Immaterielle rettigheter

Arbeidstakere

Nær alle virksomheter har immaterielle rettigheter, det være seg i form av forretnings- og bedriftshemmeligheter, knowhow, patenter, varemerker, design, opphavsrettigheter, firma(navn) eller domenenavn. Rettighetene er ofte etablert på basis av ansattes prestasjoner. I slike tilfeller vil det ofte være behov for klare regler for mulig overføring av rettigheter fra ansatte til virksomheten.

Kunnskap om rettigheter og om betydningen av disse rettighetene, samt hvordan de bør forvaltes for å gi best mulig avkastning for partene, varierer mye. Denne veiledningen tar sikte på å øke bevisstheten om slike immaterielle rettigheter knyttet til våre medlemmers arbeidsforhold, herunder retten til eierskap.

De forskjellige typer rettigheter

Patentrett

Hva er patent?

Et patent er en rettslig beskyttelse av en oppfinnelse.

Det som kan beskyttes er noe som løser et teknisk problem, som kan utnyttes  industrielt, og som har såkalt oppfinnelseshøyde. Det går en grense mot teknisk know-how og informasjon, som ikke oppfyller vilkårene for patentering.

Oppfinnelser gjøres på basis av en kreativ innsats, men ikke nødvendigvis på et høyt intellektuelt nivå. En betingelse for å oppnå patentbeskyttelse er at oppfinnelsen kan utnyttes industrielt. Det innebærer at den har tekniske kvaliteter og at den også må være reproduserbar. For å oppnå patent må oppfinnelsen i tillegg være ny og ha "oppfinnelseshøyde", hvilket betyr at den må skille seg fra det som tidligere er kjent.

Den som oppnår patentrettigheter vil få enerett i opptil 20 år (fra søknadsdato) til å utnytte oppfinnelsen. Eneretten gjelder bare i de land en har registrert patentet. Det finnes ingen slik ordning som et "verdenspatent" Det finnes imidlertid to systemer som kan bidra til å forenkle søknadsprosedyren internasjonalt og gi patentsøkere flere valgmuligheter (PCT og EPC).

Eneretten knyttes til å utnytte oppfinnelsen i næringsvirksomhet. Det vil si at du kan hindre andre å produsere, selge, utnytte eller importere oppfinnelsen din. I en del tilfeller vil patenthaver likevel måtte tillate at oppfinnelsen utnyttes, men da mot vederlag (tvangslisens).

Kravet om nyhet

For at oppfinnelsen skal kunne patenteres stilles som nevnt krav om at den faktisk innebærer en nyhet. Det er derfor avgjørende å vente til etter at patentsøknad er levert med å meddele omverdenen om oppfinnelsen, publisere den i fagblader, vise den på messer eller på annen måte offentliggjøre den. Der man i prosessen likevel må orientere andre om den må man sikre seg hemmelighold fra de involverte, f eks ved konfidensialitetsavtaler. På Innovasjon Norge sine hjemmesider vil du finne eksempler på slike avtaler, se lenken nedenfor.

Kravet om oppfinnelseshøyde

Videre kreves at oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Den må representere mer enn en logisk videreføring av det som allerede er kjent blant fag- og vitenskapsfolk. Ideen må således representere et spranget ut fra kjent teknikk. Spranget må være av en viss størrelse, også sett i forhold til om oppfinnelsen medfører store praktiske fordeler, økonomiske besparelser mv. Det er med andre ord lrav om noe nytt både kvalitativt og kvantitativt.

Patentsøknad

Patentsøknader inngis i Norge til Patentstyret. Har man ikke mye erfaring med slike søknader anbefales bruk av en patentfullmektig (et patentkontor) til å bistå med utarbeidelse av søknad og den videre prosessen.

Når patent er søkt i et land vil det i utgangspunktet være til hinder for at oppfinnelsen anses som en nyhet i andre land. Etter Pariskonvensjonen vil imidlertid en patentsøknad i et land ikke hindre patent i andre land hvis samme søknad inngis i de aktuelle konvensjonsstater innen ett år etter inngivelsen av første søknad. En bør derfor på forhånd tenke ut i hvilke land en ønsker å sikre seg i og også være forutseende i forhold til hvordan søknaden utformes.

