Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

Lønnsoppgjøret i kommunene

Tekna jobber for at vi skal ha verdens beste offentlige sektor. Da trenger vi høy kompetanse i kommunene.

Lang og høy utdannelse må også lønne seg

– Lang og høy utdannelse må også lønne seg i kommunal sektor. Tekna jobber for at din kompetanse skal lønne seg i kommunene, sier Sonia Monfort Rodelé,  forhandligsjef i Tekna kommune.

KS – området

Kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide bedrifter. 

De sentrale forhandlingene foregår mellom KS og hovedsammenslutningene hvor Tekna er representert gjennom sin hovedsammenslutning, Akademikerne kommune. Avtaleverket og den økonomiske rammen for oppgjøret for medlemmer som er plassert i kapittel 4 (i all hovedsak lærerne) forhandles sentralt. Av og til forhandles det fram en lokal pott til fordeling lokalt i virksomhetene. Forhandlingsfrist er 1. mai hvert år. 

Tekna er representert ved forhandlingene via Akademikerne i kommunal sektor. Utvalget i Akademikerne Kommune kan vedta å akseptere ett oppgjør, og vedta at man går til streik. Det samme kan Tekna. Hver forening kan altså velge å gå ut i streik alene.

Oslo Kommune

De sentrale forhandlingene foregår mellom Oslo kommune og hovedsammenslutningene hvor Tekna er representert gjennom sin hovedsammenslutning, Akademikerne kommune. Avtaleverket og den økonomiske rammen for oppgjøret forhandles sentralt. Forhandlingsfrist er 1. mai hvert år.  

Tekna er representert ved forhandlingene via Akademikerne i kommunal sektor. Utvalget i Akademikerne Kommune kan vedta å akseptere ett oppgjør, og vedta at man går til streik. Det samme kan Tekna. Hver forening kan altså velge å gå ut i streik alene.

Annet hvert år har partene i tariffavtalene såkalte hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjøret er hele avtalen oppe til forhandling og revisjon, i tillegg til økonomi. Det er i disse årene man ser på innholdet i tariffavtalene. I mellomoppgjørene er det kun økonomi man forhandler om.  I forbindelse med forhandling av tariffavtaler har arbeidstakersiden mulighet til å gå ut i streik.  

Før hvert tariffoppgjør forbereder forhandlingsutvalgene seg for en mulig streik. Det er egne, sentrale konfliktberedskapsutvalg som gjennomfører forberedelsene og beredskap for forhandlingsutvalgene. De arbeider gjennom hele året, og lager forslag til streikeuttak i god tid før oppgjørene. Det er forhandlingsutvalget som vedtar det endelige streikeuttaket.  

På hvert uttakssted blir det opprettet lokale konfliktberedskapsutvalg. Det lokale utvalget hjelper til med at navnelister for deres virksomhet blir riktig.  Blir det streik, blir disse til lokale streikekomiteer som skal organisere det praktiske rundt streik i sin virksomhet.  

Ord og utrykk i lønnsforhandlinger

Høres gresk ut når man snakker om lønnsforhandlinger og lønnsoppgjøret? Slapp av du er ikke den eneste som er usikker på hva glidning og overheng egentlig betyr. 

Fjellklatrer henger under et overheng.

Gjennomslag og innflytelse gjennom Akademikerne

Akademikerne er en hovedorganisasjon for personer med utdannelse på mastergradsnivå eller mer. 

Grønn farge: Forhandlinger Gul farge: Mekling - en fase som kan lede til streik eller enighet Rød farge: Streik

Fredsplikt

(før tidslinjen begynner): Det er ikke tillatt å streike for å oppnå endringer i en tariffavtale i den perioden tariffavtalen gjelder for. Det er kun mulig å streike når en tariffavtale er sagt opp, eller opphørt. Dette kaller vi fredsplikt. 

Forhandlinger (Grønn farge)

Forhandlingsstart

Forhandlingsenighet: Arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden er enige om et forhandlingsresultat. Det skrives protokoll fra forhandlingene, og resultatet kan offentliggjøres.

Forhandlingsbrudd: Arbeidsgiver og arbeidstaker blir ikke enige om et forhandlingsresultat, og det foreligger brudd i forhandlingene.

Mekling: (Orange farge)

Meklingsstart: Når forhandlinger ikke fører frem, krever loven av partene forsøker mekling. Ingen kan gå til streik før mekling er forsøkt. Meklingen foretas av Riksmekleren. Meklingen er en lukket prosess mellom partene, og det informeres lite fra meklingen før det foreligger et resultat.

  • Riksmekler: Riksmekleren er en uavhengig institusjon som skal mekle mellom partene i arbeidslivet. Meklerens oppgave er å at uenigheter i tariffoppgjør ikke skal ende i streik eller lockout.

Plassoppsigelse: Plassoppsigelse er et varsel om at det kan bli streik hvis partene ikke blir enige i meklingen. Den må leveres til partene og til Riksmekler senest 14 dager før iverksetting av streiken.

Plassfratredelse: Plassfratredelse er et varsel som angir hvem som blir tatt ut i en eventuell streik. Det er på dette tidspunktet man leverer konkrete navnelister.  Det er lovregulert 4 dagers frist fra navnelister er levert til de konkrete personene kan streike. Fristen gjelder også ved fremtidige opptrappinger av streiken.  På dette tidspunktet tiltar konfliktberedskapen, og medlemmer som skal streike i det aktuelle uttaket får vite det.

STREIK: (rød farge)

Tvungen lønnsnemnd: Myndighetene kan avslutte en konflikt ved å bruke tvungen lønnsnemnd. Streikeretten er vernet av både norsk lov og internasjonale konvensjoner. Tvungen lønnsnemnd kan derfor bare brukes når konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).  Det er Stortinget som vedtar at tvungen lønnsnemnd skal brukes, gjennom et eget lovvedtak.  

Frivilling lønnsnemnd: Tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. For eksempel fordi de ser at de ikke kommer til noen løsning selv etter mekling. Rikslønnsnemnda avsier endeligavgjørelse.