Ansettelser i staten er en regelstyrt prosess: Statsansatteloven fastsetter hvordan ansettelsesprosessen skal gjennomføres og oppstiller krav til offentlig utlysning av ledige stillinger. Virksomhetens personalreglement regulerer de nærmere prosedyrene for ansettelser i den enkelte virksomheten. I tillegg stiller forvaltningslovgivningen krav til saksbehandlingen.
Gå rett til:
- Kvalifikasjonsprinsippet
- Offentlig utlysning
- Søkerliste
- Klageadgang
- Ansettelsesråd
- Rollen som ansattrepresentant
Frokostmøte om ansettelser
Streaming, 18. feb. 2027 kl. 09:00 - 11:00
Lær om ansettelser i staten: hvilke regler gjelder, og hva er ansattrepresentantens rolle?
Kvalifikasjonsprinsippet
Et grunnleggende prinsipp ved offentlige ansettelser er kvalifikasjonsprinsippet, og er lovfestet i statsansatteloven § 3. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at den søkeren som etter en samlet vurdering er best kvalifisert for stillingen, skal ansettes. Ved vurderingen skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen. Det er disse kravene som danner rammene for kvalifikasjonsvurderingen.
Formelle kvalifikasjoner, som utdanning og erfaring, bør dokumenteres gjennom vitnemål og attester. Personlig egnethet handler om egenskaper som samarbeidsevner, selvstendighet, kommunikasjonsevner, lederegenskaper og andre personlige egenskaper som er relevante for den aktuelle stillingen. Vurderingen av personlig egnethet er ofte mer skjønnspreget enn vurderingen av utdanning og erfaring, og kan derfor være den mest krevende delen av kvalifikasjonsvurderingen. Hvilke personlige egenskaper som vektlegges, vil avhenge av stillingens innhold og behov. Kravene må være saklige og relevante for stillingen som skal besettes. Dersom arbeidsgiver ønsker å tillegge personlig egnethet vesentlig vekt, skal dette fremgå av utlysningen. På bakgrunn av kvalifikasjonskravene skal søkerne rangeres. Den søkeren som etter en samlet vurdering er best kvalifisert, skal ansettes.
I stillinger hvor det er nødvendig med sikkerhetsklarering, bør det framgå av utlysningen at klarering/autorisasjon er en forutsetning for å kunne tiltre stillingen, eventuelt må dette klargjøres under intervjuet.
Dersom det ikke finnes kvalifiserte søkere til stillingen, og arbeidsgiver ønsker å ansette en person som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene i utlysningen, må stillingen lyses ut på nytt med endrede kvalifikasjonskrav.
Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet
Det klare utgangspunktet er at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. I enkelte tilfeller kan det likevel gjøres unntak dersom dette følger av lov eller forskrift.
Ett unntak er reglene om positiv særbehandling. Dette kan for eksempel være aktuelt for personer med funksjonsnedsettelse, innvandrerbakgrunn eller hull i CV-en. For at positiv særbehandling skal være lovlig, må søkeren ha tilnærmet like kvalifikasjoner som den best kvalifiserte kandidaten. Dersom forskjellen i kvalifikasjoner er betydelig, skal den best kvalifiserte ansettes.
Et annet unntak er reglene om fortrinnsrett. Enkelte grupper, for eksempel deltidsansatte, kan i bestemte situasjoner ha rett til en stilling i virksomheten uten å konkurrere på lik linje med andre søkere.
Det finnes også adgang til såkalte administrative ansettelser, som er et unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. Dette gjelder midlertidige ansettelser på inntil seks måneder, eller inntil tolv måneder dersom dette er fastsatt i virksomhetens personalreglement.
Offentlig utlysning
Hovedregelen er at alle ledige stillinger i staten skal lyses ut offentlig. Kravet om offentlig utlysning henger nært sammen med kvalifikasjonsprinsippet, ved at det skal sikre konkurranse om stillingen og gi arbeidsgiver et bredest mulig grunnlag for å finne den best kvalifiserte søkeren.
Det kan gjøres unntak fra offentlig utlysning, dersom det er fastsatt i lov, forskrift eller tariffavtale. Eksempel på en slik lovbestemmelse er statsansatteloven § 7 som gjelder administrative ansettelser som nevnt over. I tillegg er det inngått en sentral tariffavtale som gir adgang til å fravike kravet om offentlig utlysning i forbindelse med omstillinger.