Så snart patentet er meddelt eller uansett 18 måneder etter søknadstidspunktet, vil patentsøknaden, bli offentlig tilgjengelig. Dette en del av prisen en betaler for å få innvilget tidsbegrenset enerett. Andre skal kunne sette seg inn i den tekniske løsningen som er patentert, for å ha mulighet til å forbedre den eller utvikle parallell teknologi. I teknologi der patentet inngår i totalkonseptet vil det normalt måtte svares vederlag til patenthaver for utnyttelsen.

Offentliggjøring kan hindres ved å trekke søknaden innen visse frister.

Krenkelse av patentrettigheter

Patenthaver råder i utgangspunktet eksklusivt over enhver utnyttelse av patentet. Bruk av oppfinnelsen vil krenke eneretten der ikke bruken er akseptert av patenthaver. Kommersiell bruk av oppfinnelsen som en av flere komponenter i en videreutviklet teknologi vil likedan være betinget av patenthavers samtykke. Innehaveren av patentet må derfor være forberedt på å "forsvare" patentet, eventuelt også ved bruk av rettslige midler. Den som overveier å søke patent bør derfor også vurdere om ulempene ved oppfinnelsens offentliggjøring og nødvendige ressurser til å forsvare patentet vil oppveies av de fordeler oppnådd enerett vil kunne gi. Et alternativ kan være å søke å beskyttelse ved hemmelighold (konfidensialitetsavtaler mv) i de kretser teknikken anvendes.

Opphavsrett

Hva er vernet av opphavsrett?

Gjenstand for opphavsrettslig vern er det verk som er et resultat av opphavserens (opphavsmannens) skapende innsats. Det er åndsverkets form, dvs det uttrykket det representerer, som er vernet. Opphavsretten verner ikke ideer, kunnskap eller metoder, men slike kan godt ligge bak verkets form og være basis for opphaverens evne til å frembringe verket. (Kunstmalerens maletekniske innsikt.)

Med åndsverk menes etter åndsverkloven "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform." Under betegnelsen åndsverk hører musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart m.m.

Hva er vilkårene for å oppnå vern?

Opphavsretten oppstår i det verket er skapt. Det er ikke noe krav om registrering eller andre formaliteter, som ved patentering og varemerker. Åndsverket behøver derfor ikke å være merket med det internasjonale copyright tegnet © eller lignende for å være beskyttet. I det øyeblikk man har utarbeidet bygningstegningene (Michelangelos opprinnelige tegninger til broen, oppført i Ås kommune), skrevet artikkelen eller komponert musikken, etableres opphavsrett hvis vilkårene ellers er oppfylt. 

Det er to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne anses som et åndsverk:

  • For det første stilles det krav om at åndsverket må være skapt av personer.
  • For det andre må verket tilfredsstille kravet til verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe (nytt og) originalt, og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.

Nærmere om vernets innhold

Opphavsretten gir innenfor visse rammer opphaveren en enerett til å utnytte verket (kommersielle rettigheter), og forbyr dermed andre tilsvarende bruk av det.

Det innebærer:

  • rett til å bestemme om et verk skal utnyttes, og i tilfelle på hvilken måte det skal utnyttes. 
  • rett til å bestemme over hvem som skal få adgang til å utnytte verket, eventuelt at det kan
  •   utnyttes på visse måter av forskjellige berettigede.
  • rett til å bestemme de nærmere vilkår for bruk, at det skal betales for utnyttelsen. 

I tillegg har opphavsmannen såkalte "ideelle" rettigheter, se nedenfor.

Avgrensning av eneretten

Man kan si at eneretten avgrenses av tre vernelinjer og at opphaveren taper kontroll over utnyttelsen etter hvert som hver av linjene krysses. 

- Så lenge et verk ikke er offentliggjort, har opphaveren full kontroll. Ingen har, uten opphaverens samtykke, rett til  å fremstille eksemplarer eller på annen måte vise, fremføre eller spre et manuskript som en person har liggende i sin kontor- eller nattbordsskuff. 

- Ved offentliggjøring av verket (offentlig presentasjon med opphaverens samtykke av bygningstegninger og -modeller ved arkitektkonkurranser) gir hun fra seg noe av kontrollen. Det kan eksempelvis gjengis bilder og siteres fra verket på annen måte i medieomtale.

- Hvis det også utgis eksemplarer av verket, gir opphaveren fra seg ytterligere kontroll. Et praktisk eksempel er kopiering av lovlig anskaffede musikkfiler.

Når alle disse vernelinjene er krysset har fortsatt ikke opphaveren gitt fra seg opphavsretten. Den er redusert, slik at han må finne seg i en viss begrenset utnyttelse av verket fra andre.

