Når får du lønnstillegg?

Det er ikke alltid du får gjort det nødvendige arbeidet innenfor den vanlige arbeidstiden din. Noen ganger må en rapport leveres tidlig på morgenen og krever kveldsarbeid dagen før. Andre ganger passer det kun for alle å ha møtet på kveldstid.

Av og til er arbeidet du utfører særlig risikofylt eller farlig, og du kan ha krav på tillegg i lønn for denne typen arbeid også.

Når har du egentlig krav på tillegg i lønn, og hvor mye ekstra skal du egentlig ha?

Hva er et ubekvemtillegg?

Et ubekvemtillegg er en ekstra betaling som gis til arbeidstakere som jobber på andre tider enn det som er regulert i arbeidsavtalen. Dette er typisk arbeid på mindre gunstige tidspunkt på døgnet - som for eksempel kvelder, netter, søndager eller helligdager. Arbeid på disse tidene kompenseres gjerne med det vi kaller ubekvemstillegg.

Tillegget skal kompensere for ulempene ved å arbeide på slike tider.

Les også: Er lønnen din hemmelig?

Hvor finner du bestemmelser om ubekvemstillegg?

Ubekvemstillegg er lite regulert i lovgivningen. Kun arbeidsmiljølovens § 10-6 (11) og lov om 1. og 17. mai, regulerer rett til overtidsbetaling/tillegg i lønn når arbeidstaker blir pålagt arbeid utover alminnelig arbeidstid eller må jobbe på 1. eller 17. mai.

I offentlig sektor er retten til ubekvemstillegg regulert i tariffavtaler. Dette i motsetning til i privat sektor, der ubekvemstillegg kun tidvis er regulert i lokale tariffavtaler (særavtaler). Ellers så er gjerne ubekvemstillegg regulert i den enkeltes arbeidsavtale eller i bedriftens personalhåndbok.

Lønnstillegg i kommunal sektor:

Etter tariffavtalene i kommunal sektor er arbeid mellom klokken 17.00 og 06.00 kvelds- og nattarbeid.

– De som jobber på disse tidene skal etter tariffavtalen ha et tillegg på minst 32 kroner per arbeidet time. Det kan etter drøftinger lokalt fastsettes ulike satser for tillegget, så du må sjekke om dere har noen lokale regler som avviker fra tariffen, sier Christel Kirkøen, juridisk rådgiver for kommunal sektor.

Lørdags- og søndagsarbeid er arbeid fra lørdag klokken 00.00 til søndag klokken 23.59.

– De som jobber fast dagtid skal etter tariffavtalen ha et tillegg på minst 22 prosent når det jobbes på disse tidene. Tillegget skal ikke være lavere enn minst 70 kroner per arbeidet time. Det kan etter drøftinger lokalt fastsettes ulike satser for tillegget, så du må sjekke om dere har noen lokale regler som avviker fra tariffavtalen.

Helge- og høytidsarbeid er arbeid mellom midnatt og 23.59 på helge- og høytidsdager. Det gjelder også påskeaften og mellom klokka 12.00 og 23.59 onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften.

– De som jobber på disse tidene, skal etter tariffavtalen ha et tillegg på 1 1/3 timelønn per arbeidet time, sier hun.

Les også: Det er 7 ting du ikke må finne på å gjøre i lønnssamtalen

Lønnstillegg i statlig sektor:

Tariffavtalene i statlig sektor definerer hva som er ubekvemme arbeidstider, og dermed når du får tillegg. Merk at du ikke nødvendigvis har rett på disse tilleggene hvis du jobber fleksitid i disse tidsrommene.

Nattarbeid defineres som arbeid mellom klokken 20.00 og klokken 06.00 i statlig sektor. Her utbetales et tillegg hver klokketime som svarer til 45 prosent av timelønnen. Tillegget utbetales i tillegg til godtgjørelse for helge- og høytidsdager.

– For arbeid mellom klokken 06.00 og klokken 07.00, samt mellom klokken 17.00 og 20.00 på dagene i ukedagene, utbetales 25 kroner i ubekvemstillegg per arbeidet time, sier Alina Paul, som er juridisk rådgiver for stat og kommune.

Lørdags- og søndagsarbeid er arbeid fra lørdag klokken 00.00 til søndag kl. 23.59. Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på 65 kroner per arbeidet klokketime.

Kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager i statlig sektor:

I hovedtariffavtalen er disse dagene definert som helge- og høytidsdager: 1. og 17. mai samt nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag er fridager.