Det følger av Hovedavtalen i staten § 30 at de tillitsvalgte skal ha anledning til å uttale seg om utlysningsteksten før stillingen kunngjøres. Videre følger det av hovedtariffavtalen punkt 2.5.5 at tillitsvalgte i virksomheten skal orientertes om den lønn stillingen vil bli utlyst med. De tillitsvalgte kan kreve lønnsplasseringen drøftet.
Utlysningsteksten bør som et minimum inneholde:
- Hvilke oppgaver som ligger til stillingen
- Hvilke krav som stilles til utdanning, erfaring og personlige egenskaper
- Avlønning
- Eventuelle muligheter for andre ledige stillinger hvis interne opprykk
- Hvem kan kontaktes for nærmere opplysninger
- Søknadsfrist
Forvaltningslovgivningens krav til saksbehandlingen
Et vedtak om ansettelse er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2. Det betyr at det gjelder en rekke saksbehandlingsregler som arbeidsgiver må følge. Nedenfor nevner vi noen av de viktigste reglene.
Søkerliste og rett til innsyn
Reglene om søkerlister, utvidede søkerlister og rett til innsyn finner man i offentleglova, forvaltningsloven og forskrift til forvaltningsloven.
Når søknadsfristen er ute, skal det settes opp en søkerliste. Denne skal inneholde navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- og arbeidskommune for hver søker. Det skal fremgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og fordelingen på kjønn. Søkerlisten er offentlig. Det er adgang til å be om unntak fra å stå på den offentlige søkerlisten. For at et slik krav skal tas til følge må søkerens begrunnelse veie tyngre enn hensynet til offentlig søkerliste. Ved vurderingen av en slik oppfordring skal det tas hensyn til om det knytter seg offentlige interesser til stillingen.
Utvidet søkerliste
Som søker til en stilling har man rett til innsyn i de øvrige søkernes navn, alder og fullstendige opplysninger om utdanning og praksis i offentlig og privat sektor. Disse opplysningene kan sammenfattes i en egen liste, kalt utvidet søkerliste.
Søkere kan da selv vurdere hvilke kvalifikasjoner de øvrige søkerne har, og gjøre en vurdering av om kvalifikasjonsprinsippet følges i den videre prosessen.
På søknadstidspunktet har søkere ikke rett til å se selve søknaden og vedlegg, men søkere kreve innsyn i søknader og vedlegg fra de som er innstilt eller tilsatt i stillingen.
Klageadgang
Selv om ansettelse er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, er det unntatt fra ordinær klageadgang etter forvaltningsloven § 3. En søker som mener seg forbigått i en ansettelsessak kan ta dette opp arbeidsgiver så lenge vedtak om ansettelse enda ikke er fattet. Dette kan gjøre at arbeidsgiver endrer sitt syn. Etter at vedtak er fattet er det ikke lenger mulig å gjøre endringer. En søker som mener seg forbigått, kan påklage vedtaket til Sivilombudet. Sivilombudet kan ikke omgjøre vedtaket, men konstatere eventuell forbigåelse. Hvis søker mener det foreligger brudd på diskrimineringslovgivningen, kan saken tas opp med Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Tekna kan ikke utarbeide klage på vegne av medlemmer, men kan bidra med gjennomlesning og innspill til klagen.
Ansettelsesråd
Ansettelsesordningen i staten er regulert i statsansatteloven §§ 5 og 6. De ansatte har gjennom loven stor medvirkning i ansettelsesprosessen gjennom ansettelsesrådet. Rådet har det formelle ansvaret for å treffe vedtak om ansettelser. Denne involveringen må ses i sammenheng med kvalifikasjonsprinsippet. Tanken er at medvirkning fra de ansatte bidrar til å styrke tilliten til prosessen og til at ansettelsen skjer etter gjeldende regler og prinsipper. Ansettelsesrådet treffer for øvrig også vedtak om oppsigelse, avskjed eller ordensstraff.
Ansettelsesrådet består av like mange representanter fra arbeidsgiversiden som fra arbeidstakersiden. I tillegg har rådet en leder som er utpekt av arbeidsgiver. Nærmere regler om hvordan rådet skal settes sammen, hvordan medlemmene oppnevnes, hvor lenge de sitter, og hvor mange ansettelsesråd virksomheten skal ha, følger av virksomhetens personalreglement.
