Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mann som står i glassgate

– I flere år har vi stått med lua i hånda i lønnsforhandlingene. Det vil ikke skje i år, varsler realfaglektor og Tekna-tillitsvalgte i Viken fylkeskommune Åsmund Hanevik.

– Nå må lektorlønna opp!

– Etter flere år med reallønnsnedgang, trenger vi et godt oppgjør i år, men enda viktigere på sikt er at vi får endret modellen for lønnsoppgjørene til lektorene. Det sier realfaglektor og Tekna-tillitsvalgt Åsmund Hanevik.

Lik lønn er ikke rettferdig! Ulik kompetanse vil være ulikt ettertraktet, og lønn brukes for å rekruttere og beholde kompetanse. Slik er det på de fleste områder i samfunnet, og burde også være det for lærere og lektorer. Det sier Åsmund Hanevik som er realfaglektor på Sandvika videregående skole, og 70 prosent frikjøpt som Teknas hovedtillitsvalgte i Viken fylkeskommune.

Arbeidsgiver tekkes de største

Hanevik er en de 220 lektorene som Tekna organiserer i Viken, og en av de som etter hvert er ganske utålmodig etter å få en endring i den sentralt styrte lønnsmodellen. Mens lokal kollektiv lønnsdannelse ble innført for kommunalt ansatte i 2002, gjelder fortsatt den sentralt styrte modellen for alle lærere og lektorer i Norge, og for alle kommunalt ansatte i Oslo kommune.

Forhandlingene foregår i disse dager mellom Akademikerne og Kommunenes sentralforbund (KS) der lektorenes lønn blir forhandlet fram av Akademikerne.  Det gjelder både lektorene som er organisert i Tekna og i Norsk Lektorlag.

Fordi Utdanningsforbundet med 180 000 medlemmer (de fleste innen barnehage og grunnskole) og Unio med 380 000 medlemmer (universitets- og høyskoleutdannede inkludert sykepleiere) er så store, styrer de mye av hvordan lønnsdannelsen skjer i de pedagogiske yrkene.

Hittil har Utdanningsforbundet stått for sentrale opplegg der alle lærergrupper får det samme prosentvise tillegget med en modell basert på garantilønn, lønnstrinn og tillegg etter hvor mange år du har jobbet.

– Fra arbeidsgivers side blir det enklest å tekkes de som er flest. Det blir minst bråk av det, sier Åsmund Hanevik.

Les mer om Teknas fagnettverk for realfagslærere

Ingen lønnsutvikling etter 16 år

– Etter 16 år når lærere og lektorer toppen av lønnsstigen. I praksis har lektorene allerede i 40-årsalderen ingen utsikter til videre konkurransedyktig lønnsutvikling resten av yrkeslivet. Da kan en lektor ligge et sted mellom 650 000 og 700 000 kroner i årslønn, opplyser Hanevik.

– I hvert eneste lønnsoppgjør jobber vi for å avvikle det gammeldagse sentrale lønnssystemet, som fordeler hele lønnspotten jevnt utover uansett hvilken type lærer du er, hvilken kompetanse du har og hvilken ressurs du er på akkurat din arbeidsplass, sier Åsmund Hanevik.

Han sier at det er en vanskelig kamp å få til et skifte bort fra den sentralt styrte modellen til lokale kollektive lønnsforhandlinger, men håper dette vil skje med tiden.

– Der ligger nøkkelen for å heve lønnsnivået til realfaglektorene, og få økt rekrutteringen og redusert kompetanseflukten fra skolen.

Sakker akterut

Han jobber for å fremme det Tekna mener er den beste modellen, nemlig at det mest rettferdige og det beste for samfunnet er å innføre lokale kollektive lønnsforhandlinger. Da kan arbeidsgiver på den enkelte skole fastsette lønna til den enkelte ut fra kriterier og en samlet ramme som de har forhandlet frem med fagforeningene lokalt.

– Ofte blir Tekna møtt med at vi vil ha individuelle forhandlinger, men det er helt feil. Vi vil at de tillitsvalgte lokalt skal forhandle på vegne av medlemmene, det er per definisjon kollektive forhandlinger.

