Tekna inviterte (f.v) kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), Marit Knutsdatter Strand (Sp), Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) til debatt om den nye fullføringsreformen i videregående skole.
Det ble en frisk debatt om timefordeling, fagfornyelse og eksamensformer da Tekna inviterte kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), Torstein Tvedt Solberg (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Marit Knutsdatter Strand (Sp) og viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo til debatt om den nye fullføringsreformen i videregående skole.
Noe av det viktigste Tekna jobber med, er å få unge til å velge teknisk- naturvitenskapelige utdanninger. En god skole er en forutsetning for dette – en tverrfaglig og kreativ skole, der elevene lærer å forstå naturen gjennom en tydelig realfagsprofil, sa president i Tekna Lars Olav Grøvik, da han åpnet Skolepolitisk debatt i regi av Tekna.
Regjeringen la ved påsketider i år fram forslag til en fullføringsreform, og forslaget ble behandlet i Stortinget i sommer. Det har vært bred politisk enighet om målet at alle elever i videregående skole skal få bedre muligheter til å komme seg gjennom og få bestått vitnemål, noe som er en god forutsetning for å komme seg inn i arbeidslivet. Ifølge Statistisk Sentralbyrå mister over 5000 elever retten til videregående opplæring hvert år fordi de ikke greier å fullføre innen tre år. Nå fjernes tidsbegrensingen på å fullføre.
Se opptaket av Teknas skolepolitiske debatt.
Debatten om andre deler av reformen går imidlertid videre. Det handler om timefordeling mellom fag, valgfrihet, innføring av nye fag, vurderingsformer og eksamen. Her har realfaglærerne i Tekna engasjert seg spesielt, og Tekna Realfaglærerne tok initiativet til den skolepolitiske debatten som ble ledet av politisk journalist Aslak Bonde.
Tekna har særlig engasjert seg i saken om nye eksamensformer i matematikk, og er glad for at man gikk bort fra det opprinnelige forslaget om en ren digital eksamen der man ikke kunne se hvordan elevene resonnerte matematisk.
– Vi er opptatt av at det må skje en mest mulig lik og rettferdig vurdering, sa Tekna-president Grøvik.
Les også Mattelærere fortviler over nye eksamensform
Les også Utdanningsdirektoratet snur om todelt eksamen
– Med den nye reformen får alle en reell mulighet til å fullføre og bestå, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V). Hun deltok i Tekna-debatten sammen med Torstein Tvedt Solberg (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Marit Knutsdatter Strand (Sp) og viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo.
Ifølge Guri Melby vil mange elever som ikke lykkes med å bestå fag på første forsøk kunne fullføre hvis de får en ny sjanse, litt bedre tid og mer hjelp fra skolen.
Med debatten ønsket Tekna også å se nærmere på innholdet i reformen. Reformen peker nemlig på at elever er for dårlig studieforberedt, og at elevene mangler teknologi-/digitalkompetanse.
Viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo utrykte bekymring for hvor godt forberedt de nye studentene som kommer fra videregående skole er til å studere. Han sa at mange som kommer er faglig usikre, og at studentmassen spriker veldig i forutsetninger, og hvor godt forberedt og motivert de er. Ifølge han har også universitetet et frafallsproblem.
– Vi er redde for at en fullføringsreform skal gjøre at elvene blir for spisset når de kommer til universitetet. Det går mot et større behov for tverrfaglighet i samfunnet, og vi ønsker oss elever som i tillegg til basisfagene matte, norsk og engelsk også har bredere fagbakgrunn med mer språk, historie og samfunnsfag, sa Stensaker.
Både Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Marit Knutsdatter Strand (Sp) var glad for reformen, men kritiserte Melbye for at arbeidet særlig med eksamensformer tar for lang tid og at fagmiljøene ikke er involvert i stor nok grad. Torstein Tvedt Solberg (Ap) sa blant annet at han var glad Stortinget fikk stoppet et dramatisk kutt i fellesfagene og fikk stoppet forslaget om et fremtidsfag. Han var glad for at det nå legges opp til en god gjennomgang av timefordeling og fag fremover.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) var spesielt opptatt av det som går på vurdering og testing i videregående skole, timefordeling og læremidler.
– Det kommer nye læreplaner, og da er det en forutsetning at kvaliteten og rammene ellers i skolen kan følge opp det, slik at elevene faktisk får dybdelæring og vilkår til å kunne fullføre. Det kan være vanskelig å definere hva som menes med å være studieforberedt. I hovedsak kan det være skriving, lesing, regning, kildekritikk, og ikke minst digitale ferdigheter og forståelse, sa hun.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) uttrykte stor tilfredshet med reformen, og mente at reformen skal gi mindre stoff- og tematrengsel i norsk skole. Sammen med Guri Melby (V) tilbakeviste hun kritikken fra Tvedt Solberg om for få timer til fellesfag.
– Nå skal det rulles ut en stor fagfornyelse i den videregående skolen. Den store diskusjonen fremover blir hvordan du både skal sikre fordypning, samtidig faglig bredde og allmenndannelse, sa hun.
Det har også blitt diskutert om programmering skal være et eget fag eller bygges inn i andre fag, og behov for kompetanseheving for lærere fremover.
Aslak Bonde spurte om det er en kollektiv politisk svikt at man ikke har klart å få til nye vurderingsformer, og pekte på at mange lærerne er frustrerte fordi vurderingsformer gir dem en viktig pekepinn for hva de skal lære elevene.
– Å modernisere en vurderings- og eksamensform er krevende og mange har sterke meninger om dette. Vi skal ikke endevende alt, og vi skal ha med oss skolesektoren, og ta den tid som trengs. Reformen skal gjennomføres over ti år, minte Guri Melby om.
Hun opplyste at det nå er satt ned en referansegruppe som skal gå gjennom og jobbe med det nasjonale kvalitetsvurderingsarbeidet i skolen.
Målet med fullføringsreformen er at alle skal med og alle har rett til tilpasset opplæring. Men at ikke alle bør velge studiespesialisering på videregående, var alle politikerne enige om.
– Vi trenger masse folk i de yrkesfag fremover. Flere fleksible utdanningsløp er bra. Det å ta et fagbrev stenger for eksempel ingen veier om man ønsker å gå videre i en mer teoretisk retning senere, eller om han ønsker å ta studiespesialisering i løpet av to år i stedet for tre år.