Ideelle rettigheter knyttet til åndsverk og patenter

Innenfor eneretten til både patenter og åndsverk ligger de såkalte ideelle rettigheter, i tillegg til de kommersielle. De ideelle rettighetene innebærer plikt til navngivelse av oppfinneren / opphaveren ved bruk av oppfinnelsen/ verket. Videre beskytter de ideelle rettighetene mot at selve bruken er krenkende overfor vedkommende eller mot oppfinnelsen / verket i seg selv.

De ideelle rettigheter kan i liten grad rettsgyldig begrenses ved avtaler.

Varemerker 

Et varemerke, som f.eks. en logo eller et navn, er et kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester.

Retten til et varemerket oppnås ved registrering i varemerkeregisteret, eller ved at merket innarbeides. Varemerkeregisteret føres av Styret for det industrielle rettsvern - Patentstyret. Fordelen ved registrering er at du kan dokumentere din rett til det aktuelle varemerket.

Varemerkerett er en enerett som innebærer at andre ikke kan bruke varemerker som kan forveksles med ditt, for varer og tjenester av samme eller lignende slag som det vedkommende merke er registrert eller innarbeidet for. 

Varemerkeretten er ikke tidsbegrenset dersom registreringen fornyes (hvert tiende år) eller innarbeidelsen opprettholdes. For registrerte varemerker gjelder dessuten bruksplikt innen 5 år fra registrering.

Design

Designvernet beskytter utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt. Produktets tekniske funksjon (idé) er ikke beskyttet. Denne må evt søkes beskyttet ved patent. Tidligere ble dette vernet omtalt som mønstervern. 

Designvern oppnås ved registrering hos Patentstyret, og er en enerett til å utnytte designet kommersielt. Vilkårene for rettsvern er at designet er nytt og at det utseendemessige helhetsinntrykket skiller seg fra det som var allment tilgjengelig før søknadsdagen. Retten har tidsbegrenset varighet.

Immaterialrett i arbeidsforhold

Oppfinnelser i arbeidsforhold - patentrettigheter

Arbeidstaker har i utgangspunktet samme rett til sin oppfinnelse som andre oppfinnere har. Dette er presisert i § 3 i lov om arbeidstakeres oppfinnelser av 14.04.1970 nr 21 (atol) http://www.lovdata.no/all/hl-19700417-021.html.  Retten begrenses i praksis av forskjellige bestemmelser som gir arbeidsgiver slike rettigheter på arbeidstakers bekostning. Slike begrensninger følger av atol § 4 flg og ofte også av arbeidsavtalen eller annet, særskilt regelverk (personalreglement mv). For slik overgang av rettigheter skal det som et utgangspunkt svares et vederlag til arbeidstaker, jf atol § 7.

Arbeidsgivers rettigheter til å overta oppfinnelser 

Arbeidsgiverens rett til oppfinnelsen avhenger av hvor nær tilknytning det er mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen, og om oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Loven opererer med tre grader av tilknytning.

- Har oppfinnelsen blitt til i forbindelse med en nærmere definert arbeidsoppgave, er det naturlig at en arbeidsgiver som har finansiert og tilrettelagt for idèutviklingen bak oppfinnelsen, gis rett til å overta denne helt eller delvis.

- Oppfinnelsen kan også være gjort uten, eller med fjernere, tilknytning til arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller kreve å benytte oppfinnelsen i sin virksomhet. 

Ønsker virksomheten å overta en mer omfattende rett, har den fortrinnsrett til å inngå avtale med oppfinneren om dette.

- Overfor oppfinnelser som er blitt til utenfor arbeidsforholdet, har arbeidsgiver en fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om overtagelse av rettighetene. Det vil her være et vilkår at utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

De formelle vilkårene for å oppnå patent påvirkes ikke av at det er arbeidsgiver som står som søker. Oppfinnerne må uansett, som nevnt ovenfor, navngis som sådanne i patentsøknaden. Det er vanlig å operere med egne skjemaer som dokumenterer overdragelse av rett til oppfinnelsen mellom partene i arbeidsforholdet.

Arbeidstakers varslingsplikt

Etter at oppfinnelsen er gjort, må arbeidstaker etter atol § 5 uten unødig opphold orientere arbeidsgiver skriftlig om oppfinnelsen. Virksomheten skal således gis en mulighet til å vurdere om den skal benytte seg av sin rett til å overta rettigheter til oppfinnelsen.

