– Jeg husker frontruter fulle av insekter

Kan du huske at du måtte stoppe bilen og vaske frontrutene for å få sikten tilbake igjen?

Det var kanskje irriterende, men det kan også gi glimt av en tid da insektene i Norge hadde det bedre.

Flere studier viser at insektene i verden sliter. Den første store rapporten kom fra Tyskland i 2017, og den viste en nedgang på 75 prosent i biomassen av flyvende insekter i tyske naturreservater de siste 27 årene.

– Det er lite som tyder på at det har gått i riktig retning siden den gang, sier Hallvard Elven.

TRENGER MER VERN: Hallvard Elven forteller at Norge må verne flere av leveområdene til insektene.

Han er leder for entomologisk forening og konservator ved naturhistorisk museum, med ansvar for deler av insektsamlingen. I tillegg jobber han med bevaring av truede arter og rødlisting av insekter i landet.

– Har du alltid vært interessert i insekter?

– Ja det begynte vel da jeg var barn.

– Har du noen favoritter?

– Uff, det er vanskelig å skulle velge en favoritt blant de 20 000 norske insektartene. Jeg vil helst ikke såre noen. 

Av disse 20 000 artene er det mange som sliter. Ifølge NINA har Nasjonal overvåking av insekter i Norge estimert en nedgang i mengden insekter på omtrent 14 prosent årlig i perioden 2020 til 2023.

I 2024–2025 var biomassen høyere i flere regioner, men med bare fem års data er det for tidlig å si om dette er en trend eller naturlig variasjon, ifølge den nyeste rapporten.

Elven forteller at det også er undersøkelser som teller antallet dagsommerfugler og humler forskjellige tider av sesongen på forskjellige steder i landet.

– Dette er en del av en større europeisk overvåking som startet på 1980-tallet. Her ser vi at det går jevnt nedover med de artene de følger.

– Frontruta på bilen var full av insekter

Han husker godt at man måtte ut å vaske vinduene da man kjørte bil på 1980- og 1990-tallet.

– Jeg husker at frontruta på bilen var full av insekter. Slik er det ikke i dag.

– Den ene forklaringen er at bilene har en litt annen fasong nå, de er ofte litt mer aerodynamiske enn de var før, så kanskje insekter treffer ruta i mindre grad.

– Men hovedforklaringen er at det er mindre insekter i dag.

– Var det noen spesielle insekter som traff frontruta før?

– Nei det var alt mulig rart, men særlig mye fluer og mygg.

Det er ikke bare frontrutene som var fulle av insekter, foran frontlysene kunne man også se en litt annen verden for noen ti-år siden.

– I England har de et uttrykk som heter «moth-flurry». Det er opplevelsen av å kjøre om natta og se mengder av nattsommerfugler i lyset fra frontlyktene. Det skjer heller ikke lenger slik mange husker det fra før i tiden.

– Målet i verden må være å få frontrutene fulle av insekter igjen. Det ville vist at det går i riktig retning.

Les også: – Rødlys gir honningbier enorm effekt!

LEVER PÅ HØYFJELLET: Fjellblåvinge finnes i høyfjellet i Sør-Norge. Arten er foreløpig ikke vurdert som truet, men hvor lenge vil det vare når skoggrensen trekker oppover?

KLIMAVINNER: Sølvkåpe er en klimavinner. Den har historisk vært ganske sjelden og lokal i Norge, men de siste få årene har den fått en skikkelig klimaboost.

Han forteller at det er fire ulike hovedgrunner til at insektene sliter:

• Moderne jordbruk.
• Moderne skogsbruk.
• Utbygging.
• Global oppvarming.

Mister stadig leveområdene sine

Han forteller at det er de pollinerende artene som sliter aller mest.

– De artene som er knyttet til urterikt og blomsterrikt kulturlandskap sliter veldig. Slike områder blir det bare færre av i Europa, mest på grunn av moderne jordbruk.

Han forklarer at de arealene vi dyrker i dag blir dyrket som monokulturer, der vi før hadde slått-enger for mat til husdyrene gror man nå kun gress.

– Slått-engene var en av de rikeste naturtypene i Europa for 100 år siden, så mange av artene av planter og insekter som var knyttet til slåttenger har store problemer i dag.

En annen stor gruppe med insekter sliter av helt andre grunner.

– De artene som er knyttet til gammelskog har få steder å være i dag. Det er et stort problem her i Norge, gammelskogen har et relativt svakt vern i Norge.

– Hvorfor trives noen arter bedre i gammelskogen enn i annen type skog?

