Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
dokumentasjon av en nyvinning

Råd og tips

Opphavsrett - en oversikt

Tekst av Juridisk avdeling Publisert: 9. apr. 2015 Oppdatert: 31. okt. 2022

Hva er reglene for vern av patent, opphavsrett, varemerker, design og andre immaterielle rettigheter?

Nesten alle virksomheter har immaterielle rettigheter, det være seg i form av forretnings- og bedriftshemmeligheter, knowhow, patenter, varemerker, design, opphavsrettigheter, firmanavn eller domenenavn.

Rettighetene er ofte etablert på basis av ansattes prestasjoner. I slike tilfeller vil det ofte være behov for klare regler for mulig overføring av rettigheter fra ansatte til virksomheten. Les mer om opphavsrett i arbeidsforholdet og hva du bør passe på. 
Vær spesielt oppmerksom på hva du skriver under på i din arbeidsavtale!

Patentrett

Hva er patent?

Et patent er en rettslig beskyttelse av en oppfinnelse.

Det som kan beskyttes er noe som løser et teknisk problem, som kan utnyttes  industrielt, og som har såkalt oppfinnelseshøyde. Det går en grense mot teknisk know-how og informasjon, som ikke oppfyller vilkårene for patentering.

Oppfinnelser gjøres på basis av en kreativ innsats, men ikke nødvendigvis på et høyt intellektuelt nivå. En betingelse for å oppnå patentbeskyttelse er at oppfinnelsen kan utnyttes industrielt. Det innebærer at den har tekniske kvaliteter og at den også må være reproduserbar.

For å oppnå patent må oppfinnelsen i tillegg være ny og ha "oppfinnelseshøyde", hvilket betyr at den må skille seg fra det som tidligere er kjent.

Den som oppnår patentrettigheter vil få enerett i opptil 20 år (fra søknadsdato) til å utnytte oppfinnelsen. Eneretten gjelder bare i de land en har registrert patentet.

Det finnes ingen slik ordning som et "verdenspatent". Det finnes imidlertid to systemer som kan bidra til å forenkle søknadsprosedyren internasjonalt og gi patentsøkere flere valgmuligheter (PCT og EPC).

Eneretten knyttes til å utnytte oppfinnelsen i næringsvirksomhet. Det vil si at du kan hindre andre å produsere, selge, utnytte eller importere oppfinnelsen din. I en del tilfeller vil patenthaver likevel måtte tillate at oppfinnelsen utnyttes, men da mot vederlag (tvangslisens).

Kravet om nyhet

For at oppfinnelsen skal kunne patenteres stilles som nevnt krav om at den faktisk innebærer en nyhet. Det er derfor avgjørende å vente til etter at patentsøknad er levert med å meddele omverdenen om oppfinnelsen, publisere den i fagblader, vise den på messer eller på annen måte offentliggjøre den.

Der man i prosessen likevel må orientere andre om den må man sikre seg hemmelighold fra de involverte, f eks ved konfidensialitetsavtaler. På Innovasjon Norge sine hjemmesider vil du finne eksempler på slike avtaler, se lenken nedenfor.

Kravet om oppfinnelseshøyde

Videre kreves at oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Den må representere mer enn en logisk videreføring av det som allerede er kjent blant fag- og vitenskapsfolk.

Ideen må representere et sprang ut fra kjent teknikk. Spranget må være av en viss størrelse, også sett i forhold til om oppfinnelsen medfører store praktiske fordeler, økonomiske besparelser mv. Det er med andre ord krav om noe nytt både kvalitativt og kvantitativt.

Patentsøknad

Patentsøknader inngis i Norge til Patentstyret. Har man ikke mye erfaring med slike søknader anbefales bruk av en patentfullmektig (et patentkontor) til å bistå med utarbeidelse av søknad og den videre prosessen.

Når patent er søkt i et land vil det i utgangspunktet være til hinder for at oppfinnelsen anses som en nyhet i andre land. Etter Pariskonvensjonen vil imidlertid en patentsøknad i et land ikke hindre patent i andre land hvis samme søknad inngis i de aktuelle konvensjonsstater innen ett år etter inngivelsen av første søknad. En bør derfor på forhånd tenke ut i hvilke land en ønsker å sikre seg i og også være forutseende i forhold til hvordan søknaden utformes.

Så snart patentet er meddelt eller uansett 18 måneder etter søknadstidspunktet, vil patentsøknaden, bli offentlig tilgjengelig. Dette en del av prisen en betaler for å få innvilget tidsbegrenset enerett. Andre skal kunne sette seg inn i den tekniske løsningen som er patentert, for å ha mulighet til å forbedre den eller utvikle parallell teknologi.

I teknologi der patentet inngår i totalkonseptet vil det normalt måtte svares vederlag til patenthaver for utnyttelsen.

Offentliggjøring kan hindres ved å trekke søknaden innen visse frister.

Krenkelse av patentrettigheter

Patenthaver råder i utgangspunktet eksklusivt over enhver utnyttelse av patentet. Bruk av oppfinnelsen vil krenke eneretten der bruken ikke er akseptert av patenthaver.

Kommersiell bruk av oppfinnelsen som en av flere komponenter i en videreutviklet teknologi vil likedan være betinget av patenthavers samtykke. Innehaveren av patentet må derfor være forberedt på å "forsvare" patentet, eventuelt også ved bruk av rettslige midler.