Ønsker virksomheten rettigheter til oppfinnelsen, må den etter atol § 6 gi skriftlig tilbakemelding til oppfinner innen fire måneder etter at den mottok varselet om oppfinnelsen, etter § 5. Ved varsel og tilbakemelding etter §§5 og 6 kan e-post benyttes.

Det er viktig at partene overholder disse reglene om underretning. Mangel på tydelig varsel og tilbakemelding fra virksomheten kan føre uklarhet og konflikter om hvem som har rett til oppfinnelsen og om det er noe å klandre partene, i sær der mulighetene for patentbeskyttelse tapes og dermed også muligheten til å kunne utnytte ideen kommersielt.

Mange arbeidsavtaler eller annen supplerende avtale mv. sier at arbeidsgiver vil oppnå rett til overtakelse av oppfinnelsen uten særskilt varsel eller tilbakemelding. Slike avtaler er gyldige rettslig, men har den svakheten ved seg at bedriften ofte taper moment knyttet til vurderinger av om de skal satse på oppfinnelsen kommersielt. Reglene om varsling og tilbakemelding har som formål, utover å tydeliggjøre hvem som har rettigheter, at det ikke skal gå for lang tid til en eventuell patentering fra bedriftens side. Ventes det for lenge, kan sjansen for patentering gå tapt ved at en annen tilsvarende teknologi patentsøkes først, og derved hindrer mulighet til at den  første oppfinnelsen gis patent. Tanken er at fire måneder bør være tilstrekkelig for å gjøre en vurdering av interessen i å søke patent. Arbeidsgiver er derfor, i medhold av loven, gitt en førsterett til å kunne overta oppfinnelse gjort av ansatte. Etter det tidspunktet er arbeidstaker fri til å råde over oppfinnelsen, men som nevnt beror det på at arbeidsavtalen mv. ikke gir bedriften bedre rettigheter.

Spesielt om universiteters og høgskolers rett til å overta oppfinnelser - det tidligere "lærerunntaket"
Inntil 1. januar 2004 var lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler vært unntatt fra arbeidstakeroppfinnelsesloven. Lærere og annet vitenskapelig personale ved slike institusjoner er nå, med noen unntak, likestilt med andre arbeidstakere.

Retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, som lærere og vitenskapelig personale frembringer som ledd i sitt ordinære arbeid ved universiteter og høgskoler, kan etter lovendringen kreves overført fra de ansatte til institusjonen.

Universitets- og høgskoleansattes publiseringsrett
For å ivareta hensynet til "den frie publiseringsretten", er det imidlertid opp til slike ansatte å bestemme om forskningsresultatet kun skal publiseres eller om det også skal søkes patent på oppfinnelsen, jf § 6. Frifhet til å publisere mv gjelder ikke i de fire første månedene etter at det er gitt varsel, jfr. § 5. Etter denne fristen gis de anledning til å publisere sine oppfinnelser fritt. Dersom forskeren velger å publisere sin oppfinnelse, vil nyhetskravet som patentvilkår hindre patent og således også institusjonens mulighet til å etablere enerett til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen. 

Forutsetningen for at institusjonen ikke skal overta utnyttelsesretten er at forskeren publiserer sitt materiale innen ett år etter at institusjonen første gang er varslet, jf § 5, om oppfinnelsens eksistens.

Særreglene om overføring og publisering tar blant annet sikte på at forsker og institusjon samarbeider, slik at det blir mulig å oppnå patentering av oppfinnelsene, uten at dette går ut over forskerens mulighet til å publisere sine resultater. Publisering etter inngitt patentsøknad er ikke til hinder for patentbeskyttelse. Merk at det er alminnelig at bedriftsinterne avtaler anviser andre betingelser enn de som det er vist til her.
 
Arbeidstakers krav på rimelig godtgjøring ved overføring av rettigheter
Arbeidstaker har, ved virksomhetens overtakelse av rettigheter til en oppfinnelse, krav på en rimelig godtgjøring. Dette gjelder likevel ikke der verdien av oppfinnelsen ikke overstiger det som kunne forventes ut fra arbeidstakers ansettelsesforhold. 

Verdien skal beregnes skjønnsmessig, basert på sakens konkrete omstendigheter.

