SLITER: Mange norske barn sliter med MIH.
Norske barn sliter med tennene - men ny engelsk studie gir håp
Forskere fant en måte å få mineral til å vokse på som etterligner hvordan emalje dannes naturlig. – Dette er interessant, sier norsk forsker og tannlege.
Emaljen på tennene til flere norske barn svikter. Seks-årsjekslene og ofte også fortennene, kan få hvite, gule eller brune flekker. Tennene iser lett, er smertefulle og kan smuldre opp.
Nesten hvert fjerde barn i Oslo har tegn på dette problemet som kalles MIH (Molar Incisiv Hypomineralisasjon), viser en studie fra Universitetet i Oslo fra 2023. Dette forteller blant annet NRK om.
Og ingen vet hvorfor.
– Det er verken barn eller foreldre som har skylden for dette. Det er en utfordrende situasjon, og jeg forstår at både barna og foresatte er desperate etter en løsning, sier Aida Gacic Mulic.
Hun har bakgrunn som tannlege, og jobber i dag som professor og seniorforsker ved NIOM (Nordisk institutt for odontologiske materialer).
MIH er beskrevet som dårligere mineralisert emalje av seks-års jekslene. Fortenner er også ofte rammet. Emaljen er mindre hard/mer porøs enn normalt, og det kan derfor lettere brekke av små emaljebiter.
Dårligere mineralisert emalje gjør tennene mer følsomme, og mange kan oppleve ising. Tenner med emaljefeil er også mer utsatt for å få hull.
Kilde: Det odontologiske fakultetet.
Forsker på norske tenner
Hun håper man får kartlagt problemet med MIH godt fremover.
– Det er viktig å ha fokus på denne tilstanden slik at pasientene får den hjelpen de trenger, at kunnskapen om denne tilstanden øker blant tannhelsepersonell og at det gjøres mer forskning på MIH.
Hennes primærområde som forsker er syreskader eller erosjoner, noe som i likhet med MIH oftest rammer barn og unges emalje.
– Jeg disputerte i 2012, og da var jeg den første som gjorde en prevalensstudie på dette i Norge. Vi så allerede da at det var et stort økende problem.
– Med tanke på erosjoner vet vi at hovedårsaken er syre, og det har med livsstilsendringen vår å gjøre, som for eksempel høyt inntak av brus og energidrikker blant unge, men også bulimi. De som kaster opp er en utsatt gruppe da de også får syre på tennene som kommer fra magesekken.
– Jeg har jobbet mye med kartlegge forekomst, årsaker, samt forebygging og behandling av skadene forårsaket av syre, sier hun.
Hun forteller at det er mange likheter mellom syreskader og MIH.
– Begge gruppene mister emalje på tennene. Det som har skjedd er også irreversibelt, deler av tennene som er tapt, er tapt.
– Hovedforskjellen er at tennene til de med MIH allerede er skadet når de bryter frem og blir synlige. Erosjoner kan man forebygge, det kan man ikke med MIH per dags dato.
– Tennene blir ofte hypersensitive.
– Hva tror du kan være årsaken til at så mange norske barn får MIH?
– Det er det ingen som vet. Men det har vært spekulasjoner i at økt antibiotikabruk i barnas fem første leveår, som for eksempel hos de med mye øre- og halsinfeksjoner, kan være en mulig årsak. Det samme med premature barn, lav fødselsvekt, ernæring og miljøgifter har vært foreslått. Det er lite holdepunkter for at dette er arvelig.
Hun forteller at det er tre forskjellige alvorlighetsgrader ved MIH.
– De milde tilfellene vil ikke trenge noen behandling, men må følges nøye med på.
De moderate tilfellene er ofte de vanskeligste.
– Tennene blir ofte hypersensitive, så det kan være vondt for barna å pusse. De får ofte tannbehandlingsangst fordi de er mye hos tannlegen og det kan oppleves litt ubehagelig siden tennene er så sårbare.
Hun forteller at barn med MIH bør være ekstra flinke til å passe på tennene.
– Vi anbefaler dem å bruke lunkent vann når de skal pusse tenner eller skylle munnen og bruke fluorid med høy konsentrasjon, pusse ofte og ikke droppe besøkene hos tannlegepersonell.
Når det gjelder de alvorligste tilfellene er det hos mange pasienter en god behandling å fjerne de tennene som er påvirket.
