OPP TIDLIG: Sebastian er oppe kvart over seks hver morgen. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: Sebastian setter opp tempoet etter første kaffe

– For øyeblikket gjør jeg analyser for cirk 300m lange rør.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Sebastian Eriksson sin (27) tur:

Yrke: Ingeniør innen hydrodynamikk i Subsea 7.

Utdanning: Bachelor i marin teknikk fra Høgskolen i Bergen, og master i marinteknikk fra NTNU med spesialisering innen hydrodynamikk.

– Hva er morgenrutinen din?

– Vekkerklokken er fast innstilt på 06:15. Fra den ringer går det slag i slag via en rask dusj og et par brødskiver, før jeg er på jobb rundt kl 07:00. I ukedagene verdsetter jeg tida etter jobb mer enn tida før, så jeg foretrekker å være effektiv.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg jobber i avdelingen for hydrodynamikk, og gjør i hovedsak installasjonsanalyser av strukturer og fleksible produkter. Dagen starter som regel med at jeg går gjennom mail, samt skummer over eventuelle analyser som har kjørt over natten. Etter en halvtimes tid ved pulten henter jeg en kopp kaffe og et glass vann. Etter at kaffen er inntatt settes tempoet opp, og dagen kan for alvor starte.  

– Videre består dagen som regel i å modellere og analysere de operasjonene som de aktuelle prosjektene planlegger å gjennomføre. Analysene dokumenteres til slutt i form av notater eller rapporter. Underveis i av resultater og animasjoner fra analysene.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– For øyeblikket gjør jeg analyser for cirka 300m lange rør som skal taues fra Stavanger-området til Nordsjøen. Analysene tar for seg sjøsetting, selve taueoperasjonen og landing av rørene. Denne typen analyser krever tett samarbeid mellom prosjektingeniører som står for prosedyreplanlegging, samt ingeniørene som gjør strukturell design av komponenten som inngår i operasjonen. På det samme prosjektet har jeg også ansvar for analysene for flere strukturer som skal installeres.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Min sterkeste egenskap i jobben er at jeg er løsningsorienter og har en praktisk tilnærming til de analysene jeg gjør. Som analyseingeniør er det avgjørende at analysene man gjør svarer på de spørsmål og utfordringer prosedyreingeniører og offshore-personell har. Jeg har stort fokus på å forstå disse utfordringene, og tilpasse analysene slik at de er konkrete og «to the point». I løpet av mine to første år i Subsea 7 har jeg vært en god del offshore, noe som har gitt meg verdifull innsikt i utfordringer man ofte står ovenfor. Mange urealistiske ideer kan fremstå fornuftige ved kontorpulten, dersom man ikke tar hensyn til at noen skal iverksette dem under vanskelige arbeidsforhold i Nordsjøen!   

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Etter litt over to år i selskapet er det vanskelig å trekke frem enkelthendelser. Gjennom graduate-programmet det første året hadde vi samlinger i både Aberdeen og London. Begge turene hadde gode faglige opplegg, sammen med graduates fra hele verden. Jeg vil trekke frem det sosiale aspektet ved disse turene, der vi lærte hverandre å kjenne på en veldig god måte.

– I tillegg er det verdt å nevne turene jeg har hatt offshore. Dagene offshore kan tidvis være krevende, men læringsutbytte er stort. Følelsen av å ha fullført en kampanje sammen med resten av teamet på prosjektet er tilfredsstillende. Mellom skift og i roligere perioder får man også anledning til å ta inn over seg Nordsjøen, Barentshavet og norskekysten. Transiten nordover fra Stavanger i skipsleia langs norskekysten byr på storslåtte opplevelser.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var relativt tidlig innstilt på at jeg ville utdanne meg til noe rettet mot realfag. Ingeniøryrket var en naturlig vei å gå, da jeg ønsket et yrke med stor fleksibilitet og valgfrihet. Flere av retningene man kan velge som sivilingeniør gir et solid tverrfaglig grunnlag, som gjør at man kan utforske ulike bransjer i løpet av karrieren sin. I listen over retninger skilte marinteknikk seg ut.

– Jeg er født og oppvokst i Norges vestligste by Florø, og har alltid hatt et nært forhold til havet og båtliv. Det store nedslagsfeltet til marinteknikk, og de mulighetene jeg så for meg i fremtiden ble avgjørende. Etter at jeg begynte studiene ved Høgskolen i Bergen og videre på NTNU ble dette inntrykket forsterket av det grønne skiftet vi står på trappene av.

– Hvorfor fagorgansierte du deg? 

– Jeg valgte å fagorganisere meg for å ta del i det store fellesskapet Tekna er. Som ny i arbeidslivet var det viktig for meg å føle tryggheten av å ha en stor organisasjon i ryggen, som vil stå for lønnsforhandlinger på vegne av medlemmene, samt tilby juridisk hjelp og veiledning om det skulle være nødvendig. I tillegg har Tekna forhandlet frem gunstige avtaler for sine medlemmer når det kommer til blant annet private lån og forsikringer, noe jeg har benyttet meg av. Tekna arrangerer også gode sosiale arrangementer for sine medlemmer som det er verdt å delta på.  

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– For det første er inntrykket mitt at bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og bedriftene selv gjør en god jobb allerede. Basert på mine egne erfaringer tror jeg det er viktig å vise barn og unge sammenhengen mellom det de lærer på skolebenken og alle de spennende mulighetene som finnes for de som velger en retning innen realfag.

– Det er viktig å formidle at fagene i grunnskolen gir det teoretiske grunnlaget, og er en inngangsbillett til de faktiske utfordringene man senere kan ta del i. Jeg husker tilbake til timene i matematikk og forelesninger om trigonometri, logaritmiske tall og rekker, der vi spurte oss om hva poenget var med å lære om dette…

– Hvilke apper klarer du deg ikke uten på jobb og når du er hjemme?

– I jobbsammenheng er det selvfølgelig de vanlige som Office-pakken, Outlook, Skype, Teams og lignende. I tillegg ville min jobb vanskelig latt seg gjennomføre uten spesielt OrcaFlex, SIMO og Python. Etter jobb går det som hos de fleste andre i apper som Messenger, Facebook, Instagram, Snapchat og Twitter. Det er påfallende hvor avhengighetsskapende flere av disse appene er, så jeg prøver å ha et bevisst forhold til hvordan og hvor mye jeg bruker dem.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Om ti år tror jeg at vi installerer mange av de samme strukturene som vi gjør i dag, i tillegg til at nye grønne prosjekter vil være både flere og større. Dette er marine operasjoner som vil kreve analyser for å forstå, planlegge og gjennomføre. Mye av det vi gjør nå har vi etter hvert fått en stor erfaringsbank rundt, og vi blir stadig mer effektive når det kommer til standardiserte operasjoner.

– For å standardisere verktøyene og metodene vi bruker, er vi avhengige av personer med høy kompetanse innen programmering, som ellers i store deler av samfunnet. Mer konkret tror jeg også at vi om 10 år har kommet lengre rundt det å oppdatere installasjonskriterier basert på sanntidsmålt værdata offshore, samt det å gi operasjonskriterier basert på fartøysbevegelse i stedet for statistiske bølgeparametere.