Ledende - eller særlig uavhengig stilling

Teknas jurister og advokater gjennomgår svært mange arbeidskontrakter i løpet av et år. Line, som er nyutdannet, har sendt inn sitt jobbtilbud til Teknas juridiske kontor. I kontrakten står det:

«Årslønn: 500.000. Stillingen regnes som særlig uavhengig og er derfor ikke overtidsberettiget. Arbeid utover ordinær arbeidstid må påregnes».

Hvilke konsekvenser har dette for Line – og er det riktig at hun blir regnet som å ha en særlig uavhengig stilling? Hva skal til for å regnes som særlig uavhengig?

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men i Arbeidsmiljøloven er det gjort unntak fra reglene om arbeidstid for disse to stillingstypene:

Ledende - eller særlig uavhengig stilling

Arbeidstilsynet viser til at med «ledende stilling» menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner. Eksempel på slike stillinger er selvfølgelig toppledere, men også avdelingssjefer, kontorsjefer og andre mellomledere som har et større ansvar. De må i særlig grad  treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten. De må selv avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre sin egen arbeidstid.

Videre viser Arbeidstilsynet til at med «særlig uavhengig stilling» menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Selv om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, må arbeidstiden likevel ordnes slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten. Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid. Det blir i det videre fokusert på særlig uavhengige stillinger.

Hva skal til?

Lovens forutsetning er at reglene om særlig uavhengig stilling skal forstås strengt. Det betyr at adgangen til å gi arbeidstakere en særlig uavhengig stilling er snever. Forarbeidene til loven sier at bestemmelsen er ment å omfatte «arbeidstakere som ikke har en ledende stilling […] men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.» Videre blir det understreket at en særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Det å ha en prosjektlederstilling, en nøkkelstilling eller ha høyere lønn enn andre, er i seg selv ikke tilstrekkelig til at arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling. Stillingens tittel er ikke avgjørende. At man kan kontrollere egen arbeidstid og/eller har fleksibel arbeidstid er heller ikke tilstrekkelig for at man faller inn under begrepet særlig uavhengig. Det er den reelle arbeidssituasjonen til arbeidstaker som er avgjørende.

Hvilke konsekvenser har en særlig uavhengig stilling?

Når man har en særlig uavhengig stilling, er man unntatt fra  arbeidstidskapittelet i Arbeidsmiljøloven. Det innebærer at man i realiteten ikke har arbeidstid i lovens forstand, og at man er ikke underlagt grensene for hvor mye man kan jobbe i en uke eller et år. Det mest praktiske for den enkelte er vel likevel at man ikke har rett på overtidsbetaling, og derfor er det ofte vanlig at man kompenserer arbeidstakere i særlig uavhengig stilling høyere.

En særlig uavhengig stilling innebærer ofte at arbeidsbelastningen er høyere, og man kan risikere at timelønnen blir svært lav dersom grunnlønnen ikke tilsvarer arbeidsbelastningen.

Tekna er svært bekymret for at hele 34% av de nyutdannede i jobb oppgir at de ikke har rett til overtidsbetaling. Tekna mener at nyutdannede kandidater som hovedregel aldri kan defineres som arbeidstakere med særlig uavhengig stilling.

Dersom man blir tilbudt en slik særlig uavhengig stilling er det derfor viktig å fremforhandle en god grunnlønn som kan tilsvare belastningen utover normal arbeidstid. Det er arbeidstaker som  bærer risikoen for at arbeidsbelastningen kan bli større enn forespeilet.

Dersom arbeidsgiver feilaktig har lagt til grunn at du har en særlig uavhengig stilling, er det arbeidsgivers risiko. Da vil reglene om arbeidstid i Arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Det betyr at ved arbeid utover normal arbeidstid kan arbeidstager kreve overtidsbetaling etter loven. Arbeidstaker må sannsynliggjøre omfanget av overtidsarbeidet, men bedriften kan måtte etterbetale overtidskrav fra den ansatte for hele tre år tilbake i tid. 

Dersom du mistenker at du i realiteten ikke har en slik særlig uavhengig stilling som arbeidsgiver hevder, er det viktig at du har ditt eget arbeidstidsregnskap hvis bedriften ikke legger opp til timeregistrering. Men som tidligere nevnt har arbeidsgiver uansett et ansvar for at du ikke jobber så mye at det går utover helsa.

Er det riktig at du er særlig uavhengig?

Teknas erfaring er at unntaksbestemmelsen brukes i større utstrekning enn det ordlyden egentlig gir grunnlag for. Det er ikke nødvendigvis korrekt at du har en særlig uavhengig stilling, bare fordi arbeidsgiver i avtalen har skrevet at du ikke får overtidsgodtgjørelse.

Tekna er svært bekymret for at hele 34% av de nyutdannede i jobb oppgir at de ikke har rett til overtidsbetaling. Tekna mener at nyutdannede kandidater som hovedregel aldri kan defineres som arbeidstakere med særlig uavhengig stilling.

Dersom du er i tvil om du er særlig uavhengig eller ikke, anbefaler vi at du tar kontakt med Teknas juridiske kontor for en konkret vurdering.

---