Opphavsrett i arbeidsforhold

For åndsverk som skapes av arbeidstakere som ledd i arbeidsforholdet, er det alminnelig antatt at arbeidsgiveren har en rett til å utnytte verket. Dette er beskrevet i lov (Ot.prp.nr.84, 1991-92 s. 21) og gjelder selv om det ikke er regulert i egne avtaler.    

Ved spørsmål om overdragelse av opphavsrettigheter etter denne regelen, legges det vekt på at resultatet skal oppleves akseptabelt for opphaveren.

Oppfinnelser i arbeidsforhold - patentrettigheter

Arbeidstaker har i utgangspunktet samme rett til sin oppfinnelse som andre oppfinnere har. Dette er presisert i Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 3.

Retten begrenses i praksis av forskjellige bestemmelser som gir arbeidsgiver slike rettigheter på arbeidstakers bekostning. Begrensninger følger av § 4 og ofte også av arbeidsavtalen eller annet særskilt regelverk (for eksempel personalreglement). For slik overgang av rettigheter skal det som et utgangspunkt gis et vederlag til arbeidstaker, se § 7.

Arbeidstakers varslingsplikt

Etter at oppfinnelsen er gjort, må arbeidstaker etter Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5 uten unødig opphold orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen. Virksomheten skal således gis en mulighet til å vurdere om den skal benytte seg av sin rett til å overta rettigheter til oppfinnelsen.

Ønsker virksomheten rettigheter til oppfinnelsen, må den etter § 6 gi skriftlig tilbakemelding til oppfinner innen fire måneder etter at den mottok varselet om oppfinnelsen, etter § 5. Ved varsel og tilbakemelding etter § 5 og § 6, kan e-post benyttes.

Det er viktig at partene overholder disse reglene om underretning. Mangel på tydelig varsel og tilbakemelding fra virksomheten kan føre uklarhet og konflikter om hvem som har rett til oppfinnelsen og om det er noe å klandre partene, i sær der mulighetene for patentbeskyttelse tapes og dermed også muligheten til å kunne utnytte ideen kommersielt.

Mange arbeidsavtaler, eller annen supplerende avtale, sier at arbeidsgiver vil oppnå rett til overtakelse av oppfinnelsen uten særskilt varsel eller tilbakemelding. Slike avtaler er gyldige rettslig, men har den svakheten at bedriften ofte taper moment knyttet til vurderinger av om de skal satse på oppfinnelsen kommersielt.

Reglene om varsling og tilbakemelding har som formål, utover å tydeliggjøre hvem som har rettigheter, at det ikke skal gå for lang tid til en eventuell patentering fra bedriftens side. Ventes det for lenge, kan sjansen for patentering gå tapt ved at en annen tilsvarende teknologi patentsøkes først, og derved hindrer mulighet til at den  første oppfinnelsen gis patent.

Tanken er at fire måneder bør være tilstrekkelig for å vurdere om det er interessant å søke patent. Arbeidsgiver er derfor, i medhold av loven, gitt en førsterett til å kunne overta oppfinnelse gjort av ansatte. Etter det tidspunktet er arbeidstaker fri til å råde over oppfinnelsen, forutsatt at ikke arbeidsavtalen eller annen avtale gir bedriften bedre rettigheter.

Arbeidsgivers rettigheter til å overta oppfinnelser 

Arbeidsgiverens rett til oppfinnelsen avhenger av hvor nær tilknytning det er mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen, og om oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Loven opererer med tre grader av tilknytning.