– År etter år ser vi hvordan det gamle lønnssystemet fører til et større og større gap i lønnsutviklingen i forhold til privat sektor, og i forhold til andre høyt utdannede kommunalt ansatte. Med unntak av et par år har lønnsoppgjørene de siste 20 årene vært svake for lektorene.

Ifølge NTB (ref: Frifagbevegelse 23. mars 2021) som har gått gjennom lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå fra 2015 til 2020, har lærere og lektorer kommet dårligst ut de siste fem lønnsoppgjørene. Både i 2020, 2018 og 2016 fikk begge disse gruppene en reallønnsnedgang, der den prosentvise lønnsøkningen var mindre enn prisveksten.

– Vi har stått med lua i hånda de siste årene, og sakker akterut. Det er ikke noen tvil om at oppgjørene har vært lave prosentvis, sier Hanevik. Han mener det er triksing med tall når noen hevder at lektorene har hatt bedre lønnsutvikling enn frontfaget.

Nyutdannede lektorer ettertraktet i konsulentbransjen

– Konsekvensene ser vi nå. De unge, nyutdannede lektorene har ofte tilegnet seg gode IKT-kunnskaper, og forsvinner ut av skoleverket og inn i det private næringslivet. Det blir vanskelig både å rekruttere til lektorjobber og å holde på kompetansen i skolen. Noen lektorutdannede innen realfag rekker faktisk aldri å begynne i skolen fordi konsulentbransjen plukker dem opp. Dette har jeg flere eksempler på.

– Dessuten har vi dem som skolen har klart å rekruttere fra næringslivet, med verdifull erfaring og kompetanse og som har en indre motivasjon til å jobbe som lærere, men der lønnsgapet etter hvert blir så stort, at de går tilbake til privat sektor etter bare få år.

Hanevik opplyser at de akademikergruppene som har innført lokale kollektive lønnsforhandlinger (eks sivilingeniører i tekniske etater i landets kommuner) har hatt en bedre og mer rettferdig lønnsutvikling enn de som fortsatt får oppgjør etter den gamle sentrale modellen. For de som kjenner systemet dreier det seg om å gå fra lønnskapittel 4 og over til kapittel 5.

– Lokal kollektiv lønnsdannelse vil gi en bedre lønnsutvikling over tid enn om alle på ulike skoler får det samme sentralt bestemte prosentvise tillegget.

Trenger et godt oppgjør i år

Forhandlingsleder for Tekna kommune, Sonia Monfort Roedelé.

Forhandlingsleder for Tekna kommune, Sonia Monfort Roedelé sier at sentrale lønnsfastsettelser gjennom kapittel 4 ikke belønner lektorer ut fra utdanning, ansvar, innsats, kunnskap og kompetanse. Lønnstabellen gir et svært negativt signal om forventet lønnsutvikling for lektorer sammenlignet med arbeidsmarkedet ellers for høyt utdannede. Utdanning lønner seg minst i offentlig sektor og minst i undervisningssektoren, og forskjellene øker, sier hun.

– Vi trenger et godt oppgjør, men enda viktigere på sikt er at vi får endret modellen for lønnsoppgjørene til lektorene, sier Åsmund Hanevik.

Han er ikke i tvil om at det vil lønne seg for samfunnet å øke lønna til lektorene.

– Å få inn og beholde de motiverte og faglig sterke realfagslektorene vil bidra til at flere elever søker seg til realfaglige studier, der de blir sivilingeniører og teknologer som samfunnet trenger i stort monn for å utvikle smarte og bærekraftige samfunn i fremtiden, hevder Åsmund Hanevik.

Han mener samfunnet ville fått igjen i bøtter og spann for å heve lønnsnivået for lektorene.

Les mer om lønnsoppgjøret i kommunene

Idealisme og realisme

– Vi har en fantastisk spennende jobb, men vi kan ikke bare basere oss på at folk vil jobbe i skolen av idealistiske grunner. Som andre grupper i samfunnet merker vi godt at alt blir dyrere som strøm, drivstoffpriser og høyere renteutgifter. Når kompetansen tilsier at vi som har høyere utdanning kan få en bedre betalt jobb i det private, er det ikke så rart at mange av oss velger oss bort fra skolen. Det vil samfunnet tape på i det lange løp, mener Åsmund Hanevik.