Oppsigelse i statlig sektor

Særloven heter Lov om statens ansatte (statsansatteloven) og kom i 2017. Den avløste den gamle tjenestemannsloven fra 1983.

Her vil vi si litt om denne loven og hvilke ordninger som gjelder for statlig ansatte arbeidstakere. Embedsmenn er en særskilt gruppe ansatte i statlig sektor. Vi kommer ikke til å gå i detaljer her om hvilke regler som gjelder for embedsmenn.

Hva skal til for at arbeidsgiver kan gå til oppsigelse?

Oppsigelse kan enten være begrunnet i forhold som ligger på virksomhetens side, eller være begrunnet i forhold som du som arbeidstaker har ansvaret for.  

Våre jurister hjelper deg 

Tekna-medlemmer kan få gratis hjelp av Teknas advokater med saker både om arbeidsrett og privatrett. 

Det lønner seg å være Tekna-medlem

Spar mye penger på bank, forsikring og pensjon, og hold deg oppdatert med vårt faglige tilbud. Vi hjelper deg med juridiske utfordringer både på jobben og privat, og er din støttespiller gjennom hele karrieren.

Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold - § 19

En arbeidstaker i staten kan sies opp når oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Som utgangspunkt bør dette tolkes på samme måte som i privat sektor, men av forarbeidene til loven går det fram at man har ment å dekke fire ulike situasjoner:

• Statens virksomheter får generelle kutt i bevilgningene
• Oppgaver som følge av omstilling og effektivisering bortfaller
• Finansiering av eksternt finansierte stillinger bortfaller
• Virksomheten flytter og den ansatte ønsker ikke å flytte med.

Annet passende arbeid

I § 19 annet ledd er det presisert at oppsigelsen ikke er saklig begrunnet hvis arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby. Hvis en oppsigelse er begrunnet i et av forholdene over, er den med andre ord ikke saklig hvis arbeidsgiver har andre oppgaver de kan tilby deg.

Det er en forutsetning at du har de kvalifikasjonene som kreves for stillingen.

Det står i forarbeidene til loven at arbeidsgiver ikke har plikt til å opprette noen stilling eller til å legge sammen oppgaver for å konstruere en stilling.

I forskrift til loven § 7 er det gitt noen nærmere avgrensinger til hva som kan anses som annet passende arbeid. Det er blant annet fastsatt at høyere rangert stilling ikke er annet passende arbeid. Dersom du er i tvil om dette spørsmålet råder vi til at du tar kontakt med oss for en vurdering av saken. Det er også presisert i forskriften at tilbud om annet passende arbeid ikke gjelder for arbeidstaker som blir sagt opp fra åremålsstillinger, utdanningsstillinger, praksisarbeid og stillinger i Forsvaret som befal og grenader/konstabel.

Avveining: behov og ulempe

Med den nye statsansatteloven fikk man også inn en bestemmelse om at det skal foretas avveining mellom virksomhetens behov for å gå til oppsigelse og ulempene den ansatte påføres gjennom oppsigelse. Hvis du får en oppsigelse kan du påklage denne. I en klage du da be klageorganet ta stilling til denne ulempeavveiningen. Klageorganet avgjør dette spørsmålet med bindende virkning. Du kan med andre ord ikke ta dette spørsmålet til domstolene (i motsetning til hva som gjelder i privat sektor).

Fortrinnsrett

Hvis du blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, har du fortrinnsrett til ansettelse i andre stillinger i staten som blir lyst ut. Dette kalles ofte ekstern fortrinnsrett. Det skriver vi mer om senere i artikkelen.

Oppsigelse på grunn av den statsansattes forhold - § 20

En oppsigelse kan også være begrunnet i forhold som ligger på deg som arbeidstaker. En oppsigelse kan være saklig begrunnet hvis du:

• Ikke er i stand til å gjenoppta ditt arbeid på grunn av sykdom
• Ikke lenger har de kvalifikasjoner som hører til stillingen
• På grunn av vedvarende mangelfull arbeidsutførelse er uskikket for stillingen eller
• Gjentatte ganger har krenket dine tjenesteplikter

Sykdom

Hvis oppsigelsen er begrunnet med sykdom eller manglende kvalifikasjoner skal du om mulig tilbys annet passende arbeid før oppsigelsen blir gitt.