– Arbeid på slike dager (ikke overtid) godtgjøres med timelønn tillagt 100 prosent, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid. Fritiden skal eventuelt svare til det dobbelte av antall arbeidede timer på nevnte dager. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til godtgjørelse for natt-, lørdags- og søndagsarbeid.

I den utstrekning tjenstlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra klokken 12.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften.

– Dersom dette ikke lar seg gjøre av hensyn til tjenesten, utbetales arbeidstakeren timelønn tillagt 100 prosent. Kompensasjon etter dette punkt kommer i tillegg til kompensasjon for natt-, lørdag- og søndagsarbeid. Eventuelle overtidstillegg kommer oppå disse tilleggene, sier hun.

Man kan få tillegg for nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid og helge- og høytidsdager oppå hverandre i statlig sektor.

– Må man selv passe på at man får riktig?

– Både i kommunal og statlig sektor antar vi at timeføringssystemene beregner disse tilleggene automatisk, når man fører arbeidstid, sier Paul.

Les også: Det er minst 10 ting du kan forhandle om som ikke er lønn

Lønnstillegg i privat sektor:

– De eneste lønnstilleggene som er regulert i lov er overtidstillegget etter arbeidsmiljøloven på minst 40 prosent, og tillegg for arbeid på 1. og 17. mai etter lov om 1. og 17. mai.

Det forteller Tine Mjølsnes, juridisk rådgiver i privat sektor.

– Dersom en ansatt må arbeide 1. eller 17. mai, skal vedkommende ha et tillegg som for arbeid på søndager. Er det ikke fastsatt noe tillegg for søndager i virksomheten, skal det utbetales et tillegg pr. time på minst 50 prosent av gjennomsnittslønnen til vedkommende.

– De fleste som har regulert ubekvemstillegg i privat sektor har ofte et nivå på tillegget som tilsvarer det i offentlig sektor. Offentlig sektors tariffavtaler skaper gjerne en norm på ubekvemtilleggenes størrelse i privat sektor, men størrelsen vil likevel variere fra bransje til bransje og fra bedrift til bedrift, sier hun.

Eksempelvis vil mange private virksomheter betale et overtidstillegg på henholdsvis 50 og 100 prosent, likt det som er regulert i offentlig sektor.

– Det er som nevnt ulik praktisering av lønnstillegg i privat sektor. Avhengig av bedriftens økonomiske bæreevne, hvor konkurranseutsatt bedriften er og så videre, vil lønnsvilkårene være ulike. Men innenfor de ulike bransjene utvikler det seg ofte likeartede tillegg og nivå på tilleggene, sier Mjølsnes.

«Kvelds- og nattillegg» er, som nevnt ikke alltid regulert i den enkelte bedrift. Der dette faktisk er regulert, følger en som oftest også offentlig sektors virkningstidspunkt for tillegget. Det vil si at du eksempelvis kan ha rett på «nattillegg» etter klokken 20, selv om arbeidsmiljøloven definerer «nattarbeid» som arbeid etter klokken 21.

– Helge- og helligdagstillegg kommer som et overtidstillegg, dersom du jobber utover alminnelig arbeidstid. Annet tillegg (ubekvemstillegg) er altså ikke noe ansatte uten videre har rett på. Arbeidsgivere har likevel ofte en interesse i å gi slike tillegg for å motivere og honorere arbeidstakere som påtar seg å jobbe på ugunstige tider.

– Må lønnstilleggene spesifiseres i arbeidskontrakten?

– Ja, i utgangspunktet må det spesifiseres i arbeidsavtalen. Det følger av arbeidsmiljøloven §14-6 (1) bokstav i) at arbeidsavtalen skal inneholde «alle tillegg og andre godtgjørelser som ikke inngår i avtalt lønn». Alternativt kan arbeidsavtalen henvise til en lokal tariffavtale som regulerer tillegget.

– Kan man få flere lønnstillegg oppå hverandre?

– Utgangspunktet er at et hvert ubekvemstillegg skal regulere et spesielt forhold ved arbeidet, enten det er spesielt risikofylt eller innebærer en ulempe i form av at en ikke kan tilbringe tid med venner og familie. De fleste arbeidsgivere vil forsøke å presisere hva og hvilke situasjoner som utløser et tillegg i lønn.

– Dersom arbeidet medfører flere ulemper, kan dette utløse flere tillegg «oppå» hverandre, sier Mjølsnes.

---