Råd og tips
Formålet med prøvetid
Prøvetid er svært vanlig i norske arbeidskontrakter. Formålet med prøvetid er å etablere en tidsbegrenset periode hvor arbeidsgiver kan prøve ut arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet og pålitelighet.
I prøvetid er det en lavere terskel for å si opp en arbeidstaker enn ellers. Og det er en kortere oppsigelsesfrist enn ved vanlig oppsigelse.
Prøvetid med kort oppsigelsesfrist kan være en fordel også for arbeidstaker, som raskt kan fratre etter egen oppsigelse om hen ikke trives i stillingen eller på arbeidsplassen.
Avtale om prøvetid
I privat sektor må prøvetid avtales skriftlig ved inngåelsen av arbeidsavtalen (arbeidsmiljøloven § 15-6). Skulle arbeidsgiver i etterkant av avtaleinngåelsen ønske å ta inn en klausul om prøvetid, kreves arbeidstakers samtykke.
I statlig sektor er det lovregulert seks måneder prøvetid i ethvert arbeidsforhold, med mindre det er bestemt at prøvetiden ikke skal gjelde (statsansatteloven § 15)
Det er ikke adgang til å forhåndsavtale lengre prøvetid enn seks måneder. Prøvetiden på seks måneder begynner å løpe fra dato for tiltredelsen.
Kan prøvetiden forlenges?
Hvis prøvetiden skal kunne forlenges ved fravær, må det være avtalt i arbeidsavtalen at arbeidsgiver har en slik rett.
Videre må et krav om forlengelse fremsettes skriftlig overfor arbeidstaker innen utløpet av prøvetiden. Forlengelsen må ikke overstige lengden av fraværet, og fraværet må ikke være forårsaket av arbeidsgiver.
Arbeidsgivers plikter i prøvetiden
Arbeidstaker skal få nødvendig veiledning, oppfølging og vurdering av arbeidet i prøvetiden. Kravene til veiledning og oppfølging varierer, avhengig av type stilling, den ansattes utdannelse og erfaring. Det kan stilles strengere krav til ledere enn andre ansatte.
Hvis en arbeidsgiver har forsømt sin veiledningsplikt eller unnlatt nødvendig vurdering og oppfølging av arbeidet, er ikke mangelfull tilpasning på grunn av denne forsømmelsen saklig grunn for oppsigelse.
Oppsigelse i prøvetid
I privat og kommunal sektor er det normalt en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager i prøvetiden med mindre annet er avtalt i arbeidskontrakt eller i tariffavtale. En oppsigelse i prøvetid har virkning fra den dagen den gis, slik at oppsigelsestiden løper fra dato til dato.
I statlig sektor er oppsigelsesfristen én måned hvis ansettelsestiden er under ett år, se statsansatteloven § 22, 1 a) og 2 a).
Oppsigelse i prøvetiden må gjøres skriftlig og ha kommet frem til mottaker innen utløpet av prøvetiden for at prøvetidens korte oppsigelsestid skal gjelde. Dersom arbeidstaker sier opp stillingen er det ikke krav om skriftlighet, men av hensyn til bevissituasjonen anbefales skriftlig oppsigelse.
Krav til oppsigelsesgrunn ved prøvetid
Utgangspunktet for stillinger med prøvetid er at man er fast ansatt fra første dag. Arbeidsforholdet løper som vanlig etter endt prøvetid med mindre arbeidsgiver overleverer skriftlig oppsigelse innen utløp av prøvetiden. Ideen om at partene i arbeidsforholdets prøvetid skal kunne bringe forholdet til opphør raskere enn normalt, gjenspeiles imidlertid i terskelen for oppsigelse i prøvetid.
Terskel for oppsigelse er lavere i prøvetiden
I privat og kommunal sektor må en oppsigelse fra arbeidsgiver være begrunnet i arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet (arbeidsmiljøloven § 15-6). Både det å komme for sent til arbeid, ta for mange og lange pauser og dårlig behandling av kunder er omstendigheter som faller inn under bestemmelsen. I dommen Rt-2003-1071 og senere dommer uttaler Høyesterett i tilknytning til prøvetid at både formålet med bestemmelsen om adgang til oppsigelse i prøvetiden og det faktum at det er gitt en særskilt lovbestemmelse som regulerer forholdet, tilsier at «terskelen for oppsigelse i slike tilfeller er noe – ikke helt ubetydelig - lavere enn det som gjelder ellers.»
I statlig sektor kan den ansatte sies opp «på grunn av manglende tilpasning til arbeidet eller dersom vedkommende ikke tilfredsstiller rimelige krav til dyktighet eller pålitelighet» (statsansatteloven § 15 (4)).
