Immatrielle rettigheter

Studenter

En oversikt over enkelte rettslige problemstilinger om immaterielle rettigheter spesielt knyttet til studenter.

Hva er immaterielle rettigheter?

Immaterielle rettigheter er en samlebetegnelse på forskjellige typer rettsvern som omfatter blant annet patent-, varemerke- og designretten, bruksmønster, retten til foretaksnavn, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønstre for integrerte kretser.

I samband med studenters frembringelser er det i hovedsak åndsverk ( bla vitenskapelige verk; studentavhandlinger med opphavsrettslig vern) og oppfinnelser (de gode ideer; patenter) som vil bli gjenstand for beskrivelser nedenfor.

Hvordan er studenters åndsverk og patenterbare ideer vernet?

Den som har frembrakt det som er vernet har i utgangspunktet en suveren rett til å råde over frembringelsen i ethvert henseende.

Et viktig praktisk unntak fra dette utgangspunktet er om frembringelsene kan sies å være skapt i et arbeidsforhold. Må studenten anses som ansatt ved et lærested (eks vitenskapelig assistent) eller i en bedrift vil regler om immaterielle rettigheter i arbeidsforhold normalt komme til anvendelse. Det gjelder selv om vedkommende kun har ansettelse i deltidsstilling.

Arbeidsavtalen, supplert av forskjellig lovgivning, sedvanerett og rettspraksis, vil ha avgjørende betydning for hvordan en arbeidstakers rettigheter knyttet til sine egne frembringelser er. Arbeidsavtalen går i hovedsak foran lovene mv, og vil i derfor  sette dem til side hvis partene har regulert de aktuelle spørsmålene på en annen måte i avtalen.

Utenfor arbeidsforhold reguleres rettighetene av patentlovgivningen og åndsverksloven.

Reglene i arbeidsforhold

Hvis bedriften eller lærestedet kan påberope seg at det foreligger et ansettelsesforhold gjelder egne regler om rettighetene etter lovgivningen, sedvanerett og rettspraksis. Disse reglene representerer en rimelig balansert hensyntaken til partenes forskjellige interesser. 

Oppfinnelser – patenter

Et patent er en rettslig beskyttelse av en oppfinnelse. Det som kan beskyttes er noe som løser et teknisk problem, som kan utnyttes industrielt, og som skiller seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Det går en grense mot teknisk know-how og informasjon som ikke oppfyller vilkårene for patentering. Et patent gir enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt for et begrenset tidsrom.

En særs aktuell lov er lov om arbeidstakeres oppfinnelser av 1970. Etter denne kan arbeidsgiver erverve arbeidstakers oppfinnerrettigheter der det er en sammenheng mellom oppfinnelsen og bedriftens virksomhetsområde. Om bedriften gis anledning til helt eller delvis erverv, eller bare har en fortrinnsrett til en avtale, beror på graden av nærhet mellom oppfinnerens arbeidsoppgaver og oppfinnelsen. 

Tilsvarende beror arbeidstakers krav på et ekstra vederlag for overføring av rettigheter, utover det han har mottatt i lønn, på graden av nærhet mellom oppgaver i arbeidet og oppfinnelsen. 

Det er også et vilkår for at bedriften skal vinne rett at den skriftlig fremmer krav om overtakelse innen fire måneder etter at den ansatte har varslet skriftlig om oppfinnelsen. Lovens krav til slik aktiv vurdering av interessen av å erverve rettigheter og til å svare vederlag hvis erverv skjer, er egnet til å motvirke passiv forvaltning og båndlegging av innovasjonen. 

Opphavsrettigheter

Opphavsrettigheter er regulert i Åndsverksloven av 1961.

Gjenstand for opphavsrettslig vern er det verk som er et resultat av opphavsmannens skapende innsats. Det er åndsverkets form, dvs det uttrykk det skaper eller den form det representerer, som er vernet. Opphavsretten verner ikke ideer, kunnskap eller metoder, men slike kan godt ligge bak verkets form og være basis for opphavsmannens evne til å frembringe verket. (Kunstmalerens maletekniske innsikt.)

Med åndsverk menes etter åndsverkloven "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform." Under betegnelsen åndsverk hører musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart m.m. Studentavhandlinger er omfattet av begrepet ”verk”.

Overføring av opphavsrettigheter i arbeidsforhold er ikke regulert særskilt i åndsverksloven, unntagen for dataprogrammers vedkommende (§ 39 g).

Hovedregelen for spørsmål om overføring av rettigheter i arbeidsforhold er at arbeidsgiver erverver rettigheter i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål og heller ikke er urimelig. Regelen følger av sedvanerett og rettspraksis basert på professor Ragnar Knophs lære fra 1930 tallet. 

Nødvendighetskravet understreker betydningen av at det er en klar sammenheng mellom arbeidsgivers rett til erverv og den ansattes arbeidsoppgaver. Denne nære sammenhengen tilsier at det heller ikke er rimelig eller vanlig at arbeidsgiver betaler noe i tillegg til lønnen for å få overta rettighetene.

Et problem med denne rettstilstanden, som ikke er lovregulert, er å få tilgang på kunnskap om reglene og å kunne henvise til dem som gjeldende rett.