1. Har oppfinnelsen blitt til i forbindelse med en nærmere definert arbeidsoppgave, er det naturlig at en arbeidsgiver som har finansiert og tilrettelagt for idéutviklingen bak oppfinnelsen, gis rett til å overta denne helt eller delvis.
2. Oppfinnelsen kan også være gjort uten, eller med fjernere, tilknytning til arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller kreve å benytte oppfinnelsen i sin virksomhet.
3. Ønsker virksomheten å overta en mer omfattende rett, har den fortrinnsrett til å inngå avtale med oppfinneren om dette.
   Overfor oppfinnelser som er blitt til utenfor arbeidsforholdet, har arbeidsgiver en fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om overtagelse av rettighetene. Det vil her være et vilkår at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

De formelle vilkårene for å oppnå patent påvirkes ikke av at det er arbeidsgiver som står som søker. Oppfinnerne må uansett, som nevnt ovenfor, navngis som oppfinner i patentsøknaden. Det er vanlig å operere med egne skjemaer som dokumenterer overdragelse av rett til oppfinnelsen mellom partene i arbeidsforholdet.

Dataprogrammer er tatt inn i Åndsverkloven

En særbestemmelse i Åndsverkloven § 39g, sier at rettighetene til dataprogrammer går over til arbeidsgiver dersom ikke annet er avtalt, altså det motsatte av det som ellers gjelder.

Loven har ellers ingen bestemmelser om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold.

Datamaskinprogrammer kan anses som åndsverk etter §1, annet ledd, nr. 12. Samtidig kan slike programmer også oppnå patentvern. Noe som "bare" utgjør programmer for datamaskiner regnes vanligvis ikke som oppfinnelse, se patentloven § 1, annet ledd.  Dette innebærer blant annet at "lærerunntaket" ikke får anvendelse på datamaskinprogrammer.

Etter § 39g, og med de begrensninger som ellers følger av loven, går derfor opphavsretten til datamaskinprogrammer skapt av en forsker ved et universitet under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger, over til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt. Noen publiseringsrett tilligger da heller ikke opphaveren, selv om programmet kvalifiserer til patentbeskyttelse. Slik publiseringsrett kan imidlertid være sikret i andre regelverk.

Tvil om hva ansettelsesforholdet medfører av overføring av verksrettigheter

I opphavsretten opereres med et spesialitetsprinsipp vedrørende tolking av avtaler om overdragelse av rettigheter 39a. Erververen av rettigheter etter avtalen får ikke større rettigheter enn det som følger uttrykkelig av avtalen.

I sammenheng med overgang av rettigheter i arbeidsforhold medfører dette at retten til verk som knyttes til virksomheten, men som må holdes utenfor opphaverens arbeidsoppgaver og forventede prestasjoner i henhold til stilling, faller utenfor arbeidsgivers overtakelsesrett.  Ved tvil om arbeidsforholdet omfatter slike prestasjoner som det aktuelle verket representerer, skal tilfellet avgjøres til arbeidstakers (opphaverens) gunst.

Sammenligner vi med oppfinnelsene ser vi at dette er den motsatte regel av hva tilfellet er for oppfinnelser.
Forskjellen er dels begrunnet i det antatt sterkere personlige preg og tilknytning til opphaveren som gjelder for åndsverk sammenlignet med hva som normalt gjelder for ideer av rent teknisk karakter.

Avtaler om overdragelse av åndsverk - vederlagskrav

Med unntak av de ideelle rettigheter (de kan du lese mer om i Opphavsrett - en oversikt), er det fritt opp til opphaveren å gjøre avtaler om overdragelse av sine verk, herunder gjennom arbeidsavtaler. Dette kan også gjøres for verk som ennå ikke er skapt, men som oppstår senere gjennom ansettelsesforholdet.

Slike avtaler er vanlig i tilsettingsforhold. De kan omfatte hel eller delvis overdragelse av enerettighetene. Det er, i motsetning til hva som gjelder etter Arbeidstakeroppfinnelsesloven, ikke noe lovverk som sikrer opphaveren noe særskilt vederlag ved slik overdragelse, utover den lønn mv som følger av arbeidsavtalen med mindre denne avtalen, eller annen avtale, sikrer krav på godtgjørelse.

