Sanger

Theodor

Jeg elskede sjøen ifra jeg var ung og svømmede om som en seifaderiorei.

En dag da jeg badet min velskapte kropp, kun bagenden ragede op,faderiorei.

:/: Folk ropte: «Der svømmer en alligator!»Så var det -- til Theodor :/:

Nasjonalsangen

Ås-studentenes nasjonalsang. Opprinnelig fra revyen "På tå hev" i 1924.

Jeg og’n Thorvald og Johannes
vi skal vandre gjennom perleporten vi.
For det skal jeg og’n Thorvald og Johannes
vi skal vandre gjennom perleporten vi.

Også vandrer vi frem,
- over der - over der -
hvor alle mann har en halvflaske hver,
Ja, over der,
ja, over der, over der,
over der, over der,
hvor halvflasker vokser på trær.

Nu Klinger igjennom den gamle stad

Tekst og mel.: "Cassa Rossa" (UKA 1929)

Nu klinger igjennom den gamle stad
på ny en studentersang,
og alle man alle i rekker og rad
svinger opp under begerklang,
og mens borgerne våker i køya,
og hører den glade kang-kang,
synger alle mann, alle mann, alle mann,
alle mann, alle mann, alle mann.

Refr.:
Studenter i den gamle stad,
ta vare på byens ry!
Husk på at gutter/jenter, øl og dram
var kjempernes meny.
Og faller vi alle mann alle,
skal det gjalle fra alle mot sky:
La’kke byen få ro, men la den få merke
at den er en studenterby!
Og øl og dram, og øl og dram, og øl og dram, og øl og dram.

I denne gamle staden satt
så mange en konge stor,
og hadde nok av øl fra fat,
og gutter/piker ved sitt bord.
Og de laga bøljer i gata,
når hjem ifra gilde de for,
og nu sitter de alle mann alle i Valhall
og traller til oss i kor:

Refr.

På Elgeseter var det liv
i klosteret dag og natt.
Der hadde de sin kagge,
og der hadde de sin skatt.
De herjet i Nonnenes gate,
og rullet og tullet og datt,
og nu skuer de fra himmelen ned,
og griper sin harpe fatt:

Refr.

Når vi er vandret hen,
og staden hviler et øyeblikk.
Da kommer våre sønner/døtre,
og tar opp den gamle skikk.
En lek mellom muntre buteljer,
samt aldri så litt erotikk.
Og så sitter vi i helvete,
og stemmer opp vår replikk:

Refr.

Calypso

Tanken går til den skjønne vår
da jeg sang i mannskoret «Polyfon»,
til den turne da vi dro avsted
med lokaltog fra Trondhjems sentralstasjon.

Refr.:
Vi var tyve mann
pluss’n Karl Johan (bank x3)
beste bass i Norges land.
Vi sang og vi lo så hele toget forsto,
at vi var sangere på vei til Lundamo.

Jeg satt ned i min togkupé
uten tanke for annet enn sangsuksess,
men vis à vis, bak en dagsavis
satt en pike det var noe særskilt ved.

Refr.:

Sangerbror - du vet sikkert hvor
jeg til da kun levet for kor og sang.
Akk - før vi dro over Skansens bro
var jeg fylt av elskov for første gang.

Refr.:

Skulle jeg presentere meg?
Eller bare prate så kjekt i vei?
Oh, onde makt! Da min plan var lagt,
gikk hun på toalettet for å sminke seg.

Refr.:

Hun kom inn med sitt ferskenkinn,
og hun satte seg ned på plassen sin.
Vi var på Ler, etter tre kvarter
men jeg satt der stum på finalen min.

Refr.:

Toget sto på en ensom mo,
og jeg glødet av heftig kjærlighet.
Min stemmeklang var som lerkesang,
da jeg spurte henne hva stedet het.

Refr.:

Da, min tro, fikk jeg se det sto
på et skilt at dette var Lundamo.
Jeg måtte da se å hoppe a’
mens min elskov videre med toget dro.

Refr.:

INGENIØRENS ENKLE SANG

Mel.: Dyrene i Afrika

Dette er en enkel sang som vi så ofte hører,
Tromsø er en farlig by for unge ingeniører.
Her blir bygget mangt et hus
Med skippertak og humlesus.
Men ikke var det bedre før
Og det vet en ord’ntlig ingeniør!

Ved sitt lille talglys sitter Tromsø by og myser,
Altevann er korka til og Bardufossen fryser.
Det er nu vår store drøm
Til sommer’n blir det kanskje strøm,
Men da er sola der fra før
Og det vet en ord’ntlig ingeniør!

Våren kommer settende og Tromsø’s gater flømmer,
Mangen modig myre legger dristig ut og svømmer.
Og man har fra trapp til trapp
Distanser som til svømmeknapp,
Med gytjebad og frisk odør,
Og det vet en ord’ntlig ingeniør!

Mørketiden den tar slutt og kanskje blir det sommer.
Sommer’n kommer langsomt om den noensinne kommer,
Hvis den rekker tidsnok fram
Da kommer den med brask og bram
Med midnattsol i nord og sør
Og det vet en ord’ntlig ingeniør!

Mangt er stygt og skakt og skjevt, og meget burde rives,
Også meget vakkert både sies det og skrives
Derfor tro så godt du kan
På perlen i Hålogaland,
Som solgull over sundet strør
For slik gjør en ord’ntlig ingeniør!

La oss leve gledens liv så lenge vi er venner.
Tidsnok blir vi utrangert med lausbryst – hår – og tenner
Selv om du er raka fant
Og likevel kan le i blant,
Da kan du leve til du dør –
Og det vet en ord’ntlig ingeniør!