Den som overveier å søke patent bør derfor også vurdere om ulempene ved oppfinnelsens offentliggjøring og nødvendige ressurser til å forsvare patentet vil oppveies av de fordeler oppnådd enerett vil kunne gi.

Et alternativ kan være å søke å beskyttelse ved hemmelighold (konfidensialitetsavtaler mv) i de kretser teknikken anvendes.

Opphavsrett

Hva er vernet av opphavsrett?

Gjenstand for opphavsrettslig vern er det verk som er et resultat av opphaverens (opphavsmannens) skapende innsats. Det er åndsverkets form, dvs. det uttrykket det representerer, som er vernet.

Opphavsretten verner ikke ideer, kunnskap eller metoder, men slike kan godt ligge bak verkets form og være basis for opphaverens evne til å frembringe verket. (Kunstmalerens maletekniske innsikt.)

Med åndsverk menes etter åndsverkloven "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform." Under betegnelsen åndsverk hører musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart m.m.

Hva er vilkårene for å oppnå vern?

Opphavsretten oppstår i det verket er skapt. Det er ikke noe krav om registrering eller andre formaliteter, som ved patentering og varemerker. Åndsverket behøver derfor ikke å være merket med det internasjonale copyright tegnet © eller lignende for å være beskyttet.

I det øyeblikk man har utarbeidet bygningstegningene (Michelangelos opprinnelige tegninger til broen, oppført i Ås kommune), skrevet artikkelen eller komponert musikken, etableres opphavsrett hvis vilkårene ellers er oppfylt. 

Det er to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne anses som et åndsverk:

  • For det første stilles det krav om at åndsverket må være skapt av personer.
  • For det andre må verket tilfredsstille kravet til verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe (nytt og) originalt, og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.

Nærmere om vernets innhold

Opphavsretten gir innenfor visse rammer opphaveren en enerett til å utnytte verket (kommersielle rettigheter), og forbyr dermed andre tilsvarende bruk av det.

Det innebærer:

  • rett til å bestemme om et verk skal utnyttes, og i tilfelle på hvilken måte det skal utnyttes. 
  • rett til å bestemme over hvem som skal få adgang til å utnytte verket, eventuelt at det kan
  • utnyttes på visse måter av forskjellige berettigede.
  • rett til å bestemme de nærmere vilkår for bruk, at det skal betales for utnyttelsen. 

I tillegg har opphaveren såkalte "ideelle" rettigheter, se nedenfor.

Avgrensning av eneretten

Man kan si at eneretten avgrenses av tre vernelinjer og at opphaveren taper kontroll over utnyttelsen etter hvert som hver av linjene krysses. 

  1. Så lenge et verk ikke er offentliggjort, har opphaveren full kontroll. Ingen har, uten opphaverens samtykke, rett til  å fremstille eksemplarer eller på annen måte vise, fremføre eller spre et manuskript som en person har liggende i sin kontor- eller nattbordskuff. 
  2. Ved offentliggjøring av verket (offentlig presentasjon med opphaverens samtykke av bygningstegninger og -modeller ved arkitektkonkurranser) gir hun fra seg noe av kontrollen. Det kan eksempelvis gjengis bilder og siteres fra verket på annen måte i medieomtale.
  3. Hvis det også utgis eksemplarer av verket, gir opphaveren fra seg ytterligere kontroll. Et praktisk eksempel er kopiering av lovlig anskaffede musikkfiler.

Når alle disse vernelinjene er krysset har fortsatt ikke opphaveren gitt fra seg opphavsretten. Den er redusert, slik at han må finne seg i en viss begrenset utnyttelse av verket fra andre.

Ideelle rettigheter knyttet til åndsverk og patenter

Innenfor eneretten til både patenter og åndsverk ligger de såkalte ideelle rettigheter, i tillegg til de kommersielle. De ideelle rettighetene innebærer plikt til navngivelse av oppfinneren / opphaveren ved bruk av oppfinnelsen/ verket. Videre beskytter de ideelle rettighetene mot at selve bruken er krenkende overfor vedkommende eller mot oppfinnelsen / verket i seg selv.

De ideelle rettigheter kan i liten grad rettsgyldig begrenses ved avtaler.

Varemerker

Et varemerke, som f.eks. en logo eller et navn, er et kjennetegn for en virksomhets varer eller tjenester.

Retten til et varemerket oppnås ved registrering i varemerkeregisteret, eller ved at merket innarbeides. Varemerkeregisteret føres av Styret for det industrielle rettsvern - Patentstyret. Fordelen ved registrering er at du kan dokumentere din rett til det aktuelle varemerket.

Varemerkerett er en enerett som innebærer at andre ikke kan bruke varemerker som kan forveksles med ditt, for varer og tjenester av samme eller lignende slag som det vedkommende merke er registrert eller innarbeidet for. 

Varemerkeretten er ikke tidsbegrenset dersom registreringen fornyes (hvert tiende år) eller innarbeidelsen opprettholdes. For registrerte varemerker gjelder dessuten bruksplikt innen 5 år fra registrering.

Design

Designvernet beskytter utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt. Produktets tekniske funksjon (idé) er ikke beskyttet. Denne må ev. søkes beskyttet ved patent. Tidligere ble dette vernet omtalt som mønstervern. 

Designvern oppnås ved registrering hos Patentstyret, og er en enerett til å utnytte designet kommersielt. Vilkårene for rettsvern er at designet er nytt og at det utseendemessige helhetsinntrykket skiller seg fra det som var allment tilgjengelig før søknadsdagen. Retten har tidsbegrenset varighet.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer