– Det er en forekomst for gruvedrift i 1000 år

På slutten av 1960-tallet fant Norge olje, noe som startet en gullalder for landet.

Europas desidert største forekomst.

Kan Fensfeltet som ligger i Nome i Telemark gi en lignende effekt? Og kan ressursene tas opp på en bærekraftig måte?

Norge sitter nemlig her på en av verdens største forekomster av sjeldne jordarter. Europas desidert største forekomst. Rare Earth Norway har estimert at det er nesten 16 millioner tonn med sjeldne materialer på feltet.

– Behovet er stort

I sin State of the Union-tale 14. september 2022 sa Europakommisjonens president Ursula von der Leyen: «Litium og sjeldne jordarter vil snart bli viktigere enn olje og gass. Vår etterspørsel etter sjeldne jordarter alene vil femdobles innen 2030.»

Rare Earth Norway har utvinningsrett for cirka 90 prosent av Fensforekomsten. Selskapet består av mange ulike fagfolk, blant annet geologer og geoteknikere, og de har de siste årene tatt inn sju studenter til sommerjobb hver sommer.

Tor Espen Simonsen, som er samfunnskontakt i selskapet forteller hvor viktig disse mineralene er, da det brukes i alt fra smarttelefoner, nettbrett, smartklokker, bærbar PC til El-biler.

– Uten sjeldne jordarter kan du rulle tilbake den teknologiske virkeligheten til år 1982. 

– For eksempel å lage jagerflyet F-35 trenger du 417 kg sjeldne jordarter. Da forstår vi at behovet er stort, og vi forstår at det blir stadig viktigere hvem som kontrollerer forsyningslinjene og verdikjedene.

I tillegg til de sjeldne jordartene, finnes det store mengder av det radioaktive stoffet Thorium i bakken.

– All energien fra Thoriumet i vårt område tilsvarer energien fra all olje og gass som er tatt ut på norsk sokkel fra 1960-tallet frem til i dag, ganger 70. Det er et voldsomt potensiale, sier han.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Under det idylliske jordbruksområdet Fen ved Ulefoss var det en aktiv vulkan for 580 millioner år siden. I det nedslepne tilførselsrøret til vulkanen er det i dag bergarter med store mengder sjeldne jordartsmetaller. De kan bli viktige for det grønne skiftet i Europa.

– Kina kontrollerer rundt 60 prosent

Han forteller at Norge har en unik posisjon, da vi kan lage en komplett verdikjede.

– Vi har alle muligheter til å utvikle en komplett og kompakt verdikjede for sjeldne jordarter i Norge med de laveste fotavtrykkene du kan tenke deg. Det er en forekomst for gruvedrift i 1000 år, sier han.

– På Herøya ligger det en virksomhet som heter REEtec, de har et separasjonsanlegg for sjeldne jordarter. Det er dette Kina er best på i verden, og vi har denne muligheten 20 minutter unna gruven.

– Lager vi en komplett verdikjede har vi mulighet til å ta samme posisjon som leverandør av sjeldne jordarter i Europa som vi i dag har som leverandør av gass i Europa.

På denne måten unngår vi å gå i samme «felle» som USA gikk i for rundt 10 år siden forteller han.

– USA fikk gjenåpnet Mountain Pass-gruva som hadde vært stengt siden 1985, men råstoffene måtte sendes til Kina for videre bearbeidelse for å få tilbake PC-er, mobiler og lignende. 

Nettopp det å ikke være avhengig av Kina vil være viktig forteller han.

– Kina kontrollerer nemlig rundt 60 prosent av all gruvedrift av sjeldne jordarter i verden. De kontrollerer opp mot 100 prosent av videreforedling og prosessering. Denne geopoltiske situasjonen gjør Fensfeltet helt unikt. 

Det er ennå ikke grønt lys for å starte gruvedriften, da det er mange lokale og nasjonale interesser å ta hensyn til. Men staten har overtatt den videre planprosessen for utviklingen av Fensfeltet.

Ordfører

– Du føler at du gir vekk babyen din

Ordfører i Nome kommune, Linda Thorstensen, forteller at det var flertall i kommunestyret for å la staten overta den videre plansprosessen for utviklingen av Fensfeltet.

– Du føler at du gir vekk babyen din på en måte, men jeg mener dette var det rette å gjøre. Fensfeltet handler jo egentlig om å skaffe Norge de riktige kortene på hånda, med kritiske og strategiske mineraler.

Hun vil likevel jobbe for at utvinningen skjer på en bærekraftig måte, både med tanke på lokalsamfunnet og naturen rundt området.

– Vi lokale kommer til å være en viktig stemme. 

Hun forteller at kommunestyret har satt noen premisser for Fensfeltet:

• Det skal være en underjordisk gruve.
• All aktivitet skal være samlet i et industriområde.
• Det skal etableres sirkulære verdikjeder og minske behovet for deponi.

Hvordan skal det gjøres bærekraftig?

Simonsen forteller at det nye ressursestimatet viser at Norge nå kan ta ut de sjeldne jordartene på en effektiv og ansvarlig måte.

– Vi kan gjøre det på en måte som er bærekraftig økonomisk, bærekraftig for lokalsamfunnet og samtidig trygt for de som jobber der og omgivelsene rundt, sier han.

– Hvis du sender opp en drone og tar et oversiktbilde, vil du kunne bruke det som både før og etter-bilde av gruvedriften, siden vi vil starte minimum 100 meter under bebygd område.

– Generelt er gruvedrift enormt miljøskadelig

Martin Sveinssønn Melvær, som er teamleder for materialer og industri i miljøstiftelsen Bellona, mener Fensfeltet har et potensial for å drive bedre gruvedrift enn det som er normalen rundt omkring i verden i dag.

– Generelt er gruvedrift enormt miljøskadelig, samtidig er det slik at verden trenger mineraler.

Når det gjelder Fensfeltet har de ikke lyktes med å finne et perfekt område for prosessanlegget.

– Alle de fire mulige lokasjonene til gruvedriften på Fensfeltet er vurdert til å ha vesentlige naturinngrep.

Likevel forteller han at både Bellona og andre miljøorganisasjoner ser på Rare Earth Norways sitt prosjekt som en kandidat for grønnere gruvedrift.

Grunnene til det er:

• Underjordsdrift
• Elektrifisering
• Mer enn 50 prosent tilbakefylling av avfallet.
• Potensial for resterende avfall.
• Det har vært tidlig dialog med miljøorganisasjoner.

– Vi mener at dette prosjektet har potensial til å bli en pilot for arealnøytralitet. Man kompenserer for like mye natur som går tapt, sier han.