Det finnes ingen oversikt over vanlig praksis for vederlagsfastsettelse. Det er videre magert med rettspraksis på dette området. Det kan derfor være vanskelig å anslå et rimelig vederlag. Et spesielt kompliserende forhold er at det normalt tar en rekke av år fra ideen unnfanges til den eventuelt settes i virksomhet kommersielt. Videre er det normalt nødvendig med omfattende risikovillig kapitalinnsats, samt tilgang til markedet gjennom en aktør som kjenner dette for at prosessen skal krones med suksess. Selv om den tekniske ideen er selve kjernen i satsingen, blir således oppfinnerens innsats til det kommersielle potensialet kanskje forholdsvis beskjeden totalt sett. Å skulle fastsette et vederlag til oppfinneren på et tidlig stadium blir blant annet av disse grunner en svært usikker øvelse. Av denne årsak sikrer atol § 10 oppfinneren adgang til gjenopptakelse av vederlagsspørsmålet hvis bestemmende forhold har endret seg vesentlig.

Ved fastsettelse av godtgjørelsen etter § 7 i loven skal det særlig tas hensyn til:

§ oppfinnelsens verdi

§ omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt

§ arbeidstakerens ansettelsesvilkår

§ den betydning ansettelsen for øvrig har hatt for
at oppfinnelsen ble til.

Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser 

Dersom partene ikke kommer til enighet om vederlagsspørsmålet eller om rettighetsovergang kan hver av partene bringe saken inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Nemnda har som oppgave å hjelpe partene til å komme frem til en løsning som begge kan leve med, blant annet ved å foreslå et balansert forlik. Tekna tar saker til Nemda kostnadsfritt for sine medlemmer innenfor rammen av vårt tilbud om juridisk bistand.

Avtalefrihet om overføring av rettigheter

Arbeidstakeroppfinnelseslovens bestemmelser kan som hovedregel fravikes ved avtale, jf § 2. Arbeidstakers krav på rimelig vederlag ved overdragelse av oppfinnelser kan imidlertid ikke gyldig fravikes ved slike forhåndsavtaler.

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver tilbyr nyansatte arbeidskontrakter som begrenser ansattes rettigheter etter loven. Tekna er sterkt skeptiske til ukritisk begrensning av slik art i det det går direkte på bekostning av den ansattes interesser også benyttes i tilfeller bedriften ikke har noen rimelige utsikter til at vedkommende ut fra arbeidsforholdet skal frembringe oppfinnelser mv. Vi opplever at en del arbeidsgivere på dette feltet utnytter sin normalt sterke forhandlingsposisjon til å skaffe fordeler utover det rimelige.

Vi tror videre det kan virke hemmende på innovasjon å redusere ansattes mulighet til å bli verdsatt for sine kreative bidrag, bla ved å frata dem eierskap til egne ideer. Vi mener loven generelt danner en tilfredsstillende balanse mellom partenes interesser. Det vil derfor normalt være en egnet løsning å la kontrakten henvise til denne lovens bestemmelser som gjeldende i partsforholdet.Gjøres det ingen regulering av slik art i arbeidsavtalen, vil loven komme til anvendelse fullt ut.  Tekna forventer at bedrifter som ønsker avtaler som gir dem større rettigheter enn det som følger av loven kan redegjøre for sitt konkrete behov for en avvikende regulering.

Opphavsrett i arbeidsforhold

Opphavsmannens har enerett til sine verk når de oppstår. Næringsmessig utnyttelse av slike åndsverk innenfor arbeidsgivers virksomhet forutsetter derfor en hel eller delvis overdragelse av opphavsrettigheter. 

For åndsverk som skapes av arbeidstakere som ledd i arbeidsforholdet, er det alminnelig antatt at arbeidsgiveren har en rett til å utnytte verket. Selv om dette ikke er regulert gjennom egne avtaler, og heller ikke følger av lovgivning, gjelder det like fullt. 

Hovedregelen om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold er formulert slik:

"Det gjeldende prinsipp i norsk rett går ut på at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, i mangel av annen avtale, vil kunne anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål og det dessuten er omfattet av arbeidstakerens oppgaver i arbeidsforholdet å skape slike verk. " (Ot.prp.nr.84, 1991-92 s. 21)

Ved vurdering av spørsmål om overgang av opphavsrettigheter etter denne regelen vil det legges vekt på at resultatet ikke må anses urimelig for opphavsmannen.

Unntak for stillinger ved universiteter og høgskoler

Det er antatt at den ulovfestede regelen om overgang av rettigheter i arbeidsforhold ikke gjelder fullt ut for vitenskapelige verk som skapes av forskere ved universiteter og høgskoler i forbindelse med deres arbeid ved institusjonen. Det rent vitenskaplige formål knyttet til stillingen vil være nådd ved forskningsresultatene. Arbeidsgiver overtar derfor ikke retten til kommersiell utnyttelse etter den alminnelige formålsbaserte hovedregelen.