Tekna anbefaler at våre medlemmer ikke godtar en arbeidsavtale med vederlagsfri overføring av opphavsrettigheter. Arbeidsgiver bør gi et rimelig vederlag.

Tekna anbefaler at våre medlemmer reserverer seg mot at arbeidsavtalen / arbeidsreglement /personalhåndbok angir vederlagsfri overføring av opphavsrettigheter. For andre rettigheter enn de som etter formålsregelen, som ovenfor nevnt, overdras uten nærmere angivelse, bør arbeidsgiver svare et rimelig vederlag også her, tilsvarende som for oppfinnelsene.

Ved å la arbeidsavtalen anvise den samme måte å beregne slikt vederlag på som etter Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7 begge parters behov for forutsigbarhet og balanserte ytelser være ivaretatt. 

Våre jurister hjelper deg 

Tekna-medlemmer kan få gratis hjelp av Teknas advokater med saker både om arbeidsrett og privatrett. 

Det lønner seg å være Tekna-medlem

Spar mye penger på bank, forsikring og pensjon, og hold deg oppdatert med vårt faglige tilbud. Vi hjelper deg med juridiske utfordringer både på jobben og privat, og er din støttespiller gjennom hele karrieren.

Arbeidstakers krav på rimelig godtgjøring ved overføring av rettigheter

Arbeidstaker har, ved virksomhetens overtakelse av rettigheter til en oppfinnelse, krav på en rimelig godtgjøring. Dette gjelder likevel ikke der verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra arbeidstakers ansettelsesforhold. 

Verdien skal beregnes skjønnsmessig, basert på sakens konkrete omstendigheter.

Det finnes ingen oversikt over vanlig praksis for vederlagsfastsettelse. Det er videre magert med rettspraksis på dette området. Det kan derfor være vanskelig å anslå et rimelig vederlag.

Et spesielt kompliserende forhold er at det normalt tar en rekke av år fra ideen unnfanges til den eventuelt settes i virksomhet kommersielt.

Videre er det normalt nødvendig med omfattende risikovillig kapitalinnsats, samt tilgang til markedet gjennom en aktør som kjenner dette for at prosessen skal krones med suksess. Selv om den tekniske ideen er selve kjernen i satsingen, blir således oppfinnerens innsats til det kommersielle potensialet kanskje forholdsvis beskjeden totalt sett. Å skulle fastsette et vederlag til oppfinneren på et tidlig stadium blir blant annet av disse grunner en svært usikker øvelse. Av denne årsak sikrer § 10 oppfinneren adgang til gjenopptakelse av vederlagsspørsmålet hvis bestemmende forhold har endret seg vesentlig.

Ved fastsettelse av godtgjørelsen etter § 7 skal det særlig tas hensyn til:

• Oppfinnelsens verdi
• Omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt
• Arbeidstakerens ansettelsesvilkår
• Den betydning ansettelsen for øvrig har hatt for at oppfinnelsen ble til.

Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser

Dersom partene ikke kommer til enighet om vederlagsspørsmålet eller om rettighetsovergang kan hver av partene bringe saken inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser.

Nemnda har som oppgave å hjelpe partene til å komme frem til en løsning som begge kan leve med, blant annet ved å foreslå et balansert forlik. Tekna tar saker til Nemda kostnadsfritt for sine medlemmer innenfor rammen av vårt tilbud om juridisk bistand.

Avtalefrihet om overføring av rettigheter

Bestemmelsene i § 2 kan som hovedregel fravikes ved avtale. Arbeidstakers krav på rimelig vederlag ved overdragelse av oppfinnelser kan imidlertid ikke gyldig fravikes ved slike forhåndsavtaler.

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver tilbyr nyansatte arbeidskontrakter som begrenser ansattes rettigheter etter loven. Tekna er sterkt skeptiske til ukritisk begrensning av slik art. Både fordi det går direkte på bekostning av den ansattes interesser og også fordi det benyttes i tilfeller bedriften ikke har noen rimelige utsikter til at vedkommende ut fra arbeidsforholdet skal frembringe oppfinnelser mv.

