Hopp til innhold

UKAS MEDLEM: Tazrin Ahmed er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Privat.

Ukas medlem: – Den norske lunsjkulturen er litt rar

– Jeg kommer fra et land hvor folk liker å bruke god tid på måltider og ta lange pauser, så jeg la merke til at samtaler under lunsjen i norske kontorer ofte blir avsluttet midt i en diskusjon

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Tazrin Ahmeds (39) tur:

Utdanning: Master i sirkulær økonomi (2021), master i miljøvitenskap og -teknologi (2015) og bachelor i arkitektur (2011).

Yrke: Forsker, SINTEF Helgeland AS.

– Jeg liker å planlegge dagene mine godt med aktiviteter som gir meg ny energi.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg våkner klokka 06:30, strekker meg, mater kattene mine, dusjer og spiser frokost. Deretter lager jeg snacks til jobben og tar buss eller T-bane til jobben.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– En vanlig arbeidsdag består av mange møter, dataanalyse, utvikling av livsløpsanalysemodeller og skriving av rapporter. Jeg jobber hovedsakelig med å vurdere bærekraften til industrielle prosesser ved LCA-metoder (livsløpsanalyse).

– Jeg jobber aktivt med bærekraft.

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?

– Jeg liker å planlegge dagene mine godt med aktiviteter som gir meg ny energi. Derfor setter jeg av minst en time hver dag eller annenhver dag, der jeg enten kan lære en ny øvelse eller ta en ny rute for å utforske omgivelsene mine. Hvis jeg ikke får til noen av delene, prøver jeg å tilbringe så mye tid som mulig med kattene mine og lære dem nye triks.

SETTER AV TID HVER DAG: Ukas medlem setter av minst en time hver dag eller annenhver dag, der hun enten kan lære seg en ny øvelse eller ta en ny rute for å utforske omgivelsene sine.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg jobber aktivt med bærekraft, fra å kartlegge aktiviteter som kan være skadelige for miljøet i komplekse industrielle systemer, til å beregne mulige måter å redusere miljøavtrykket fra utslippsintensive sektorer på. Personlig prøver jeg å bruke produkter så lenge som mulig, enten ved å reparere dem selv eller kjøpe brukte produkter på Finn.no.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste og kanskje litt rareste jeg har opplevd i jobben er lunsjkulturen i norske kontorer. Jeg kommer fra et land hvor folk liker å bruke god tid på måltider og ta lange pauser, så jeg la merke til at samtaler under lunsjen i norske kontorer ofte blir avsluttet midt i en diskusjon. Tilsynelatende betyr en liten gest, som å legge hånden på bordet eller nikke litt, «takk for lunsjen», og da er pausen over. Det virket ganske rart for meg i starten, men jeg begynner å venne meg til det.

Les også: Ukas Tekna-medlem: – Realfag må fremstå som gøy fra en tidlig alder

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte dette yrket rett og slett på grunn av mitt vitebegjær og ønsket om å bidra til samfunnet med noe meningsfullt.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg fagorganiserte meg for å være en del av et fellesskap som deler lignende verdier, og for å ha tilgang til et støtteapparat gjennom fagforeningens tilbud i ulike og skiftende situasjoner.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg tror de neste ti årene blir avgjørende for alle som jobber med bærekraft.

– Ved å forklare dem de grunnleggende sammenhengene bak tingene de er interessert i, på en måte som vekker nysgjerrigheten deres og gir dem lyst til å lære mer.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville stilt et spørsmål til John Muir (april 1838 – desember 1914), som var en tidlig forkjemper for bevaring av villmarken. Spørsmålet mitt ville vært: «Hvorfor tror du mennesker fortsetter å utnytte naturen selv når de vet hvilken skade det forårsaker?»

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Det er flere «hvis» bak denne spådommen, men generelt tror jeg de neste ti årene blir avgjørende for alle som jobber med bærekraft. Dette skyldes at flere viktige milepæler for globale bærekraftsmål ligger i 2030 og årene etter, med mange initiativer i gang og forpliktelser som fortsatt må oppfylles. Derfor må forskere og fagpersoner som meg være enda mer overbevisende og tydelige for å hjelpe industri og samfunn med å nå disse målene og beskytte verden for kommende generasjoner.