Lønnsoppgjøret i kommunene
Tekna jobber for at vi skal ha verdens beste offentlige sektor. Da trenger vi høy kompetanse i kommunene.
Lang og høy utdannelse må også lønne seg
– Lang og høy utdannelse må også lønne seg i kommunal sektor. Tekna jobber for at din kompetanse skal lønne seg i kommunene, sier Sonia Monfort Roedelé, forhandlingsjef i Tekna kommune.
Lang og høy utdannelse må også lønne seg
– Lang og høy utdannelse må også lønne seg i kommunal sektor. Tekna jobber for at din kompetanse skal lønne seg i kommunene, sier Sonia Monfort Roedelé, forhandlingsjef i Tekna kommune.
Vil ha reallønnsvekst
Arbeidsmarkedet er svært godt for Teknas medlemmer, og lønn må brukes mer lokalt om de skal klare å holde på våre medlemmer i konkurransen med privat sektor.
Gjennomslag og innflytelse gjennom Akademikerne
Akademikerne er en hovedorganisasjon for personer med utdannelse på mastergradsnivå eller mer.
Ord og utrykk i lønnsforhandlinger
Høres gresk ut når man snakker om lønnsforhandlinger og lønnsoppgjøret? Slapp av du er ikke den eneste som er usikker på hva glidning og overheng egentlig betyr.
Dette er KS – området
Kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide bedrifter inngår i det såkalte KS-området.
De sentrale forhandlingene skjer mellom KS og hovedsammenslutningene, hvor Tekna er representert gjennom sin hovedsammenslutning, Akademikerne kommune.
Avtaleverket og den økonomiske rammen for oppgjøret for medlemmer som er plassert i kapittel 4 (i all hovedsak lærerne) forhandles sentralt. Av og til forhandles det fram en lokal pott til fordeling lokalt i virksomhetene. Forhandlingsfrist er 1. mai hvert år.
Tekna er representert ved forhandlingene via Akademikerne i kommunal sektor. Utvalget i Akademikerne Kommune kan vedta å akseptere ett oppgjør, og vedta at man går til streik. Det samme kan Tekna. Hver forening kan altså velge å gå ut i streik alene.
Annet hvert år har partene i tariffavtalene såkalte hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjøret er hele avtalen oppe til forhandling i tillegg til lønn. Det er i disse årene man ser på innholdet i tariffavtalene.
I mellomoppgjørene er det kun lønn man forhandler om. I forbindelse med forhandling av tariffavtaler har arbeidstakersiden mulighet til å gå ut i streik.
Før hvert tariffoppgjør forbereder forhandlingsutvalgene på en mulig streik. Det er egne, sentrale konfliktberedskapsutvalg som gjennomfører forberedelsene og beredskap for forhandlingsutvalgene. De arbeider gjennom hele året, og lager forslag til streikeuttak i god tid før oppgjørene. Det er forhandlingsutvalget som vedtar det endelige streikeuttaket.
På hvert uttakssted blir det opprettet lokale konfliktberedskapsutvalg. Det lokale utvalget hjelper til med at navnelister for deres virksomhet blir riktig. Blir det streik, blir disse til lokale streikekomiteer som skal organisere det praktiske rundt streik i sin virksomhet.