Loven legger opp til en toleddet prosess. Først skal søkerne innstilles, og hovedregelen er at det er nærmeste leder som avgir innstillingen. Hvis det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal det vanligvis innstilles tre søkere i den rekkefølgen de bør komme i betraktning. Når innstillingen er gjennomført skal denne legges fram for ansettelsesrådet, som skal fatte vedtak om ansettelsen. Ansettelsesrådet fatter vedtak med alminnelig flertall.
Hvis ansettelsen skjer i et departement er det slik at det er et innstillingsråd som skal avgi innstillingen. Bakgrunnen for dette er at det i departementene er statsråden som fatter vedtak om ansettelse. Ved å ha innstillingsråd sikres dermed de ansattes medvirkning. Et innstillingsråd skal på samme måte som ansette i tilfelle bestå av like mange medlemmer fra arbeidsgiversiden som fra arbeidstakersiden, og rådet ledes av en person oppnevnt av arbeidsgiver.
Ansettelsesrådet må i utgangspunktet forholde seg til den innstillingen som er laget og de kandidatene som er innstilt. Hvis ansettelsesrådet vil ansette en søker som ikke er innstilt må de be om ny vurdering fra den som har avgitt innstillingen. Dette gjelder ikke om ansettelsesrådet gjør om på den prioriterte rekkefølgen.
Rollen som ansattrepresentant
Å være ansattrepresentant i ansettelsesrådet er et resultat av en lovfestet medvirkning etter statsansatteloven. Som ansattrepresentant er man et fullverdig medlem av ansettelsesrådet.
Siden ansettelsesrådet ikke bare behandler ansettelser, men også saker om oppsigelse, suspensjon og ordensstraff, anbefaler Tekna som et utgangspunkt at tillitsvalgte vurderer nøye om de bør sitte i ansettelsesrådet. Dette er fordi det kan oppstå krevende dobbeltroller dersom man både skal ivareta medlemmer som tillitsvalgt og samtidig delta i et organ som behandler disiplinærsaker.
Dersom personalreglementet bestemmer at ansattrepresentantene skal oppnevnes av fagforeningene på arbeidsplassen, er det viktig å huske på at disse ikke representerer egen organisasjon når de først er oppnevnt. De skal ivareta interessene til samtlige søkere og bidra til at kvalifikasjonsprinsippet følges. Når man sitter i ansettelsesrådet, skal man altså ikke ha på seg Tekna-hatten, og rollen er ikke å fremme interessene til egen organisasjon eller medlemmer.
Mens ansatterepresentasjon i ansettelsesrådet er lovregulert, er deltakelse i intervjuer ikke er lovfestet eller tariffestet. Hvilke personer som deltar i intervjuene, bestemmes i utgangspunktet av arbeidsgiver. I mange statlige virksomheter er det likevel etablert en fast praksis for at en representant for de ansatte deltar under intervjuer, og rutinene for dette kan for eksempel være fastsatt i personalreglementet.
Rollen under intervjuet er en annen enn rollen i ansettelsesrådet. Som ansattrepresentant under intervjuet har man normalt ikke en stemme i spørsmålet om hvem som skal få stillingen. Man deltar altså ikke som medrekrutterer og man er ikke et medlem av ansettelsesorganet.
Rollen er først og fremst å være observatør og bidra til kvalitetssikring av prosessen. Det innebærer blant annet å følge med på at kandidatene behandles likt, at spørsmålene som stilles er relevante for stillingen, og at intervjuet holder seg innenfor de kvalifikasjonskravene som faktisk er oppstilt i utlysningen.
Ansattrepresentanten kan også være oppmerksom på spørsmål som beveger seg inn på forhold som ikke er relevante for ansettelsen, for eksempel helse, privatliv, familieforhold, religion, fagforeningsmedlemskap eller politisk tilhørighet.
Videre bidrar ansattrepresentanten til at prosessen oppfattes som åpen og legitim, og til at vurderingene som gjøres underveis kan dokumenteres og etterprøves dersom det senere oppstår spørsmål om hvordan ansettelsen har foregått.
Også i denne rollen er det viktig å huske at man ikke representerer egen organisasjon. Oppgaven er å bidra til at prosessen gjennomføres på en saklig, rettferdig og forsvarlig måte til fordel for alle søkerne.
Juridiske spørsmål og svar
Har du juridiske spørsmål knyttet til arbeidsliv? Våre jurister har svar på vanlige spørsmål.
Relevante lover og forskrifter:
- Statsansatteloven
- Forskrift til statsansatteloven
- Forvaltningsloven
- Forskrift til forvaltningsloven
- Offentleglova