Ansatte som har plikt til å gjennomgå en bestemt opplæring, er ansatt på prøve inntil opplæringen er avsluttet, eller prøve eller eksamen er bestått. Hvis opplæringen ikke er fullført på tilfredsstillende måte, gjelder en oppsigelsesfrist på én måned (statsansatteloven § 15 (6)).
Dersom oppsigelsen skyldes andre oppsigelsesgrunner enn de som arbeidsmiljøloven og statsansatteloven angir, gjelder de vanlige regler om oppsigelse. Det saklige grunnlag for oppsigelse i prøvetiden må knyttes til lovens terskler for prøvetid. Arbeidsgiver må ved en domstolsbehandling begrunne hva oppsigelsen bygger på, slik at domstolene kan «etterprøve arbeidsgiverens vurderinger».
Forutgående prosess før en oppsigelse
En oppsigelse skal ikke komme som en overraskelse på arbeidstaker i prøvetiden. For at det skal være saklig grunn til oppsigelse - utover de mest graverende tillitsbrudd fra arbeidstaker - kreves det normalt at arbeidstaker er vurdert, tilrettevist og gjentatte ganger illustrert at hen ikke presterer på et akseptabelt nivå.
Høyesterett har uttalt at dette formålet forutsetter at arbeidstakeren blir gitt reell mulighet til å prøve seg, (dommen Rt-2003-1071). Arbeidstaker skal følgelig gis særlig instruksjon, opplæring og utføre sine arbeidsoppgaver i prøvetiden. Dette fremgår også av statsansatteloven § 15 (3) hvor det fastsettes at den statsansatte skal gis nødvendig veiledning, oppfølging og vurdering av sitt arbeid i prøvetiden.
Arbeidstaker må videre gis mulighet til å innrette seg og utføre arbeidet i samsvar med arbeidsgivers ønsker. Saklighetsvurderingen vil også avhenge av stillingsannonsen, arbeidets art, type stilling, arbeidstakers utdanning, erfaring og stillingsinstruksen. Ved vurderingen av gyldigheten av oppsigelsen vil det også tillegges vekt at det ikke har vært avholdt drøftingsmøte før en oppsigelse. Unnlatelse av slik drøfting medfører ikke ugyldighet, men er et moment ved vurderingen av om en oppsigelse er saklig begrunnet, se arbeidsmiljølovens forarbeider (Ot.prp.nr.50) og uttalelser fra Høyesterett i dommen Rt-2003-1071.
De nevnte forhold innebærer at partene har oppfordring til å vurdere situasjonen aktivt i prøvetiden.
Når det gjelder domstolenes prøvingsintensitet viser domstolene tilbakeholdenhet med å overprøve arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering av hvorledes arbeidstaker fungerer i stillingen, så lenge det faktum oppsigelsen bygger på anses bevist og relevant. Det samme gjelder den skjønnsmessige vurderingen av en arbeidstakers egnethet for stillingen og hva kravet til egnethet nærmere består i.
Ny prøvetid hos samme arbeidsgiver
Dersom man skifter stilling innenfor samme virksomhet kan det være en viss adgang til å avtale ny prøvetid. Kravet er at de funksjonene man skal ha i den nye stillingen skiller seg så markert fra de i den gamle jobben, at arbeidsgiver ikke har forutsetning til å vurdere om man vil fungere tilfredsstillende i den nye.
Det er også i rettspraksis gitt uttrykk for at en arbeidstaker som har oppnådd vanlig oppsigelsesvern i stillingen, kan ansettes på prøve i en vesentlig annen stilling, dersom han ved prøvetidsavtalen beholder rett til å gå tilbake til sin tidligere stilling.
Det vil normalt ikke være påkrevd med så lang tid som seks måneder for å avklare om det fungerer godt nok i den nye jobben basert på at man allerede har erfaring med den aktuelle arbeidstakeren fra før.
Nedbemanning i prøvetiden
Arbeidsgiver kan også overfor prøvetidsansatte gå til oppsigelse dersom vilkårene i lovens alminnelige bestemmelse om oppsigelser er oppfylt, for eksempel ved konkurs og annen nedleggelse. Slikt vil normalt komme som en uheldig overraskelse på nyansatte.
Hvis du blir sagt opp i prøvetid som følge av nedbemanning i virksomheten, kan det bli en problemstilling om du har krav på den vanlige oppsigelsestiden som gjelder utenfor prøvetid eller om prøvetidens kortere oppsigelsesfrist skal gjelde. Om dette blir aktuelt, anbefaler vi deg å ta kontakt med Tekna for juridisk bistand.