Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

LIKER STILLETIDEN PÅ MORGENEN: Ukas medlem setter pris på å få en liten rolig periode før det skal jobbes. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Kommer unna med å være en middels programmerer

Ukas medlem har styrker som veier opp for det, og vel så det.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Anders Daljord Morkens (40) tur:

Yrke: Jeg jobber nå som tech lead for et utviklerteam i Cognite etter å ha vært innom Google, Microsoft, Telenor og Cxense.

Utdanning: Jeg gikk ut fra sivilingeniørstudiet i datateknikk i 2007. 

– Hva er morgenrutinen din?

– Norsk standard småbarnspappa-rutine: Opp litt over seks, innom dusjen før tre nesten like trøtte unger må ut av sengene og få primærbehov dekket før skole og barnehage. Jeg er vel ikke den eneste som setter stor pris på litt stilletid på kontoret om morgenen før møtekarusellen starter.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Som tech lead blir arbeidsdagen en blanding av individuelt utviklingsarbeid, og oppgaver som skal støtte teamet - enten det er å holde orden på trådene vi skal nøste sammen til en plan for produktet framover, daglig og ukentlig praktisk prioritering og planlegging, å bidra til at teamet holder produktkvaliteten på det riktige nivået, og å rydde unna hindringer for framdrift - ofte i form av å gå i et møte og representere teamet slik at de andre skal få arbeide i fred.  

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Jegg bygger teknologi for å gjøre store bibliotek av seismikkdata direkte tilgjengelige og brukbare for energisektoren. I Cognite utvikler vi produktet Cognite Data Fusion, som lar industrielle selskap frigjøre data fra utilgjengelige siloer og skape en helhet av de som er verdt langt mer enn summen av delene. I subsurface-gruppa tar vi tak i de enorme datamengdene energibransjen har samlet opp, og syr sammen seismikk, brønnlogger og andre data om faller sammen for å gjøre det mulig å nytte alt dette på nye måter.  

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Jeg er en pragmatisk generalist, og jeg er veldig anvendelig i de fleste programvareutviklingsteam, og særlig når jeg skal levere programvare som en tjeneste og ta ansvar fra alt fra å forstå kundenes behov til utviklingsprosessen og driftsfasen med å holde tjenesteproduksjon gående. Da går det an å komme unna med å være en helt middels programmerer.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Å gå fra skolebenken på NTNU til engineering-teamet i Google var litt som å komme krabbende ut av sandkassa i barnehagen og få utdelt nøklene til en 40-tonns gravemaskin. Veldig gøy, veldig lærerikt, og spennende å være med og bygge og drive produkt som i Google-sammenheng var bittesmå men fortsatt hadde flere aktive brukere enn Norge har innbyggere. 

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Når du oppdager at du synes noe er gøy, og opplever at du er litt flink til det, og vet at det er et god arbeidsmarked for det, så er det ikke så mye å lure på. IT-bransja er litt preget av "døgnflue"-teknologier der ti år gamle ting begynner å dra på årene, men de fundamentale tingene i fagene som du får med deg fra Gløshaugen er langt mer varige - og det samme gjelder evnen til å absorbere kunnskap i en fart.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?  

– Alle synes jo at de billige forsikringene er greie å få med seg i studentlivet. Men nå i yrkeslivet handler det mer om å kunne stå tryggere som deltager i arbeidsmarkedet. Jeg har opplevd at Tekna har bidratt positivt også for arbeidsgivere i vanskelige omstillingsprosesser: En prosess som starter litt på skeiva fordi arbeidsgiver ikke har fått nødvendig kompetanse på plass i starten kan bli langt ryddig og mindre smertefull for både arbeidstakere og arbeidsgiver når arbeidstakerne kan få en profesjonell part på banen.

– Advokater som prater med advokater kan navigere slike prosesser langt mer effektivt enn om en blander inn oss amatører. Og dette handler ikke bare om trygge arbeidsplasser: Selv om vi datafolk i dagens arbeidsmarked ikke trenger å lete lenge for å finne en jobb, kan fagorganisering ha en verdi, for eksempel fordi arbeidsgiver som må konkurrere om arbeidskraft nå har en gruppe ansatte som aktivt vil bidra til at de blir en mer attraktiv arbeidsgiver.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Ingeniør- og realfag handler jo om å bruke kunnskap om verden rundt oss til å skape noe nytt. Det å lage ting og oppleve mestring av kunnskapsbaserte kreative aktiviteter tror jeg kan motivere mange barn til å velge realfag, og å sørge for at flest mulig barn får oppleve dette kan ha stor effekt.

– I Norge er vi også så heldige at vi har et utdanningssystem som er tilgjengelig for alle som har evnene og viljen - dette må vi ta vare på, for vi vil trenge alle de skarpe hodene vi kan få i framtida, uavhengig av hva slags bakgrunn de kommer fra.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om? 

– Det hadde vårt gøy å spørre Albert Einstein om hvordan han fikk ideen om at lysets hastighet er konstant uavhengig av farta til observatøren eller lyskilden. Det går jo på tvers av all intuisjon i klassisk fysikk.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år? 

– Verktøyene vil nok forandre seg, stort sett til det bedre, men det sentrale handler fortsatt om å hjelpe folk med å få gjort ting på enklere, billigare og bedre måter, ved å lure små biter av stein til å tenke. Anvendt maskinlæring har gjort store framsteg de siste ti årene, og vil nok fortsette å påvirke hverdagen til folk i kanskje enda større grad enn nå.

– Det kan kanskje også være nøkkelen til en utfordring som bransjen har prøvd å takle lenge: hvordan kan vi få teknologien til å løse utfordringene mennesket står overfor uten at en teknolog må inn og oversette mellom det konkrete behovet og programkode - vi vil nok ikke klare å programmere oss arbeidsledige, men teknologi som verktøy kan nå ut til mange flere enn det gjør i dag.