Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
2 smilende jenter

NTNU-studentene Maja og Maria sin søknad ga full pott i Teknas nye masterstipendordning.

De vant Teknas masterstipend på 50 000 kroner

Med masteroppgaver om overvannshåndtering og drikkevannsforsyning til en skole i Kenya, gikk Maja Kirkhus og Maria Brubak Melby helt til topps blant søkerne til Teknas nystiftende masterstipend.

Maja Kirkhus (26) og Maria Brubak Melby (23) er tildelt Teknas mastergradstipend 2021 på 50 000 kroner. Begge er studenter på Bygg og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. De fikk stipendet for oppgavene de skriver om overvannshåndtering og drikkevannsforsyning på Eco Moyo Education Centre i Kenya.

– Vi ble kjempeglade for at våre masteroppgaver blir belønnet med Tekna-stipendet, sier Maja og Maria. Fra tredje klasse i sivilingeniørstudiet har begge spesialisert seg i vann- og avløpsfag.

Les mer om Teknas nye masterstipendordning her.

Tok kontakt med Ingeniører uten grenser

De forteller at oppgavene deres kommer til å overlappe hverandre. Problemstillingene ble definert etter at de henvendte seg til Ingeniører uten grenser og fikk direkte kontakt med grunnlegger og daglig leder av Eco Moyo Center, Lindsay Sanner. Hun fortalte om utfordringer de har med overvann og drikkevannsforsyning ved skolen.

Skolesenteret Eco Moyo ligger et stykke utenfor Mombasa i Kenya. Det er stor fattigdom i området, og bare rundt 50 prosent av barn fullfører grunnskolen. Eco Moyo ønsker å øke kapasiteten på skolen og sørge for utdanning til flere barn i fremtiden, men sliter med erosjon på bygningsmassen på grunn av regntider med kraftige regnskyll.

Grunnen byggene står på er lite permeabel, og det skapes store flomdammer på tomten i regnperioder. Tilgangen på drikkevann og vann til sanitærforhold fra kommunen er i perioder også svært begrenset.

Skjermbilde fra nettsiden til Eco Moyo
Fra nettsiden til Eco Moyo Ecucation Centre som ligger nord for Mombasa i Kenya.

Hvordan unngå skade og flom

Maja og Maria forteller at oppgavene deres tar for seg ulike problemstillinger, men at de overlapper hverandre. Maja skal utarbeide en plan for å håndtere overvann slik at det hindrer erosjon og flom på skoleområdet. Maria har som mål å forbedre tilgangen på vann til drikke og sanitærforhold. Hun skal blant annet se på muligheten for infiltrasjon av regnvann ned i en brønn som per i dag har for dårlig vannkvalitet.

I første omgang vil de å analysere tomten, og finne ut hvordan systemene for drikkevann og lagring fungerer.

– Vi har etablert kontakt med rektoren på skolen som skal samle inn nedbørsdata for oss, og vi skal i så stor grad det lar seg gjøre etablere kontakt med samfunnet i Kilifi for å finne ut hvordan vannhåndteringen fungerer på området og hva som truer tilgangen på vann. Vi ønsker å utvikle et samarbeid med lokalsamfunnet for å få tilgang til god informasjon, slik at vi i størst mulig grad kan hjelpe med problemstillinger som er aktuelle.

Tre uker i Kenya

Sammen med fire andre studenter fra NTNU reiser de på et treukers opphold ved Eco Moyo i Kenya  fra slutten av februar for å gjøre nødvendige praktiske studier og målinger.

– Stipendpengene kommer godt med til gjennomføringen av prosjektet med utstyr til prøvetaking og analyser, forteller Maria. I tillegg får de bidrag fra Ingeniører uten grenser til reise og opphold.

– Vi ønsker å tilby løsninger som, ved suksess, kan benyttes av flere i liknende situasjoner i Afrika, sier de to.

Maja har lenge hatt en plan om å bruke utdanningen til arbeid i utviklingsland, og søkte på bygg- og miljøteknikk med dette for øyet. Da Maria søkte på bygg- og miljøteknikk, hadde hun sett for seg å jobbe med å bygge hus, men dreide fagvalgene over mot vannfag i tredjeklasse.

– Etter hvert har jeg blitt klar over hvor heldige vi er i Norge med tilgang på nok og godt vann, og jeg ville gjerne skrive en masteroppgave med et humanitært innhold, sier hun.

Oppfyller flere av FNs bærekraftmål

Teknas studentleder Erlend Hermansen opplyser at vinnernes søknad pekte seg spesielt ut blant mange gode søknader. Sammen med Sigurd Vildåsen i Teknas hovedstyre og Ida Marie Evensen fra Fagutvalget i Tekna, har han sittet i juryen som har vurdert alle søknadene.

Erlend Hermansen
Leder av Tekna student Erlend Hermansen satt i juryen

– Søknaden synliggjør på en god måte hvordan teknisk- og naturvitenskapelige utdanninger kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer. I tillegg viser studentene hvordan vi i Norge kan bruke vår kunnskap og kompetanse til å hjelpe i regioner der tilgang på rent vann er begrenset, heter det i juryens begrunnelse.

Enlend Hermansen opplyser at juryen har vektlagt hvordan oppgavene bidrar positivt til flere av FNs bærekraftmål som nr 1: Utrydde fattigdom, nr.2: Utrydde sult og nr. 6: Rent vann og gode sanitærforhold.

Berømmes for høye mål

Juryen berømmer også søkerne for at de setter seg høye mål og har en oppgavebeskrivelse som er velformulert og tydelig i hvordan de skal nå målene.

Vinnerne skriver at «en effektivisering av vannforbruk vil kunne være av stor betydning i Afrika, og være av global interesse for å nå FNs bærekraftmål.»

– Dette er store mål for en masteroppgave, synes juryen.

Juryen trekker også frem samarbeidet med Ingeniører Uten Grenser som et stort pluss, samt at de allerede etablerte samarbeidene legger til rette for at oppgavene vil bli gjennomført i henhold til planen.

Studentleder Erlend Hermansen forteller at juryen fikk inn mange søknader – flere veldig gode.

– Vi har derfor valgt å gi stipend til ytterligere to masteroppgaver – hver av dem med 10 000 kroner. De to som har fått disse stipendene er Elias Elfarri for sin oppgave om Fullstendig digital tvilling av et smarthus, og Marte Strømmen for sin oppgave om Effektene av mikroplast på genoverføring via naturlig transformasjon og hvordan biofilmer spiller en rolle.