Lærerveileldning Klimatoppmøte

Naturfag 8.-10

• Beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
• Gi eksempler på og drøfte aktuelle dilemmaer knyttet til utnyttelse av naturressurser og tap av biologisk mangfold
• Bruke og lage modeller for å forutsi eller beskrive naturfaglige prosesser og systemer og gjøre rede for modellenes styrker og begrensninger
• Gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap

Samfunnsfag 8.-10.trinn

• Utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
• Beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn
• Reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine

Norsk 8.-10 trinn

• Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
• Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
• Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

KRLE 8.-10 trinn

• Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom

Naturfag VG1 SF

• Gjøre rede for hvordan klimaendringer påvirker evolusjon, utbredelse av arter og biologisk mangfold

Samfunnskunnskap VG1/VG2

• Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
• Drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv

Geografi fellesfag

• Drøfte ulike interesser knytte til ressurs- og arealbruk i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområda
• Reflektere over eigen ressursbruk og ressursbruken i Noreg i eit globalt og berekraftig perspektiv
• Utforske kva endringar i klimaet har å seie for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
• Utforske og gjere greie for årsakene til ein aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvensar for menneske, samfunn og natur
• Gjere greie for årsaker til demografiske endringar og drøfte ulike levekår i forskjellige delar av verda

Norsk VG1

• Lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
• Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

Målet med undervisningsopplegget er at elevene utvikler kunnskap og engasjement rundt klima. Oppgaven krever gruppearbeid, samt å finne, vurdere, bearbeide og presentere informasjon, for til slutt å ha evnen til å bruke dette i en debatt.

Forutsetninger for gjennomføring:

• Elevene må kjenne til begrepet ”global oppvarming”
• Elevene må ha tilgang til Internett under forberedelsene

Etter endt gjennomføring vil elevene ha reflektert over følgende spørsmål:

Global oppvarming

• Hva er det?
• Hvilken effekt har det på ulike land?
• Hva kan ulike land gjøre for å redusere klimagassutslipp?

Globale klimaforhandlinger

• Hva er klimaforhandlinger og hvordan foregår det?
• Hva er de viktigste dilemmaene i de globale forhandlingene?
• Hvilke interessekonflikter finnes mellom ulike typer land (fattig/rik)?
• Hvordan fremstilles klimautfordringen i media? Er alle enige om hva som bør gjøres i forbindelse med global oppvarming eller er det forskjellige meninger? Hvorfor er forskjellige land og interesseorganisasjoner uenige?

Gjennomføring i klassen

I første time ønsker læreren velkommen til Klimatoppmøtet. FNs klimatoppmøte finner sted i Warszawa i november, og nå skal klassen ha sitt eget toppmøte for å finne en løsning på klimaproblemet. Før presentasjonen deles klassen i grupper som representerer land og organisasjoner.

ZERO, Oljeindustrien og pressekorpset har 2-3 elever i hver gruppe. Resten av elevene fordeles på land (3-4 i hver gruppe). Hvis det ikke er mange nok elever til å lag grupper for alle land er det viktig at i hvert fall ett land i hver kategori (industri-, overgangs-, og utviklingsland) er representert.

Hvis klassen består av under 16 elever bør ZERO, Oljeindustrien og/eller pressekorpset kuttes.

Klassen ser på introduksjonspresentasjonen. Her får delegatene informasjon om global oppvarming og internasjonale klimaforhandlinger. Presentasjonen inneholder også en instruks om hvordan resten av opplegget forløper.
Lærer kan gjerne oppsummere viktige poeng fra presentasjonen:

• Ulike kategorier land (industriland, overgangsland og utviklingsland) – ulike land føler ulikt ansvar
• FNs klimapanel anbefaler at industriland reduserer utslipp med 25-40% for å begrense oppvarmingen til 2 grader

Det er viktig at elevene går inn i rollen og argumenterer ut i fra landets interesser og ikke personlige overbevisninger.

Hvert land og organisasjon får tildelt sakspapirer (disse kan med fordel printes ut til gruppene og lastes ned under ”Land og delegasjoner” ). Pressekorpset, som skal formidle informasjon om forhandlingene som helhet, må sørge for å kommunisere med de ulike gruppene for å skaffe seg et overblikk over landenes ulike interesser og meninger.