– Noen av tennene kan vi trekke, og det gjør vi ofte på de mest alvorlige tilfellene. Hvis vi for eksempel trekker seks-års jekslene på riktig tidspunkt så vil tennene gro seg fint til, 12-årsjekslene vil tippe fremover å ta plassen, sier hun.
Er dette en løsning?
Men, kan det snart komme en bedre løsning? En studie fra University of Nottingham, publisert i Nature, viser at det kan være mulig å forsterke tennene.
– Vi har faktisk funnet en rekke ting. Vi har jobbet med denne teknologien i 17 år, og i løpet av den tiden har vi kunnet utforske grunnleggende spørsmål om biomineralisering, proteinfunksjon og materialvitenskap.
Det forteller Alvaro Mata til Tekna Magasinet. Han er en av forskerne som har jobbet med studien.
– Underveis fant vi en måte å gjøre elastin-lignende proteiner om til et protein som fungerer på lignende måte som proteinet amelogenin, som er et nøkkelprotein i dannelsen av naturlig tannemalje i spedbarnsalderen. Med andre ord fant vi en måte å få mineral til å vokse på som etterligner hvordan emalje dannes naturlig.
Han forteller at materialet fungerer i praksis som en «fabrikk» som lager mineral på en kontrollert og organisert måte.
– Deretter jobbet vi i flere år med å gjøre denne vitenskapelige oppdagelsen om til en robust, reproduserbar og trygg teknologi. Resultatet er et materiale som kan påføres tannoverflaten, trenge inn i små sprekker og mineralisere på en måte som gjenskaper tannemalje i struktur og egenskaper.
– Materialet kan brukes både forebyggende (for å styrke naturlig emalje) og restorativt (for å gjenoppbygge slitt emalje). Det kan også brukes på dentin, også kalt tannbeinet (for eksempel mot ising i tennene), ved å blokkere dentintubuli og danne et emaljelignende lag på overflaten.
– Kan dette hjelpe barn med MIH?
– Ja, dette er noe vi er interessert i. I prinsippet er det mulig, men det krever mer arbeid.
– Hva er planen videre nå?
– Vi er i gang med kliniske studier nå. Vi har også opprettet et selskap som skal bidra til å raskere overføre teknologien til tilgjengelige produkter som kan forebygge og behandle ulike tannhelsetilstander.
– Vi håper å ha det første produktet klart allerede neste år, sier han.
– Dette kan være en potensiell behandling
Aida Gacic Mulic synes den nye studien virker interessant.
– Jeg tenker dette kan være en potensiell behandling for MIH-pasienter. Dette vil ikke generere en ny tann, du får ikke tilbake emaljen du har tapt. Men det kan styrke tannen, redusere ising og forlenge holdbarheten, sier hun.
Hadde løsningen bare vært på overflaten så kan man tenke seg at det kunne blitt pusset bort.
– De har laget en beskyttende hinne som går inn i selve tannen. Det er altså ikke bare på overflaten, men den inkorporeres i selve tannsubstansen. Det gjør det mer stabilt.
– Men det blir spennende å se hvordan de kliniske forsøkene går, munnhulen er veldig kompleks, så det blir noe annet enn laboratorieforsøk som denne studien er basert på.
Før vi får nye løsninger på behandlinger mener hun vi burde gjøre det vi kan for å forbedre den norske tannhelsen.
– Det viktigste vi gjør er å forebygge. Kunnskapsoverføring er veldig viktig, og her har politikerne stort ansvar fremover.
Her er hennes beste tips til god tannhelse:
- Hold munnen ren og ha god plakk-kontroll.
- Puss tennene to ganger daglig.
- Bruk tanntråd/tannstikker eller mellomromsbørster.
- Bruk fluoridtannkrem daglig.
- Bruk fluor med høy konsentrasjon der det er anbefalt.
- Reduser inntak av sukker og syre.
- Unngå sure drikker som saft, brus og energidrikker.
- Begrens småspising mellom måltidene.
- Skyll gjerne med lunkent vann hvis det iser ved pussing.
- Gå til jevnlig tilsyn hos tannpleier og tannlege.
- Ved MIH: Følg tettere opp enn ellers, fordi dette er en risikogruppe for både karies og syreskader.
- Noen produkter som hydroksylapatitt kan brukes i tillegg, men ikke som erstatning for fluorid.