Vi opplever at en del arbeidsgivere på dette feltet utnytter sin normalt sterke forhandlingsposisjon til å skaffe fordeler utover det rimelige.

Vi tror det kan virke hemmende på innovasjon å redusere ansattes mulighet til å bli verdsatt for sine kreative bidrag, bla ved å frata dem eierskap til egne ideer. Vi mener loven generelt danner en tilfredsstillende balanse mellom partenes interesser. Det vil derfor normalt være en egnet løsning å la kontrakten henvise til denne lovens bestemmelser som gjeldende i partsforholdet. Gjøres det ingen regulering av slik art i arbeidsavtalen, vil loven komme til anvendelse fullt ut.  

Tekna forventer at bedrifter som ønsker avtaler som gir dem større rettigheter enn det som følger av loven kan redegjøre for sitt konkrete behov for en avvikende regulering.

Unntak for forskere

Unntak for stillinger ved universiteter og høgskoler

Det er antatt at den ulovfestede regelen om overgang av rettigheter i arbeidsforhold ikke gjelder fullt ut for vitenskapelige verk som skapes av forskere ved universiteter og høgskoler i forbindelse med deres arbeid ved institusjonen. Det rent vitenskapelige formål knyttet til stillingen vil være nådd ved forskningsresultatene. Arbeidsgiver overtar derfor ikke retten til kommersiell utnyttelse etter den alminnelige formålsbaserte hovedregelen.

I forskningsprosjekter som foregår i samarbeid med tredjepart vil det likevel ofte være en uttrykkelig eller underforstått forutsetning at råderetten går over til tredjepart, eller deles med institusjonen, eller at det gjelder andre begrensninger i forskerens utnyttelse av rettighetene.

Universiteters og høgskolers rett til å overta oppfinnelser - det tidligere "lærerunntaket"

Inntil 1. januar 2004 var lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler vært unntatt fra Arbeidstakeroppfinnelsesloven.

Lærere og annet vitenskapelig personale ved slike institusjoner er nå, med noen unntak, likestilt med andre arbeidstakere.

Retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, som lærere og vitenskapelig personale frembringer som ledd i sitt ordinære arbeid ved universiteter og høgskoler, kan etter lovendringen kreves overført fra de ansatte til institusjonen.

Universitets- og høgskoleansattes publiseringsrett

For å ivareta hensynet til "den frie publiseringsretten", er det imidlertid opp til slike ansatte å bestemme om forskningsresultatet kun skal publiseres eller om det også skal søkes patent på oppfinnelsen, se § 6. Frihet til å publisere gjelder ikke i de fire første månedene etter at det er gitt varsel, i henhold til § 5. Etter denne fristen gis de anledning til å publisere sine oppfinnelser fritt.

Dersom forskeren velger å publisere sin oppfinnelse, vil nyhetskravet som patentvilkår hindre patent og således også institusjonens mulighet til å etablere enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen. 

Forutsetningen for at institusjonen ikke skal overta utnyttelsesretten er at forskeren publiserer sitt materiale innen ett år etter at institusjonen første gang er varslet om oppfinnelsens eksistens, sier § 5.

Særreglene om overføring og publisering tar blant annet sikte på at forsker og institusjon samarbeider, slik at det blir mulig å oppnå patentering av oppfinnelsene, uten at dette går ut over forskerens mulighet til å publisere sine resultater. Publisering etter inngitt patentsøknad er ikke til hinder for patentbeskyttelse.

Merk at det er alminnelig at bedriftsinterne avtaler anviser andre betingelser enn de som det er vist til her.

Nyttige lenker

• Opphavsrett - en oversikt
• Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (Arbeidstakeroppfinnelsesloven)
• Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (Åndsverksloven)
• Immaterielle rettigheter for studenter