Start forberedelsene (se neste time) hvis det er tid.

Presentasjon kan lastes ned her.

Gjennomføring i klassen

Delegasjonene jobber med oppgavene i sakspapirene, finner navn på delegasjonen, tar stilling til forhandlingsspørsmålene og utarbeider appeller.

Målet er at hver delegasjon tydelig avklarer hva landet/organisasjonen de representerer står for, og utvikler relevante og begrunnede argumenter.

Pressekorpset velger ett tema de vil fokusere på og starter research. Underveis kan de også gjennomføre intervjuer med de ulike delegasjonene.

Internett er et sentralt verktøy i arbeidet. På elevsidene finnes lenker og tips som støtte i informasjonsinnhentingen under ”faglig innføring” og ”forberedelser”

OBS: Noen klasser kan ha behov for mer forberedelsestid. Lærer vurderer om to timer er tilstrekkelig.

Gjennomføring i klassen

Klasserommet rigges til debatt med pulter i firkantformasjon. Generalsekretæren (lærer) starter med en kort presentasjonsrunde der alle delegasjoner presenterer:

• Land/organisasjon
• Navn på deltakerne

Forhandlingsregler

Det er ikke lov å ta ordet uten at generalsekretæren gir tillatelse.

Generalsekretæren innleder:

«Det er stor enighet om at vi står foran en av historiens største utfordringer, og det er et akutt behov for å få på plass en internasjonal klimaavtale. Et av de viktigste spørsmålene er hvor stort ansvar de ulike landene skal ta.»

I klimaforhandlinger skiller vi mellom tre landgrupper:

• Industriland: rike, utviklede land (f.eks. Norge og USA)
• Overgangsland: land med rask økonomisk vekst og høye utslipp (f.eks. Kina og Brasil)
• Utviklingsland: fattige land med begrenset vekst (f.eks. Kenya og Bahamas)

Hvordan forhandlingene foregår

Det forhandles om tre spørsmål. For hvert spørsmål:

• Generalsekretæren leser opp spørsmålet og svaralternativene
• Utvalgte delegasjoner holder korte, forberedte appeller
• Det åpnes for debatt i 5–10 minutter
• Man går videre til neste spørsmål

Forhandlingsspørsmål

1. Grønn teknologi

Grønn teknologi (fornybar energi og utslippsrensing) er avgjørende for å redusere klimagassutslipp. Teknologien utvikles hovedsakelig i industriland, og mange fattige land har ikke råd til å ta den i bruk.

Spørsmål: Hvordan kan fattige land få tilgang til grønn teknologi?

Alternativer:

• Alle land må selv skaffe grønn teknologi
• Industriland deler og/eller finansierer teknologi i overgangs- og utviklingsland
• Industriland deler og/eller finansierer teknologi i utviklingsland

Appell: ZERO, Oljeindustrien, Kina

2. Byrdefordeling

FN anbefaler at globale utslipp kuttes med 50–85 % innen 2050 for å begrense oppvarmingen til maks 2 °C.

Spørsmål: Hvor mye bør de ulike landgruppene kutte?

Appell: USA, EU, Bahamas

3. Grønt klimafond

Det grønne klimafondet skal hjelpe utviklingsland med utslippskutt og klimatilpasning.

Spørsmål: Hvem skal bestemme hvordan pengene brukes?

Alternativer:

• Utviklingsland bestemmer selv
• Bidragslandene bestemmer
• Industriland og utviklingsland bestemmer sammen

Appell: Norge, Brasil, Kenya

Gjennomføring i klassen

Elevene går ut av rollen som representanter for ulike land/organisasjoner og representerer nå seg selv. Ta gjerne et par minutter i plenum til å reflektere over rollespillet.

• Var det vanskelig å sette seg inn i rollen som land eller organisasjon?
• Hvordan føltes det å prøve å få gjennomslag for argumentene?
• Hvilket inntrykk fikk elevene av internasjonale forhandlinger?

Den siste oppgaven går ut på å lage en anbefaling: Hva synes klassen det er viktig at Norge står for i klimaforhandlingene?
Anbefalingen starter slik: ”Klasse (10b) på (Tæruddalen skole) mener at…”