukers ferie. Feriepengene beregnes da med 12%.

Avtalefestet rett til lengre ferie

Noen arbeidstakere har gjennom egen avtale rett til lengre ferie enn loven gir. Denne kan være finansiert på samme måte som den tariffestede, ved at det beregnes feriepenger etter en høyere feriepengesats. Den kan også være finansiert på den måten at avtalen gir deg rett til en ukes ekstra ferie, uten at du trekkes i lønn.

Arbeidstakere over 60 år

Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til en ekstra ferieuke etter ferieloven. Tidligere gjaldt ordningen bare de som fylte 60 innen 1. september i ferieåret, men dette er nå endret. Den ekstra ferieuken finansieres ved at prosentsatsen for beregning av feriepenger forhøyes med 2,3%. Hvis du tjener mer enn 6G (folketrygdens grunnbeløp) beregnes likevel ikke feriepenger etter denne forhøyede satsen for den del av lønnen som overstiger 6G.

Feriepenger 

 Hvor mye får du

Feriepenger beregnes med 10,2% - eventuelt 12% - av feriepengegrunnlaget.

Feriepengegrunnlaget er det du mottok i arbeidsvederlag året før - opptjeningsåret.

Arbeidsvederlag er for det første den faste lønnen din, men også variable tillegg, som skifttillegg, overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid, lønn under reiser og betaling for gangtid. Bonus skal som regel inngå i feriepengegrunnlaget. Det avgjørende her er hvorvidt bonusen kan sies å være vederlag for arbeid, med andre ord, om bonusopptjeningen er avhengig av hvilken arbeidsinnsats som er lagt inn.Utgiftskompensasjon, som utgifter til bil, kost, losji og lignende regnes ikke som arbeidsvederlag og inngår dermed ikke i feriepengegrunnlaget. Feriepengene du fikk i fjor er heller ikke arbeidsvederlag, og inngår ikke i feriepengegrunnlaget.

Når kan du kreve å få det utbetalt

Etter ferieloven skal feriepenger egentlig utbetales når ferien avvikles. Loven kan fravikes på dette punkt, og de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepengene enten mai- eller junilønn, uavhengig av om du avvikler ferie da eller ikke. Til gjengjeld holder arbeidsgiver tilbake et beløp som tilsvarer den ferien du har krav på. Har du bare krav på lovfestet ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fire uker og en dag. Hvis du har rett til fem ukers ferie, holder arbeidsgiver tilbake lønn for fem uker. Dette systemet medfører at du kan avvikle ferien når du vil i løpet av året, uten at du behøver å få noe lønnstrekk når du faktisk avvikler ferien.

Arbeidstakere i deltidsstilling

Ferieloven skal sikre rett til ferie i 4 uker og en dag. Dersom du har en 50% stilling, og avvikler 4 ukers sommerferie har du brukt alle de 4 ukene du har krav på i ferie selv om du noen av dagene er fridager i utgangspunktet. De dagene du normalt har fri regnes i denne sammenheng som feriedager. Det som imidlertid er viktig å passe på i denne sammenheng er at arbeidsgiver ikke trekker deg for 4 uker og en dag hvis han avregner feriepengene i mai- eller junilønnen. Har du 50% stilling skal du bare trekkes et tilsvarende antall dager. Med 50% stilling betyr det at det trekkes for to uker og en halv dag. Den måneden feriepengene avregnes i lønn, skal du har forholdsvis mye mer enn de som arbeider 100% stilling. De som arbeider 100% skal trekkes for lønn tilsvarende 4 uker og en dag, mens du bare skal trekkes for to uker og en halv dag.

Når kan du kreve å avvikle ferie og kan du kreve å avvikle ferien samlet

Loven legger opp til avtalefrihet på dette punktet. Du kan kreve at 18 virkedager - dvs. 3 uker - avvikles i sommermånedene, fra 1. juni til 30. september (hovedferieperioden). Resten av ferien - en uke og en dag - kan kreves avviklet samlet. Hvis du begynte i jobb etter 15. august kan du bare kreve en uke i tiden frem til 30. september. Hvis du ikke blir enig med arbeidsgiver om når ferien skal fastsettes, har arbeidsgiver rett til å fastsette tiden for ferie. Arbeidsgiver har likevel plikt til å diskutere dette med deg i god tid, og du har som hovedregel krav på to måneders varsel. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal avvikles.

