Her kan dere se Njord som har fylt ut sitt første «attestation de déplacement dérogatoire»

Aktuelt

Blogg: En litt annerledes hverdag i Toulouse

Tekst av Maria Myrvoll Knudsen 3. apr. 2020

Det er en onsdag ettermiddag midt i mars, klokken er 16.45 og jeg sitter å jobber med et gruppeprosjekt med to franskmenn. Han ene er veldig distrahert og bruker mesteparten av tiden på å lese om hvor mange smittede Frankrike har i dette øyeblikket, og hvor nært vi er tredje stadium.

Han forteller at han har hørt hvisking fra ledelsen om at INSA skal stenges når vi har kommet til stadium tre. Dette høres helt fjernt ut, det har jo ikke være noe snakk om at det er mye smitte i Frankrike? Jeg forteller om at i Norge hadde skolene allerede stengt dagen før, men at i Norge hadde viruset spredt seg mye mer enn i Frankrike. Dagen etter annonserer Frankrikes president, Macron, at alle skoler og universitet skal stenges mandagen etter.

For å kort beskrive studentsamfunnet i Toulouse, så er vi rundt 30-40 studenter som nærmest har laget en koloni i Sør-Frankrike, hvor alle kjenner hverandre godt og møtes ofte.

De neste dagene etter Macron sin beskjed skulle bli intense for en utenlandsstudent. Plutselig hadde nesten halvparten studentene i Toulouse bestilt flybillett hjem, og det kom ulike beskjeder fra alle hold. Noen klarte ikke helt å forstå alvoret, men da skolen gikk ut å sa at de mest sannsynlig ville holde skolen stengt fram mot sommeren, ville de fleste  reise hjem til Norge. Søndag 22.mars var vår lille koloni nesten hel tom, og vi sto igjen 8 stykker som ble i Frankrike. 

Å bestemme seg for å bli i Frankrike var ikke et lett valg. På en hånd hadde man alle medstudentene sine som sa «Kom dere tilbake til Norge, hvem vet hva som vil skje i Frankrike!», og det hjalp heller ikke på bekymringene da vi fikk mail fra Ambassaden som anbefalte å reise tilbake til Norge og fra skoleledelsen som også tenkte at det ville være best. Men problemet var, Toulouse har jo blitt hjemme. Å reise hjem til mamma og pappa for å være der helt fram til sommeren ble for fjernt i en alder av 23.

Fire av oss som ble igjen bestemte oss i stedet for å starte en ny liten koloni. Vi valgte det kollektivet med størst plass fra den forlatte kolonien, og tok over de tomme soverommene til de som hadde rømt til Norge.

Tidlig ute ble det bestemt at denne nye familien måtte ha et navn, og vi ble fort enig om å kalle oss selv for «La familia Corona Romero Hernandez Garcia Martinez Moreno Morales Estrada Contreras Castillo Mendoza Ramos Cruz». Catchy, right?  Noe annet som ble bestemt tidlig var at dette var leirskole, og på leirskole må man ha rutiner!

Her ser dere et lite innblikk i online-undervisningen vår. Dere kan bemerke dere at en av professorene, madamen i øverste bilde har utnyttet sine tekniske ferdigheter ved å lime inn utsikten fra klasserommet i bakgrunnen sin slik at det skulle føles ut som at vi var på skolen<3

En vanlig dag består av at de sterkeste (AKA en person) står opp og er klar for å starte skoledagen 8.00, mens resten kommer traskende ut fra senga i ti-draget. Undervisningen foregår for tiden via nett, og da vi kommer fra et universitet som er like modernisert som tv-serien «Norge rundt», var vi alle spent på hvordan det ville gå. En vanlig dag har vi noen lærere som «streamer» forelesninger, noen legger bare ut løsningsforslag, mens noen professorer lager grupperom via zoom. Felles for oss alle er at de fleste ennå har ganske omfattende skolehverdag med mye arbeid.

Allerede to dager etter at de fleste nordmenn hadde dratt fra Toulouse ble det innført portforbud i Frankrike. Dette betydde at det bare var lov til å gå ut hvis du skal handle nødvendig mat, eller for en liten treningsøkt. Og da Frankrike er kjent for sitt ikke-aller-mest-effektive-byråkrati, ble det også vedtatt at for å gå ut trenger man en «Attestation de déplacement dérogatorie,» som i bunn og grunn er et dokument hvor du skriver navnet ditt, hvorfor du er ute og klokkeslett på når du gikk ut, hvor du sverger på din ære at du er ute for å gjøre X aktivitet og skriver under på det.

En annen særhet med å være i det store utland er o-det-store kronefallet. Da det var på sitt verste økte for eksempel egen husleie fra 5300 kr til 7100kr. For å ikke snakke om at en pizza resturante gikk fra 22kr til 30 kr! Skandale! Heldigvis har kronen blitt litt (men bare litt) sterkere siden den gang, men de fleste kan skrive under på at lånekassen ikke strekker like godt til.

Så, hverdagen for La familia Corona... Ramoz Cruz består nesten 100% av å være hjemme. Heldigvis har vi startet den lille kolonien vår i en av de fineste leilighetene Toulouse har å by på, så vi er godt utstyrt med grillmuligheter, brettspill, Nintendo Switch og veldig digg sofa. Vi har nå bodd sammen to uker med portforbud, og har klart å leve i harmoni så langt. Vi prøver å kose oss så mye som mulig, med felles middager, et godt glass rødvin og filmkvelder. Så etter to uker er det ingen som angrer på valget om å bli, og vi sender masse gode tanker hjem til Norge! Ta vare på hverandre <3

 

Maria Myrvoll Knudsen, Studerer Bygg ved INSA i Toulouse

Digg med lunsjpause når man har balkong og det er 16 grader og sol!
Viktig å holde festen gående selv i tøffe tider (og å øve på beer pong skillza før resten av norginsa-klanen er tilbake)

Les også

Relaterte kurs og arrangementer