Adgangen til å avtale bort rettigheter

Arbeidsavtaler inneholder ofte bestemmelser om overgang av opphavsrett til arbeidsgiver. For opphavsrettigheter gjelder, som for oppfinnerrettighetene som nevnt, at det som følger av den alminnelige rettstilstanden (lover, sedvanerett og rettspraksis) i utgangspunktet viker for arbeidsavtalens bestemmelser. Forhandlingsseksjonen i Tekna erfarer at slike avvikende avtaler inngås i stort omfang i arbeidslivet med den følge at bedriftene i urimelig grad overtar rettigheter på bekostning av den ansatte. Dette gjelder også i forhold der det er liten eller ingen sammenheng mellom den innovative frembringelsen og arbeidsforholdet.

Årsaken til at slike avtaler inngås, har blant annet å gjøre med lav bevissthet om rettsområdet, gjerne hos begge parter, og at det virker inn i forhandlingssituasjonen, slik at arbeidstaker ikke anser det oppnåelig å få endret de tilbudte vilkår. Arbeidstaker som har inngått slik avtale er henvist til å angripe avtalens urimelighet, noe som er krevende og kostnadsmessig risikabelt.

Tekna oppfordrer medlemmer til å få slike avtaler vurdert av våre jurister før de aksepteres ved signatur.

Reglene utenfor arbeidsforhold

Lov om universiteter og høyskoler av 2005 regulerer ikke immaterielle rettigheter, hva enten det gjelder ansatte eller studenter.

Åndsverk - vernet etter åndverksloven av 1961

Åndsverkene vil være studentenes beskrivelser av et forhold og den formen beskrivelsen er gitt av studenten. Her vil vernebehovet være relatert til at ikke andre plagierer fremstillingen, eller uten nærmere tillatelse benytter eller publiserer studentens fremstilinger. Selve de antatte vitenskaplige funn av ny kunnskap, er ikke beskyttet av åndsveksloven. Imidlertid vil nye ideer som fremgår av beskrivelsen kunne oppnå patentvern. I så fall vil også reglene om patent komme til anvendelse, se nedenfor.

Om overgang av opphavsrettigheter, bygger åndsverksloven på et prinsipp at overdragelse fra den som har skapt et verk, ikke skjer i større grad enn det som følger av uttrykkelig avtale. Dette medfører at tvil om noen, eksempelvis et lærested, har rett til å forføye over verket, skal tolkes i favør av verkets opphavsmann.

Patenterbare idèer - vernet etter patentloven av 1961

"Innenfor ethvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens rett er gått over til, i overensstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- eller driftsøyemed..." jf § 1.

Loven gir blant annet oppfinneren adgang til å angripe den som pretenderer å ha funnet opp noe som representerer en rettsstridig utnyttelse av opplysninger som oppfinneren står bak. Slike situasjoner er imidlertid utfordrende dokumentasjonsmessig. 

Når en student hospiterer i en bedrifter vil normalt ikke formålet være å frembringe ny, immateriell rett for bedriften, men å studere bedriften ved å anvende kunnskap tilegnet under studiet og for å lære videre. Patenterbare idèer en student unnfanger knyttet til skriving av en oppgave som inngår i studiene, vil etter dette være innenfor studentens enerett. Ettersom studenten i slike tilfeller har suveren rett til sin oppfinnelse, må det inngås særskilt avtale med studenten, dersom lærestedet, bedrifter eller andre skal kunne vinne rett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen.

En oppfinner som presenter sin idè for andre uten å sikre seg mot urettmessig utnyttelse eller formidling (ved konfidensialitetsavtale – se Innovasjon Norge sine hjemmesider for eksempler på slik avtale og anbefalt bruk) kan få muligheten til å oppnå patentvern spolert hvis opplysningene viderebringes. Ideen vil da, ved senere inngivelse av patentsøknad, ikke oppfylle kravet om å representere noen nytt på søknadstidspunktet.

Teknas rolle knyttet til studenters rettigheter

Dersom du har spørsmål knyttet til studenters rettigheter i og utenfor arbeidsforhold, anbefales du å kontakte Teknas jurister for en nærmere vurdering; 22 94 75 00. Det er også lagt ut fyldigere informasjon om rettigheter til oppfinnelser og åndsverk på våre andre medlemsreserverte nettsider.

Tekna har overfor myndighetene satt fokus på studentenes problemer vis a vis lærested og hospiteringsbedrifter mv knyttet til deres egne arbeidsresultater. Kunnskapsdepartementet har våren 2010 bekreftet at de og Nærings- og Handelsdepartementet vurderer behovet for tydeligere retningslinjer for studenters rettigheter og har merket seg våre innspill og vil ta dem inn i deres pågående prosess.

Tekna vil også ha fokus på utviklingen av regler som berører studentene ved det enkelte lærested, knyttet til avtalebasert praksis. Her er vi imidlertid noe avhengig av innspill fra de berørte. Det oppfordres til at studentorganisasjonene lokalt deltar aktivt og eventuelt involverer Tekna sentralt, når lærestedets administrasjon behandler slike spørsmål.

Sist oppdatert: 9. april 2015