Få overblikk over pensjonen din

– Når du vurderer jobbtilbud fra en arbeidsgiver, bør du være opptatt av hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren har, i tillegg til innholdet i jobben og lønnen. Hvis du vurderer en jobb med dårlig pensjonsordning, bør du kreve lønnstillegg, sier Tom Erik Aabø, pensjonsekspert og analytiker i Tekna. 

Han oppfordrer alle til å skaffe seg oversikt over egen pensjon og hvilken pensjonsordning man har. 

Teknas pensjonsekspert Tom Erik Aabø

For selv om det ennå kan være lenge til, skal de aller fleste av oss slutte å jobbe på et tidspunkt. De færreste ønsker å kutte i forbruket av den grunn. Er helsa god vil man kanskje reise mer, kjøpe seg hytte eller båt. 

Hva du får i pensjon avhenger i stor grad av hvor lenge du jobber. All inntekt du har fra den første krona du tjener og opp til 7,1 G (rundt 720 000 kroner), er pensjonsgivende og gir bidrag fra folketrygden. 

Ned mot en tredjedel 

Men etter pensjonsreformen i 2011 vil bidraget fra folketrygden minske over tid. Det betyr at mens nåværende pensjonister får en betydelig del av den tidligere inntekten sin som pensjon fra folketrygden, vil dagens unge få mindre. Det skyldes levealdersjusteringen, altså at høyere levealder gir lavere pensjon for gitt opptjening. 

– Kanskje kan man forvente en utbetaling fra folketrygden ned mot og under 30 prosent av den inntekten man har hatt, forteller Aabø. 

Med mindre bidrag fra folketrygden, er det desto viktigere å ta med seg all pensjonen man kan få fra arbeidsgiver, den såkalte tjenestepensjonen. 

– Tjenestepensjonen er viktig, og den blir viktigere fordi folketrygden svekkes over tid. Derfor bør man våkne opp og se hva man kan forvente å få i pensjon, oppfordrer pensjonseksperten. 

Prosentene avgjør 

Ved hjelp av nettjenesten Din pensjon på Nav, kan du regne ut hvor mye du kan forvente å få utbetalt i pensjon fra folketrygden. Nettstedet Norsk pensjon viser opptjente tjenestepensjonsrettigheter. Det er pensjon fra arbeidsgiver. Der kan du se hvilken ordning arbeidsgiveren din har og hva du har tjent opp fra tidligere arbeidsgivere. 

– De aller fleste i privat sektor har innskuddsbasert pensjon. Det vil si at arbeidsgiver sparer en bestemt prosent, minimum to prosent av lønnen, til fremtidig pensjon. To prosent er ikke mye, man kan spare opp mot sju prosent. Gjennomsnittet for Tekna-medlemmer er 5,8 prosent, forklarer Aabø. 

Pensjonsordningen er kollektiv, det vil si at man ikke personlig kan forhandle seg til en bedre pensjon.  

Men det betyr ikke at man ikke bør stille krav. Tjener man 800 000, vil to prosent innebære 16 000 i året, mens sju prosent betyr 56 000 i året. Det er en forskjell på 40 000 kroner i året. 

– Hvis arbeidsgiver putter inn 40 000 kroner mindre, bør du tenke at da må jeg ha så mye mer i lønn, sier Aabø. 

– Viktigst å orientere seg 

Tjener man mer enn 7,1 G, eller kommer til å gjøre det i løpet av karrieren, er det også viktig å vite hva tilleggsprosenten til arbeidsgiveren din er. Folketrygden stopper nemlig på 7,1 G, og man får ikke utbetalt mer i pensjon selv om man tjener mye over det. 

I arbeidslivet er det derimot lov å spare opp mot 18,1 prosent av inntekten sin til pensjon, for alle som tjener over 7,1 G. Det kan fort bli mye penger. Det er derfor viktig å sjekke hvor høy tilleggssats arbeidsgiver har. 

Å spare til pensjon privat, er også en mulighet. Om du bør spare privat eller ikke, mener Aabø handler helt om hvordan du ligger an med din pensjonsopptjening, hva slags ambisjonsnivå du har, og hvilken livsstil du ønsker å ha som pensjonist. Og ikke minst, hvor lenge du har tenkt å jobbe. 

– Er man ung og drømmer om egen bolig, bør man nok heller spare til det. Det viktigste er å orientere seg, se hvordan man ligger an i folketrygden og hvilken ordning arbeidsgiver har, understreker Tom Erik Aabø.