Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Foto: Statens kartverk

Bauta for Statens kartverk

Publisert: 25. aug. 2023

Bautaen er reist i 2023 for å hedre Statens kartverk for fremragende oppmåling, kartlegging og anvendt teknologi til beste for land og folk gjennom 250 år.

Kartverket er en moderne teknologibedrift med mottoet «Med kart skal landet bygges» og har ligget langt fremme på sitt fagområde helt siden starten i 1773. De er den eldste teknisk etat i Norge som fortsatt er i drift. Statens kartverk er et resultat av sammenslåing av Norges geografiske oppmåling, fylkeskartkontorene og Sjøkartverket i 1986.

Allerede på 1600-tallet ble det tatt initiativ til en systematisk kartlegging av Norge, men først med etableringa av Norges Grændsers Opmaaling kom dette arbeidet inn i faste former. Størst behov for kart på 1700-tallet hadde bergverkene og militærvesenet, og på Bergseminaret på Kongsberg, der sølvverket hadde vært i drift siden 1624, var karttegning ett av fagene.

Det var de urolige tidene og den militære interessen for å kjenne forholda langs svenskegrensa, som var bakgrunnen for at det dansk-norske forsvaret startet kartlegginga i Norge.

De første topografiske karta i Norge hadde flaggstanga på Kongsvinger festning, som den gangen var et svært viktig militært anlegg, som sitt utgangspunkt.

I dag er observatoriet i Greenwich i London utgangspunkt også for norske kart.

Før de kunne gå i gang med selve kartarbeidet, måtte de måle opp såkalte trigonometriske punkt i et koordinatsystem ute i naturen. Punktene lå gjerne på høyder med god utsikt. Ved å måle vinklene mellom punktene ved hjelp av teodolitt (på bildet), kunne man bygge et nett av trekanter. Hele landet ble målt opp i trekanter. I dette nettet og ved hjelp av målebord kunne alle objekter få sin plassering på kartet.

Utover på 1900-tallet ble målebordene erstattet med flyfoto. Midt på 1980-tallet er Kartverket på full fart inn i datareproduksjonen, og sent på 80-tallet er reproduksjons-systemet Scitex i funksjon og dermed ligger veien åpen for at firefargesystemet også kan brukes i kartreproduksjonen.

Siden 80-tallet har Kartverket fulgt tett opp de muligheter som digitaliseringen har gitt oss og deres leveranser i dag er:

  • Nasjonalt geodetisk grunnlag: Kartverket har ansvar for stedfestingsgrunnlaget som kart- og oppmålingsarbeidene i Norge bygger på
  • Kartverket produserer og forvalter nasjonale digitale kartserier (land- og sjøkart)
  • Tinglysing i fast eiendom og andeler i borettslag
  • Eiendomsinformasjon: Kartverket drifter de nasjonale registrene for offentlig eiendomsinformasjon (matrikkelen og grunnboka)
  • Forvalter det nasjonale stedsnavnregisteret
  • Forvalter nasjonale standarder for kart og geografisk informasjon
  • Driver tjenester som gir nøyaktig, satellittbasert posisjon
  • Drifter den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar
  • Har ansvar for detaljerte høyde og dybdedata

I tillegg til omfattende nasjonale oppgaver er Kartverket i dag også involvert i mange internasjonale aktiviteter og internasjonalt utviklingssamarbeid knyttet til land- og hydrografisk kartlegging, geodesi, eiendomsregistrering og kapasitetsbygging.

Kartverket driver utviklingsarbeid i 12 land med prosjekter som svarer på FNs bærekraftsmål. Det handler om eiendomsrett, matrikkeloppmåling, internasjonal sjøsikkerhet, forebygge naturkatastrofer og distribusjon av geografiske data til folk og interessenter.

Les mer på Kartverkets historiesider

Les mer om kart på Store norske leksikon

Les også