Hopp til innhold

ENDRER SEG: Google går gjennom en stor endring nå fremover.

Slik beholder du «gamle» Google

En ny versjon av Google rulles ut i Norge fremover, nå med mer kunstig intelligens.

Nå kommer den største endringen Google har gjort på flere år.

Fremover kan du «spørre Google», ikke bare søke slik du har gjort før, altså mer lik opplevelsen fra Chat-GPT, Perplexity og Claude.

Slik unngår du Googles nye KI-svar:

Google hevder at søkemotoren blir bedre og vil i større grad forstå hva du mener, selv når du sliter med å formulere spørsmålet ditt.

Som med KI-modellene kan du etter utrullingen søke med bilder, filer og video i tillegg til tekst.

Men det er kanskje mange som har likt muligheten til å ha både KI-søk og Google-søk tilgjengelig? Et problem KI-svar fortsatt har er hallusinasjoner, du vet ikke om det som står er ekte før du eventuelt sjekker kildene.

Hvis du vil beholde Google-søk tilnærmet likt som det er i dag finnes det en løsning.

Slik gjør du det i Chrome:

  1. Gå til innstillinger for søkemotorer: chrome://settings/searchEngines.
  2. Klikk på «Legg til» under Snarveier for nettstedssøk.
  3. Kall den for eksempel «Gamle Google» og sett nettadressen til: https://www.google.com/search?q=%s&udm=14.
  4. Sett denne som standard søkemotor.

Det er den lille koden «&udm=14» på slutten av URL-en som tvinger søkemotoren til å kun vise tekstbaserte nettsider.

Nå vil det se slik ut:

Slik skal det se ut.

Hvis du nå søker i URL-feltet vil du få opp «gamle Google», også uten KI-svarene øverst i søkefeltet.

Går du på Google.no vil du fremdeles få KI-svar, så her må du legge om vanene litt.

UNNGÅ KI-SVAR: Slik vil søkeresultatene dine se ut hvis du gjør den nevnte endringen.

– Veldig nyttig hvis det brukes riktig

Inge Harkestad, som er ansvarlig for nettstudier i teknologifag ved Høyskolen Kristiania, og er nestleder i Tekna Big Data, forteller at det generelt er mye positivt med å bruke KI til søk.

– KI-verktøyene gjør vi får nye måter å tilegne oss kunnskap på. Mange av chatbotene kan nå søke på nett og samle inn informasjon i flere steg. De kan søke, kvalitetssikre informasjon, følge spor og søke på nytt før de presenterer resultatene. KI-agenter kan følge med i bakgrunnen over tid, og varsle deg hvis noe skjer.

– Alt dette er jo veldig nyttig hvis det brukes riktig. Men det har også sine skyggesider, med økt fare for feilinformasjon, mer profilering og overvåking av brukere, nye sikkerhetsrisikoer, og akselererende energiforbruk, klimabelastning og økonomiske kostnader.

– Feil i 45 prosent av tilfellene

Harkestad forteller at et grunnleggende problem er at KI-drevne språkmodeller fortsatt mangler menneskelig kontekstforståelse og er dårlige til å skille mellom ekte og falsk informasjon.

– KI-verktøy gjør fortsatt mange feil når de skal oppsummere tekster, og de legger ofte til informasjon som ikke finnes i kildene. BBC og EBU (European Broadcasting Union) gjorde en stor undersøkelse i fjor, og fant at KI-verktøy gjenga nyhetsinnhold feil i 45 prosent av tilfellene.

– Store norske leksikon har også flere ganger opplevd at Google feilsiterer dem i KI-oppsummeringer. I ett eksempel oppga Google med Store norske leksikon som kilde at en giftig sopp fint kan spises hvis den bare kokes godt nok.

– Men budskapet hos Store norske leksikon er det motsatte, at dette kan være dødelig. Det hjelper jo ikke at KI-verktøyene har søkt frem gode kilder, når de gjengir kildene feil.

De sliter også med ironi.

– Sommeren for tre år siden gikk jeg over Besseggen, og etter å ha klatret opp det luftigste partiet med hjertet i halsen, googlet jeg «besseggen dødsfall».

Googles KI-svar var dette:

«Hittil i år er 136 personer omkommet på Besseggen. Helt utrolig at den ikke blir stengt. Helikoptre flyr i skytteltrafikk mellom eggen og krematoriene hele sommeren.»

– Dette var altså et humoristisk innlegg, hentet fra siden Fjellforum, men Google oppfattet åpenbart ikke ironien. I stedet ble altså dette presentert som den best tilgjengelige informasjonen om risikoen ved å gå Besseggen.

Juridisk ansvarlig for feilaktige KI-svar i Tyskland

Han forteller at profesjonelle aktører også brenner seg på å bruke feilaktig KI-informasjon.

– Et av de siste tilfellene var Asker kommune som ville kaste ut en gruppe aksjonister fra et hus. Politiet nektet eksemplarisk nok å etterfølge det politiske vedtaket, fordi det var tydelig at vedtaket var basert på feilaktige KI-oppsummeringer av tre høyesterettsavgjørelser. Tromsø og Alver kommune har gjort tilsvarende feil tidligere.

– Mange tror at språkmodellene forbedrer seg så raskt at slike feil, slik hallusinering, snart vil forsvinne, men det er ingenting som tyder på det. Tvert imot har dagens teknologiske tilnærming noen grunnleggende, innebyggede begrensninger som gjør at språkmodellene sannsynligvis aldri kan brukes som fasit på noe i den virkelige verden.

En tysk domstol har nå slått fast at Google er juridisk ansvarlig for feil i sine KI-svar. Dommen gjelder foreløpig kun i Tyskland, så det gjenstår å se om norske domstoler vil følge etter og holde Google ansvarlig for KI-feil her i landet også.

– Google har, slik jeg forstår det, lenge holdt igjen og vært forsiktig med å ta i bruk KI-oppsummeringer. De risikerer at tilliten til Google-merkevaren brytes ned av dårlige oppsummeringer, og at de stilles juridisk til ansvar for feilinformasjon. Samtidig har de nok vært under press etter hvert som andre aktører har spist seg inn på deres enemerker.

Kvaliteten på nettet kan bli dårligere 

Harkestad tror det sannsynligvis blir mindre trafikk til de reelle kildene for troverdig og gjennomarbeidet informasjon fremover.

– I noen tilfeller kan det gjøre det vanskeligere for innholdsprodusentene å bruke ressurser på å fremstille ny informasjon og oppdatere den eksisterende. På sikt kan dette derfor svekke kunnskapsproduksjon og -formidling i samfunnet, noe som i så fall vil være alvorlig.

Han mener et grunnleggende råd til alle som søker etter informasjon som skal brukes videre, er å sjekke kildene selv.

– Gå alltid til kildene for all informasjon som faktisk skal brukes til noe.

– Nye former for KI-søk kan være veldig nyttig, men ikke stol på KI-oppsummeringene. Sjekk selv informasjonen, og formuler selv alt du skal formidle til andre. Da opprettholder du god kvalitet på eget arbeid, og bidrar samtidig til å motvirke en mulig trend der KI-generert feilinformasjon brer om seg, sier han.