MENER KI ER ÅRSAKEN: Datateknologi-studentene (fra venstre) Alexander Nottveit, Oda Aasen Kjerstad og William Robstad mener at kunstig intelligens er årsaken til lavere søkertall, men ingen av dem angrer på studievalget. Her sitter de i lokalene til linjeforeningen Abakus i Realfagsbygget ved NTNU, med en abakus, eller kuleramme, på veggen bak.
Søkertallene er halvert ved elitestudie i IT
Søkertallene til integrert master i datateknologi ved NTNU er mer enn halvert på to år. Nasjonalt Fagorgan for IKT mener at fallet i søkere til IKT er større enn det er gitt inntrykk av.
Antall førstevalgssøkere til integrert master i datateknologi ved NTNU er mer enn halvert fra 409 i 2024 til 194 i 2026. Studiet hadde tredje høyest poenggrense blant teknisk-naturvitenskapelige fag i 2024.
KI skaper usikkerhet om fremtiden.
Da skrev Tekna Magasinet at informatikk var vinneren blant STEM-fagene.
To år senere er situasjonen snudd på hodet for IKT-studier generelt, og for datateknologi ved NTNU spesielt.
I tillegg har andelen kvinnelige førstevalgssøkere ved datateknologi gått ned fra 28,8 prosent i 2023 til 19,6 prosent i 2026. Generelt har kvinneandelen innen informasjonsteknologi doblet seg fra 18 prosent i 2015 til over 36 prosent i 2026, men den har flatet ut de siste to årene.
Kvinneandelen er lavere og utviklingen er svakere for ingeniør- og sivilingeniørutdanninger innen IKT.
Bekymret over nedgangen
Rune Hjelsvold, nestleder for utdanning ved Institutt for datateknologi og informatikk, er bekymret over den kraftige nedgangen for førstevalgssøkere.
– Det er nærliggende å tro at mye av årsaken til at vi opplever kraftigere nedgang på dette studiet enn på andre liknende studier, er at dette er et femårig studium.
Dette mener han kan knyttes til at KI skaper usikkerhet om fremtiden.
– Vi som utdanner kandidater til jobber innen databransjen, er bekymret for den langsiktige konsekvensen av IKT-nedgangen, for utdanningsinstitusjonene, for bransjen og for nasjonen.
– Både bransjen og Norge vil trenge dyp og solid digitaliseringskompetanse også i årene som kommer, sier han.
Les også: Ingen bedring for IKT-studiene
Underliggende fall på over 13 prosent
Etter et dramatisk fall for førstevalgssøkere på 22,2 prosent i 2025, viser årets tall for kategorien informasjonsteknologi en nedgang på kun 2,5 prosent.
Det har skapt et inntrykk av at nedgangen nesten har stoppet opp, men Nasjonalt Fagorgan for IKT advarer i et debattinnlegg i Khrono mot å stole på denne utviklingen.
Fagorganet påpeker at den svake nedgangen i hovedsak skyldes en ekstraordinær høy søkning til det nye nettbaserte årsstudiet «Ansvarlig digitalisering» ved Universitetet i Agder.
«Tar man vekk dette programmet og legger til ingeniør- og sivilingeniørutdanninger innen IKT (som ikke blir inkludert når man snakker om «Informasjonsteknologi») så har det vært et fall i antall førstevalgssøkere på over 13 prosent på nasjonal basis», fremgår det av debattinnlegget.
Studentene skylder på KI
Datateknologi-studentene Alexander Nottveit, Oda Aasen Kjerstad og William Robstad sitter i en sofa på kontoret for Linjeforeningen for Datateknologi & Cybersikkerhet og datakommunikasjon ved NTNU (Abakus).
Alle tre mener at kunstig intelligens er den viktigste årsaken til nedgangen i søkertallene, men ingen av dem angrer på eget studievalg.
– Folk er bekymret for kunstig intelligens.
– Folk er bekymret for kunstig intelligens og de tror at det ikke lenger er like stort behov for IT-kompetanse. Datateknologi blir ikke i like stor grad fremmet som et studie hvor man er «garantert jobb», sier Kjerstad.
Nottveit mener at kunstig intelligens gjør datateknologi mer nyttig enn noen gang.
– Jeg er like fornøyd med valget av datateknologi nå som da jeg først søkte og begynte på studiet. Jeg opplever det som mer nyttig enn noen gang å lære om bruk av kunstig intelligens i IT-arbeid, nå som KI blir en stadig viktigere del av arbeidsfeltet.
Robstad er fortsatt tilfreds med eget studievalg, selv om han opplever usikkerhet rundt KI-bølgen.
– Som datateknologi-student får jeg konstant input fra medstudenter samt folk med lang fartstid i IT-bransjen. Fra begge hold hører jeg alt fra at dette vil styrke jobbutsiktene til at markedet vil implodere om ikke altfor lenge.
Tekna krever handling
Tekna-president Elisabet Haugsbø knytter søkertallene til Norges sikkerhet og digitale suverenitet.
– I den geopolitiske situasjonen vi er i nå er det ekstra viktig at vi utdanner og bygger kompetanse til å utvikle teknologien selv og lager løsninger som dekker våre behov. Vi kan ikke fortsette å overlate teknologiutviklingen til globale teknologiselskaper.
– Regjeringen har lovet å være klare med en realfagsstrategi i 2027.
Tekna-presidenten vil nå fremskynde tiltak.
– Regjeringen har lovet å være klare med en realfagsstrategi i 2027, men vi kan ikke vente helt til da med tiltak for å snu søkertallene til teknologifagene.
Les også: Nå får Norge endelig en realfagsstrategi
Direktoratet vil tilpasse IKT-utdanningene
Direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse sier det er ønskelig med god søkning til IKT-utdanning.
– Kompetansebehovsutvalget peker på at hvis vi skal lykkes med den digitale omstillingen, herunder styrke Norges digitale suverenitet og bidra til sikker og ansvarlig utvikling og bruk av IKT, vil vi ha betydelig behov for slik spesialistkompetanse.
– Noe av behovet kan antakelig imøtekommes gjennom at utdanninger i andre fagområder også har eller får IT-kompetanse som en integrert del av utdanningen.
Skule mener det er behov for å tilpasse IKT-utdanningene til arbeidsmarkedet.
– Hovedårsaken til at søkningen faller, er trolig at antallet utlyste stillinger har falt, og er på et betydelig lavere nivå enn for fem år siden.
– At mange virksomheter ikke får tak i spesialistkompetanse, samtidig som noen nyutdannede IKT-spesialister møter utfordringer i overgangen til arbeidslivet, indikerer fortsatt behov for å tilpasse utdanningene enda bedre til behovene i arbeidsmarkedet. sier han.