Når det gjelder sykdom er det en annen praktisk regel som slår inn: Det første året du er sykmeldt har du et absolutt vern mot oppsigelse.. Denne regelen finner du i arbeidsmiljøloven § 15-8. (At regelen gjelder også for statlig sektor, følger av statsansatteloven § 21). I staten er det praksis for at arbeidstaker har et oppsigelsesvern i to år etter at sykdommen inntraff.

Men her er det en unntaksregel: Hvis du har blitt varig 100 prosent arbeidsufør og derfor ikke kan gjenoppta arbeidet, vil vilkårene for oppsigelse være oppfylt, selv om det ikke har gått to år.

Det er også viktig å minne om at arbeidsgiver har plikt til å legge til rette for at sykmeldte i størst mulig grad skal kunne komme tilbake i jobb. Hvis det er slik at du med litt tilrettelegging vil kunne gå tilbake i jobb, vil det antagelig ikke være saklig grunn til oppsigelse. Hvis arbeidsgiver vil si deg opp på grunn av sykefravær, må de dokumentere at de har prøvd med individuell tilrettelegging først.

Manglende kvalifikasjoner

Vilkåret om manglende kvalifikasjoner omfatter både det at arbeidstaker ikke lenger har de kvalifikasjoner som kreves for stillingen og de forhold at kvalifikasjonskravene har endret seg. Oppsigelse kan for eksempel være saklig begrunnet både ved tap av sertifikat, lisens, bevilling eller sikkerhetsklarering m.m.

Uskikkethet

Når det gjelder kriteriet om mangelfull arbeidsutførelse er det et krav om at dette er «vedvarende». I tidligere lov var kriteriet "varig uskikket".

Krenkelse av tjenesteplikter

Bestemmelsen i siste alternativ fantes ikke i den gamle tjenestemannsloven. Her er kriteriet at arbeidstaker «gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter». Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av hva som kan forventes av arbeidstaker. I vurderingen må det legges vekt både på kvalitet og kvantitet i arbeidet, og samhandling og dialog med ledere og kolleger. En enkeltstående «krenkelse» er ikke tilstrekkelig. Slike forhold må entes reageres på med ordensstraff eller advarsel.

Eksempler på forhold som kan innebære krenkelse av tjenesteplikter er brudd på lojalitetsplikt, utilbørlig opptreden eller adferd eller varige og uløselige samarbeidsproblemer. Terskelen for å si opp en arbeidstaker er høy, og arbeidsgiver må kunne vise til dokumentasjon for de forhold som påberopes.

Oppsigelsesfrister

Oppsigelsesfristene i staten avhenger av hvor lenge du har vært ansatt.  

Hvis arbeidsgiver sier deg opp er oppsigelsesfristen én måned det første året du er ansatt. Hvis du har vært ansatt i mer enn ett år er oppsigelsesfristen tre måneder. Etter to år er oppsigelsesfristen seks måneder.

Hvis arbeidstaker sier opp selv, er oppsigelsesfristen én måned det første året og deretter tre måneder.

Vær også oppmerksom på at oppsigelse i staten går fra dato til dato, i motsetning fra privat sektor hvor oppsigelsesfristen ofte løper fra den første dag i måneden etter at oppsigelse er gitt.

Fortrinnsrett til ansettelse i staten - § 24 – ekstern fortrinnsrett

Hvis du blir sagt opp på grunn av forhold på virksomhetens side, har du fortrinnsrett til andre stillinger i staten – det vi ofte kaller ekstern fortrinnsrett.

For at denne regelen skal gjelde, må du ha vært sammenhengende ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de siste to årene. Det skilles ikke mellom fast og midlertidig ansettelse.

Fortrinnsretten gjelder fra du blir sagt opp og i to år etter at oppsigelsesfristen din utløp.

Fortrinnsretten faller bort hvis du ikke aksepterer tilbud om ansettelse i en passende stilling. Dette gjelder også hvis tilbudet er ny fast stilling i virksomheten man sies opp fra.