– Her finnes alt fra ferske spirer til eldgamle, døende kjemper dekket med mose og lav.

– Gammelskogen har mer død ved og stor aldersvariasjon blant trærne. Her finnes alt fra ferske spirer til eldgamle, døende kjemper dekket med mose og lav. Den store variasjonen gir livsgrunnlag for et stort antall ulike arter av sopp og insekter.

– Det er særlig mange billearter, men også en del fluearter og sommerfuglarter som er avhengige av gammelskog. Alle disse artene sliter veldig nå.

– Med flathogst er trærne som vokser opp omtrent like gamle og vokser opp synkront,  og de rekker ikke å vokse seg ordentlig gamle før de hugges på nytt.

Ved siden av jordbruk og skogsbruk er utbygging et stort problem for insektene.

– Insektene i Norge er ikke tilfeldig fordelt geografisk. Vi har veldig mange arter som er varmekjære og færre arter som takler kulden.

– Så de delene av landet som har flest insektarter er ikke så overraskende kyststripen lengst i sør. Kysten av Sørlandet, kysten av Oslofjorden og de sørligste delene av Vestlandet er de biologisk rikeste områdene i Norge.

– Men det er samtidig de delene av Norge som er mest nedbygd. Særlig i strandsonen, så vi og insektene har de samme preferansene kan du si.

– For disse artene er utbygging en veldig stor trussel, det er direkte konkurranse om areal mellom oss mennesker og insektene.

UTDØDD? Lakrismjeltblåvinge er en art som forekom i Asker, Bærum og Oslo, men som ikke har vært sett i Norge etter 2013. Den anses nå som utdødd. Hovedårsaken er all utbyggingen i hovedstadsområdet de siste hundre årene.

Arter kommer inn i Norge fra sør

Den siste hovedgrunnen til at insektene klarer seg dårligere er global oppvarming.

– Klimaendringene gjør at store mengder insekter flytter på seg, de er på vei nordover. 

– De siste årene har det veltet inn med nye sommerfuglarter, vi får omtrent 10 nye arter hvert år, og slik har det vært de siste 10-15 årene.

Dette gjør at vi faktisk har et økende antall sommerfugler i landet. 

– Vi kan se for oss at artene i sør vil forflytte seg lenger mot nord etter hvert, for å finne seg et passende klima.

– De artene vi regner med at kommer til å slite mest er de alpine og de arktiske artene. De er avhengige av de åpne, urterike miljøene på snaufjellet. Etter hvert som tregrensa flytter seg oppover som følge av varmere klima, vil leveområdene deres krympe drastisk.

– Når arter forsvinner, blir jordkloden et fattigere sted å leve.

– Er det noen arter som ikke sliter?

– Ja det er mange, særlig de som er fleksible i kosten og er mobile. De som kommer seg rundt, de klarer seg bra.

– Hva er konsekvensen av færre insekter i landet?

– Den verste konsekvensen slik jeg ser det er at vi mister arter. De har en egenverdi, de er ikke bare til som nytte for oss mennesker. Når arter forsvinner, blir jordkloden et fattigere sted å leve for oss og alle generasjonene som følger oss.

– De mest merkbare direkte konsekvensene for oss mennesker vil være når pollinatorene forsvinner. Det er så mye mat vi dyrker som er avhengig av pollinerende insekter.

Les også: Her kveler kommunen ugress – for å redde naturmangfoldet

Vi må verne flere områder

Elven mener det er mulig å stoppe trenden, men det blir ikke lett.

– Vi er simpelthen nødt til å stoppe den globale oppvarmingen hvis det skal være mye håp, men vi må samtidig redde artenes gjenværende leveområder. Klimaendringer og naturtap er akkurat like store trusler, og man kan ikke løse det ene på bekostning av det andre.

– Vi må benytte oss av metoder som kan redde mange arter med samme inngrep. Vi trenger flere verneområder og mye strengere restriksjoner på utbygging av den naturen vi har igjen. Arealnøytralitet er det begrep som burde løftes mye høyere.

– Å få tilbake gammelskog vil ta noen hundre år. Men å totalfrede de siste restene av skog som aldri har vært under saga burde være et åpenbart første steg.

– Kan man gjøre noe som privatperson?

– For dem som har hager er det et bra tiltak å la det vokse litt til og ikke klippe gresset hele tiden, alle monner drar. Her i botanisk hage på Tøyen har gartnerne begynt å la trærne ligge å råtne, og flere av plenene har fått lov til å bli en eng.

– Men skal vi få til en markant endring, må det samfunnsendringer til.