Hva skjer hvis ferien blir utsatt

Arbeidsgiver kan endre tiden for ferien dersom det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Endringen kan bare gjennomføres når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av den uforutsette hendelsen vil medføre vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes vikar. Hvis arbeidsgiver ønsker å flytte ferien din, skal dette drøftes og du har krav på å få med deg en tillitsvalgt. Du må under disse drøftingene legge frem opplysninger om hvilke merutgifter du får som følge av dette. Disse utgiftene kan du kreve erstattet av arbeidsgiver. Merutgifter som du ikke har dokumentert under drøftingene kan likevel kreves erstattet, dersom de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Sykdom i ferien

Hvis du blir syk i ferien din, og dette kan dokumenteres med en legeerklæring, kan du kreve ny ferie. Kravet om dette må fremsettes så raskt som mulig (uten ugrunnet opphold) etter at du er tilbake på jobb. Tidligere var det bare sykefravær på seks dager eller mer som kunne kreves utsatt, men etter lovendring som trådte i kraft 1. juli 2014, kan arbeidstaker kreve utsettelse av ferie ved sykefravær ned til én dag.

Et slikt krav forutsetter at du har vært 100% arbeidsufør.

Hvis du blir syk før ferien begynner, kan du kreve at ferien utsettes til senere på året. Kravet må dokumenteres med en legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle begynt.

Overføring av ferie

Hvis du ikke har fått avviklet hele ferien ved årets slutt, kan du overføre inntil to uker til neste år. Dette må imidlertid avtales skriftlig. Du kan også inngås avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil to uker. Hvis du har tariffestet ferie utover det loven gir, kan disse dagene overføres til neste år hvis du ikke får avviklet dem.

Etter en lovendring i 2008 er det ikke lenger adgang til å avtale at ferie som ikke er avviklet, skal utbetales i stedet.  Konsekvensen av dette er at all ferie som ikke er avviklet, skal overføres til det påfølgende ferieår, selv om dette i praksis skulle overstige det antallet dager det er lov til å overføre etter avtale.

Etter lovendring som trådte i kraft 1. juli 2014 gjelder det nå uansett årsak til at ferien ikke er avviklet. Tidligere var det gjort unntak for arbeidstakere som ikke fikk avviklet sin ferie på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon i ferieåret, men denne unntaksadgangen er nå fjernet.

Det er lagt til grunn at forbudet mot utbetaling av uavviklet ferie bare gjelder ferie etter ferieloven. Feriefritid som følger avtale kan man dermed fortsatt avtale utbetaling av i stedet for overføring.

Adgangen til å ta ut forskuddsferie er nå begrenset til 12 virkedager. Det er med andre ord nå bare adgang til å ta inntil to ukers ferie på forskudd.

Ferieavvikling og foreldrepermisjon

Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke, legge ferien i den tiden hvor du har betalt foreldrepermisjon. Du kan også kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Man kan likevel bli enige om dette, fordi mange finner det praktisk å skjøte på omsorgspermisjonen med ferie. Permisjonen blir da avbrutt mens du avvikler ferie, og begynner å løpe igjen når ferien er over.

Ferieavvikling i oppsigelsestid

Hvis du blir sagt opp kan ikke arbeidsgiver kreve at du avvikler ferie i oppsigelsestid, med mindre du har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer. Har du tre måneders oppsigelsestid, kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestiden, men her er det viktig å huske på at du har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at du som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie. Arbeidsgiver står med andre ord ikke fritt til å legge ferie i oppsigelsestid selv om du har tre måneders oppsigelsestid. Hvis du selv sier opp, kan du kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden dersom det ellers ikke vil bli tid til å avvikle ferien i hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp etter 15. august, kan du likevel ikke kreve å få avviklet ferien før 30. september.

Hva skjer med feriepengene når du slutter i jobben

Hvis du slutter har du krav på at opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den delen av kravet som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales første vanlige lønningsdag etter fratreden. Hvis du får feriepengene utbetalt i opptjeningsåret, blir det beregnet skatt av det. Du kan imidlertid be om at utbetalingen utsettes til januar måned året etter, hvis du ikke ønsker å betale forskuddsskatt av utbetalingen.

Sist oppdatert: 20. juni 2016