I forskningsprosjekter som foregår i samarbeid med tredjepart vil det likevel ofte være en uttrykkelig eller underforstått forutsetning at råderetten går over til tredjepart, eller deles med institusjonen, eller at det gjelder andre begrensninger i forskerens utnyttelse av rettighetene.

Unntak for dataprogrammer

En særbestemmelse i åndsverkloven § 39 g om dataprogrammer, sier at rettighetene går over til arbeidsgiver dersom ikke annet er avtalt, altså det motsatte av det som ellers gjelder.

Loven har ellers ingen bestemmelser om overgang av opphavsrett i arbeidsforhold.

Datamaskinprogrammer kan anses som åndsverk etter åndsverkloven §1, annet ledd, nr. 12. Samtidig kan slike programmer også oppnå patentvern. Noe som "bare" utgjør programmer for datamaskiner regnes vanligvis ikke som oppfinnelse, se patentloven § 1, annet ledd.  Dette innebærer blant annet at "lærerunntaket" ikke får anvendelse på datamaskinprogrammer. Etter åndsverkloven § 39 g, og med de begrensninger som ellers følger av loven, går derfor opphavsretten til datamaskinprogrammer skapt av en forsker ved et universitet under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger, over til arbeidsgiver med mindre annet er avtalt. Noen publiseringsrett tilligger da heller ikke opphaveren, selv om programmet kvalifiserer til patentbeskyttelse. Slik publiseringsrett kan imidlertid være sikret i andre regelverk.

Tvil om hva ansettelsesforholdet medfører av overføring av verksrettigheter
I opphavsretten opereres med et spesialitetsprinsipp vedrørende tolking av avtaler om overdragelse av rettigheter, jf Å § 39 a. Erververen av rettigheter etter avtalen får ikke større rettigheter enn det som følger uttrykkelig av avtalen.

I sammenheng med overgang av rettigheter i arbeidsforhold medfører dette at retten til verk som knyttes til virksomheten, men som må holdes utenfor opphaveren arbeidsoppgaver og forventede prestasjoner i henhold til stilling, faller utenfor arbeidsgivers overtakelsesrett.  Ved tvil om arbeidsforholdet omfatter slike prestasjoner som det aktuelle verket representerer, skal tilfellet avgjøres til arbeidstakers (opphaverens) gunst.

Sammenligner vi med oppfinnelsene ser vi at dette er den motsatte regel av hva tilfellet er for oppfinnelser (etter loven om arbeidstakeroppfinnelser).  Forskjellen er dels begrunnet i det antatt sterkere personlige preg og tilknytning til opphavseren som gjelder for åndsverk sammenlignet med hva som normalt gjelder for ideer av rent teknisk karakter.

Avtaler om overdragelse av åndsverk - vederlagskrav

Med unntak av de ideelle rettigheter, se ovenfor, er det fritt opp til opphaveren å gjøre avtaler om overdragelse av sine verk, herunder gjennom arbeidsavtaler. Dette kan også gjøres for verk som ennå ikke er skapt, men som oppstår senere gjennom ansettelsesforholdet.

Slike avtaler er vanlig i tilsettingsforhold. De kan omfatte hel eller delvis overdragelse av enerettighetene. Det er, i motsetning til hva som gjelder etter arbeidstakeroppfinnelsesloven, ikke noe lovverk som sikrer opphaveren noe særskilt vederlag ved slik overdragelse, utover den lønn mv som følger av arbeidsavtalen med mindre denne avtalen, eller annen avtale, sikrer krav på godtgjørelse.

Tekna anbefaler at våre medlemmer reserverer seg mot at arbeidsavtalen / arbeidsreglement /personalhåndbok angir vederlagsfri overføring av opphavsrettigheter. For andre rettigheter enn de som etter formålsregelen, som ovenfor nevnt, overdras uten nærmere angivelse, bør arbeidsgiver svare et rimelig vederlag også her, tilsvarende som for oppfinnelsene.

Ved å la arbeidsavtalen anvise den samme måte å beregne slikt vederlag på som etter atol § 7 bør begge parters behov for forutberegnelighet og balanserte ytelser være ivaretatt. 

Sist oppdatert: 2. august 2017