– Det er gøy å gjøre eksperimenter og se hvordan ting fungerer
Med kule eksperimenter og programmering av robotbiler er dommen fra Heine (10) klar: – Naturfag kan være skikkelig gøy!
Sarah Minos-Stensrud på Vannlaben på NMBU der hun utfører forsøk og analyser av biokull til vannrensing.
Vant Teknas masterstipend på 50 000 kroner: Hun bruker noe som først var «ekkelt» til å rense vann
I masteroppgaven renser Sarah Minos-Stensrud (29) vann med biokull laget av avløpsslam. For den vant hun Teknas masterstipend på 50 000 kroner. Pengene vil hun bruke på konferanser og til å bli kjent med forskningsmiljøer.
Jeg ble så overrasket og så glad da jeg fikk vite at jeg hadde vunnet Teknas masterstipend for 2022 på 50 000 kroner. Telefonen kom midt i eksamenslesingen før jul. Det er utrolig stas. Jeg er veldig takknemlig for det, og det er veldig gøy at juryen synes at masteroppgaven min er spennende og viktig.
Vi besøker Sarah Minos-Stensrud som nå jobber med masteroppgaven på Vannlaben ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU i Ås, nærmere bestemt under forskningsgruppen Resource Recovery.
Fra avfall til ressurs
I hvit labfrakk og med reagensrør og analyseutstyr lett tilgjengelig rundt seg forklarer Sarah hva masteroppgaven hennes handler om.
– Masteroppgaven min går ut på å bruke biokull til å fjerne legemiddelrester fra vann. Biokullet er faktisk laget av slam fra avløpsvannet vårt, det vil si både gråvann og kloakk. Tidligere har man sett på avløpsvann bare som noe ekkelt man vil kvitte seg med. Nå ser man på det som en ressurs. Jeg synes det er ganske kult at det kan brukes til å fjerne stoffer vi ikke ønsker skal ut i akvakultur med fisker og dyr, og til oss mennesker i drikkevannskilder.
Hun forklarer at biokull ligner aktivt kull som i dag brukes til å rense enkelte drikkevann, og at det kan ha noen fordeler i forhold til aktivt kull. Biokull produseres fra biomasse ved pyrolyse ved høy temperatur. Overflaten blir full av porer som i en renseprosess kan binde til seg stoffer som er skadelig for miljøet, for eksempel fra vaskemidler og legemidler.
Biokullet Sarah bruker ser nesten ut som kaffegrut, men er laget av avløpsvann eller faktisk kloakk.
Biokullet er laget ved pyrolyse ved 600 grader celsius.
Skadelig for økosystemer
– Foreløpig er det små konsentrasjoner av mikroforurensning i vann, men flere nye stoffer har kommet til de siste årene, og det kan bli et problem for økosystemene fremover hvis konsentrasjonene økes. Stoffene fjernes primært ikke fra renseanleggene i dag, men EU har kommet med et forslag om strengere krav til utslipp av mikroforurensninger fra urbant avløpsvann, forteller Sarah.
Sarah har en bachelor i byggingeniør fra OsloMet, og jobbet to år i Multiconsult med konstruksjoner før hun begynte på master i vann- og miljøteknikk ved NMBU.
– For to år siden valgte jeg å bygge på utdanningen med en mastergrad. Jeg syntes vann hørtes veldig interessant ut, og har ikke angret en dag.
Selv om hun er oppvokst og bor i Oslo, synes hun det er deilig å komme ut til landlige Ås.
– Jeg er veldig fornøyd både med studiet og med studentlivet på Ås.
Biokullet må vaskes for støv og aske i ionisert vann før det kan brukes i forsøkene.
Sarah har måttet øve seg på pipettering som er en vanlig labmetode.
Vil bruke pengene til konferanse
Sarah planlegger å bruke noe av pengene til prøvetakingsutstyr til selve masteroppgaven.
– Men det meste håper jeg å kunne bruke til å besøke konferanser der temaet er bruk av biokull i vannrensing. Konferanser er veldig gode arenaer for å kunne bygge faglige nettverk, mener Sarah.
Hun har allerede sett seg ut en konferanse i Sverige i juni.
– Det hadde også vært interessant å besøke noen universitetsmiljøer der det forskes på biokull, sier hun.
Bidrar til flere bærekraftsmål
Til høsten begynner Sarah Minos-Stensrud å jobbe hos Multiconsult igjen, og går da fra konstruksjonsavdelingen til vann- og avløpsavdelingen der hun skal jobbe med vannrenseanlegg. At hun har konstruksjonsfagene i bunn synes hun er veldig bra med tanke på å kunne dimensjonere slike anlegg.
I dette spektrofotometeret sendes lys med ulik bølgelengde gjennom biokullprøver og måler hvor mye av en bestemt type mikroforurensing som er absorbert.
Vannlaben ved NMBU er godt utstyrt med analyseinstrumenter.
Sarah synes det er veldig motiverende å kunne jobbe med ny teknologi som kan gi flere mennesker i verden rent vann, og jobbe med å kunne beskytte vann og vannkilder.
Dette er også noe juryen for tildelingen av Teknas masterstipend har vektlagt. Juryen skriver at oppgaven både bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål nummer 6, Rent vann og gode sanitærforhold, nummer 14, Livet i havet, nummer 12, Ansvarlig forbruk og produksjon, og nummer 13, Stoppe klimaendringene. Dessuten sier juryen at søknaden på en god måte synliggjør hvordan teknisk- og naturvitenskapelige utdanninger kan bidra til å løse globale samfunnsutfordringer.
Les mer om Teknas masterstipend.
Året før, i 2021 vant disse Teknas første masterstipend på 50 000 kroner
