Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kvinne i hvit frakk på lab

Marte Strømmen studerer bioteknologi ved Universitetet i Trømsø.

Bakterier på plast ga Tekna-stipend på 10 000 kroner

Marte Strømmen (23) skriver masteroppgave om hvordan bakterier koloniserer plastpartikler i vann, og hvordan de påvirker bakterienes evne til å ta opp gener som er antibiotikaresistente. Det ga henne Teknas masterstipend på 10 000 kroner.

Marte Strømmen som studerer bioteknologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) var en av mange Tekna-studenter som søkte på stipend fra Teknas nystiftede masterstipendordning høsten 2021.

Ifølge juryen som besto av Teknas studentleder Erlend Hermansen, medlem i Teknas hovedstyre Sigurd Sagen Vilåsen og medlem i Teknas fagutvalg Ida Maria Evensen, var søknaden fra Marte så god og interessant at den var en av to søknader som fortjente en premie på 10 000 kroner i stipend. Den andre var Elias Elfarri sin søknad til Digital tvilling av et smarthus.

Her kan du lese om Teknas masterstipendordning

Stipend gir nye muligheter

– Jeg syntes det er veldig fint at Tekna har opprettet stipendordningen som masterstudenter kan søke på, og er selvfølgelig kjempeglad for å være en av dem som får stipend. Et slikt stipend gir mulighet for å gjennomføre et spesielt arbeid eller delprosjekt som ikke hadde vært mulig uten, sier Marte Strømmen.

Hennes oppgave har prosjekttittel “The effect of how different microplastic types affects gene transfer via natural transformation and how biofilms play a role.”

Hun forteller at masteroppgaven er et samarbeidsprosjekt mellom Norce (tidligere Genøk) og North West University i Sør-Afrika, og dette prosjektet vil være med på å frembringe kunnskap omkring effektene av plastforurensning, spesielt i mikrostørrelse.

Kan også gi bedre plastrensing

Nærmere forklart vil hun i masteroppgaven spesifikt undersøke hvordan vanlige plastpolymerer, som polyetylene, polystyrene, polypropylene og PVC, koloniseres av bakterier og hvordan disse plastpartiklene påvirker bakteriers evne til å ta opp antibiotikaresistens-gener.

Små plastbiter ved linjal
Bildet viser de ulike mikroplastpolymerene Marte bruker i forsøkene sine. Fra venstre: high density polystyrene (HDPS), high density polyethylene (HDPE), polypropylene (PP), polyvinylklorid B (PVC B) og polyvinylklorid A (PVC A).

– Resultatene vil kunne si oss noe om hvordan sammenhengen er mellom mikroplastpartikler og spredning/utvikling av antibiotikaresistens. Ved å sammenligne renseanlegg i Sør-Afrika og Norge, vil prosjektet også kunne gi anbefalinger for bedre behandling av avfallsvann med hensyn på plastrensing.

Omkron hinder reise til Sør-Afrika

 Marte Strømmen forteller at tanken var å bruke pengene på en studiereise til North West University i Sør-Afrika, samt sekvensanalyser av biofilm dannet på mikroplast.

– Søknaden min ble sendt inn før omikron ble oppdaget, og korona har igjen gjort det vanskelig å reise utenfor Europa, men nå er den foreløpige planen å reise til samarbeidsuniversitetet  Potsdam i Tyskland, som er et av de ledende internasjonale forskningssentrene for ferskvann, for å utveksle erfaringer og resultater rundt temaet, sier Marte Strømmen.

Les også: De vant Teknas første masterstipend på 50 000 kroner.