Du må følge med selv

Arbeidsgiver har ikke noen plikt til å tilby deg stillingen på eget initiativ. I praksis vil det derfor ofte være slik at du søker på en stilling som er lyst ut. I den forbindelse kan du vise til at du mener du har en slik fortrinnsrett. Hvis du da fyller de kvalifikasjonskravene arbeidsgiver har stilt, skal du ansettes, selv om det er kan være andre søkere som er bedre kvalifisert enn deg. Hvis det er flere fortrinnsberettigede til en stilling, skal den som er best kvalifisert ansettes.

Også her er det laget noen utfyllende forskrifter som gjør en del unntak fra fortrinnsretten. Disse er regulert i forskriften § 8. Fortrinnsretten gjelder blant annet ikke til utdannings- og åremålsstillinger, stillinger som er høyere rangert eller stilling som professor, dosent, førsteamanuensis, eller førstelektor, med mindre arbeidstakeren er sagt opp fra en slik stilling. Fortrinnsretten gjelder heller ikke for midlertidig ansatte, inkludert ansatte i åremåls- og utdanningsstillinger.

Hvem kan treffe vedtak om oppsigelse, og hvilke regler er det for saksbehandlingen?

Det er Ansettelsesrådet som treffer vedtak om oppsigelse. Dette følger av statsansatteloven § 32. Dette er det samme organet som ansetter i staten. Ansettelsesrådet er et kollegialt organ sammensatt av representanter for de ansatte og for arbeidsgiver i virksomheten. I tillegg ledes rådet av en representant utpekt av arbeidsgiver – se statsansatteloven § 6.

Vedtak om oppsigelse er etter forvaltningsloven definert som et enkeltvedtak og reglene om saksbehandling i forvaltningsloven gjelder derfor også for en oppsigelse.

Forhåndsvarsel

Det skal blant annet sendes et forhåndsvarsel før vedtaket om oppsigelse treffes. Dette finner du i forvaltningslovens § 16. I forhåndsvarselet skal du få opplysninger om hvilke fakta som ligger til grunn for at arbeidsgiver forbereder oppsigelse og hvilket rettslig grunnlag som vil bli benytte som hjemmel for oppsigelsen. Det skal også opplyses om at du har rett til å benytte deg av fullmektig og at dere har rett til innsyn i sakens dokumenter, se forvaltningsloven § 18. Du skal også gis mulighet til å uttale deg innen en nærmere frist. Det er ikke sagt hvor lang denne fristen skal være.

Rett til å forklare deg

Du har rett til å  forklare deg muntlig for ansettelsesrådet før rådet treffer vedtak. Også her har du rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller annen rådgiver.

Klagerett

Hvis ansettelsesrådet treffer vedtak om oppsigelse, kan du påklage vedtaket til overordnet myndighet. Dette følger av statsansatteloven § 33. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29.

Klageinstansen kan overprøve alle sider av vedtaket, både saksbehandling, fakta, rettsanvendelse og forvaltningsskjønnet kan prøves fullt ut.

Hvis klageinstansen opprettholder vedtaket om oppsigelse, kan du reise søksmål for å få prøvd lovligheten av klageinstansens vedtak. Hvis du krever jobben tilbake er fristen for søksmål åtte uker fra du  beskjed om vedtaket. Hvis det du bare vil kreve erstatning er fristen seks måneder.  

Særlig om embedsmenn

Embedsmenn har grunnlovsvern mot oppsigelse. Dette følger av Grunnlovens § 22. Embedsmenn ved statsrådets kontorer eller ved diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip kan avskjediges av Kongen. Andre embedsmenn, som for eksempel professorer, kan bare avsettes ved dom.

Det fremgår av statsansatteloven § 28 at en embedsmann kan avskjediges ved dom når vedkommende viser seg varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller når vedkommende ikke har de nødvendige eller gyldige foreskrevne betingelser for å inneha embetet.

Lenker til relevant lov og forskrift:

Lov om statens ansatte
Forskrift til lov om statens ansatte
Forvaltningsloven