Lønnsoppgjøret i Oslo kommune
Oslo kommune er Oslos største og en av landets største arbeidsgivere. I Oslo kommune forhandler Tekna gjennom Akademikerne kommune.
De sentrale forhandlingene foregår mellom Oslo kommune og hovedsammenslutningene hvor Tekna er representert gjennom sin hovedsammenslutning, Akademikerne kommune. Avtaleverket og den økonomiske rammen for oppgjøret forhandles sentralt. Forhandlingsfrist er 1. mai hvert år.
Tekna er representert ved forhandlingene via Akademikerne i kommunal sektor. Utvalget i Akademikerne Kommune kan vedta å akseptere ett oppgjør, og vedta at man går til streik. Det samme kan Tekna. Hver forening kan altså velge å gå ut i streik alene.
Oslo kommune er den eneste arbeidsgiveren i offentlig sektor som ikke har modernisert sitt lønnssystem for Akademikernes medlemmer.
I Oslo kommune gis som regel all lønnsøkning som generelle tillegg på lønnstabellene. Akademikerne og Teknas krav er et nytt lønnssystem med lokale, kollektive forhandlinger.
Lokale forhandlinger er viktig fordi det sikrer våre medlemmer en rettferdig lønnsvekst og det sikrer at Oslo kommune i større grad beholder dyktige ansatte med høy kompetanse i konkurranse med andre arbeidsgivere.
Tekna mener at virksomhetene i Oslo kommune trenger det handlingsrommet som lokale forhandlinger gir dem til å rekruttere og beholde medarbeidere med høy akademisk kompetanse. I dag er kommunen fanget i et utdaterte lønnssystem og sliter med å sikre medarbeidere en lønnsutvikling basert på kriterier som ansvar, kompetanse og verdiskaping.
Lang og høy utdannelse må også lønne seg
– Lang og høy utdannelse må også lønne seg i kommunal sektor. Tekna jobber for at din kompetanse skal lønne seg i kommunene, sier Sonia Monfort Roedelé, forhandlingsleder i Tekna kommune.
Lang og høy utdannelse må også lønne seg
– Lang og høy utdannelse må også lønne seg i kommunal sektor. Tekna jobber for at din kompetanse skal lønne seg i kommunene, sier Sonia Monfort Roedelé, forhandlingsleder i Tekna kommune.
Annet hvert år har partene i tariffavtalene såkalte hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjøret er hele avtalen oppe til forhandling i tillegg til lønn. Det er i disse årene man ser på innholdet i tariffavtalene.
I mellomoppgjørene er det kun lønn man forhandler om. I forbindelse med forhandling av tariffavtaler har arbeidstakersiden mulighet til å gå ut i streik.
Før hvert tariffoppgjør forbereder forhandlingsutvalgene på en mulig streik. Det er egne, sentrale konfliktberedskapsutvalg som gjennomfører forberedelsene og beredskap for forhandlingsutvalgene. De arbeider gjennom hele året, og lager forslag til streikeuttak i god tid før oppgjørene. Det er forhandlingsutvalget som vedtar det endelige streikeuttaket.
På hvert uttakssted blir det opprettet lokale konfliktberedskapsutvalg. Det lokale utvalget hjelper til med at navnelister for deres virksomhet blir riktig. Blir det streik, blir disse til lokale streikekomiteer som skal organisere det praktiske rundt streik i sin virksomhet.
Ord og utrykk i lønnsforhandlinger
Høres gresk ut når man snakker om lønnsforhandlinger og lønnsoppgjøret? Slapp av du er ikke den eneste som er usikker på hva glidning og overheng egentlig betyr.
Gjennomslag og innflytelse gjennom Akademikerne
Akademikerne er en hovedorganisasjon for personer med utdannelse på mastergradsnivå eller mer.
