Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Zeiner foran utstyr i labor

Sindre Zeiner Gundersen ble tildelt midler fra Harald Boes stipend i fjor. Her i laboratoriet der han utvikler en metode for laserdrevet fusjonsenergi.

Sindre fikk 30000 kroner: – Det har vært kjempenyttig

Etter at Tekna Oslo avdeling for et par år siden pustet liv i Harald Boes stipend fra 1918, kan opptil 100 000 kroner tildeles hvert år. Trenger du midler som kan bidra til «å øke din egen og samfunnets kompetanse på et gitt fagområde/fenomen", så husk søknadsfristen 18. oktober 2020.

Ifølge styremedlem i Tekna Oslo avdeling, Kjersti Thuesen, kan midler fra Harald Boes stipend tildeles søkere innen ulike faglige områder, og ut fra ulike kriterier. Av eksempler på hva stipendet er delt ut til nevner hun klimasamarbeid Norge-Kina, personlig merkevare i sosiale medier og autonome biler. 

–  Styret avgjør selv hvilke kriterier de vil vektlegge. Det være seg aktualitet, samfunnsnytte, viktighet, innovasjon/ kreativitet, potensial og søkers behov. Det ligger ingen begrensning i disse kriteriene, opplyser hun, og føyer til at opptil fire personer kan få tilsagn om penger fra potten på hundre tusen kroner.

Thuesen forklarer at det gis tilsagn om penger. Det betyr at du må legge frem bilag på at pengene er brukt til det formålet som er beskrevet i søknaden. Hun håper Oslo avdeling får inn mange gode søknader i år.

Viktig bidrag

Da Sindre Zeiner-Gundersen (38) fikk stipend i 2019 var flere av kriteriene oppfylt. Han tar en industriell doktorgrad innen anvendt fysikk ved Universitetet på Island. Et løp han regner med å fullføre og disputere for rett før jul i år.

–  Jeg fant Harald Boes stipend i Legathåndboken og søkte stipend første gang for 2018 uten uttelling, men da jeg søkte på nytt for 2019, fikk jeg tildelt 30 000 kroner. Det har vært kjempenyttig og et kjærkomment bidrag for å gjennomføre reiser og formidle min kunnskap.

Zeiner-Gundersen forteller at stipendet blant annet har gått til å holde foredrag ved en stor hydrogenkonferanse i Spania. Han har holdt foredrag i Missouri i USA, ved Rutherford Advanced Laboratories som har en nøytron- og myonkilde utenfor Oxford, på Island, og på Energiseminaret ved NMBU to ganger.  

–  På grunn av koronasituasjonen har jeg dessverre ennå ikke fått holdt foredrag for Tekna Oslo avdeling, som er en forpliktelse som følger med å få stipend, sier han.

På Slemmestad, 25 km sør for Oslo, har forskeren laboratorium der han gjennomfører og måler resultater fra reaktoreksperimenter innen partikkelfysikk. Målet er å ferdigstille en laserdreven myonkilde til myonkatalysert fusjonskraftverk.

Fremstiller myoner

Opprinnelsen til metoden kommer fra Universitetet i Gøteborg der professor Leif Holmlid fant en metode til å fremstille en type partikler fra hydrogen, kalt myoner. Myoner kan brukes til å drive fusjonsprosesser uten bruk av supermagneter og millioner av grader. Ved å bruke laser til å danne myoner bruker man langt mindre energi enn ved dagens protonsyklotron.

– Dessverre ble Holmlid rammet av slag for et par år siden, men han har veiledet og lært meg opp i metoden, forteller Zeiner-Gundersen. Gøteborg-universitetet samarbeider med universitetet på Island der nordmannen tar doktorgraden.

– Det som er litt kult er at jeg og min far Dag Zeiner-Gundersen, som for øvrig har to doktorgrader, er de første som plukker opp teknologien fra Holmlid i Sverige. Jeg var inne i loopen på grunn av forskning på anvendelse av hydrogen, og nå viderefører jeg grunnforskningen hans.

Zeiner-Gundersen forklarer at myoner er partikler som er to hundre ganger tyngre enn elektroner.

Her viser Sindre Zeiner-Gundersen små biter av en katalysator som brukes til å øke energinivået til hydrogenatomene inne i reaktorkammeret. Hva den består av er hemmelig.

– Når et myon treffer deuteriumgass, dvs tungtvann i gassform, kan det sette i gang en fusjonsprosess. Fusjonsprosesser danner varme og nøytroner. Varmen kan hentes ut til å drive dampturbiner og konverteres til elektrisk strøm. Metoden ved å bruke laser til å danne myoner gir 800-1000 ganger mer energi ut enn det man bruker for å drive myonkildene, forklarer forskeren.

Han forteller at myoner hittil har blitt dannet på to måter, naturlig i øvre lag av atmosfæren ved at kosmisk stråling fra solen treffer luftmolekyler og danner Pi-mesoner som nedfaller til myoner, eller du kan lage dem i i protonakselleratorer som i CERN, Rutherford, PSI-Paul Scherrer Institute i Sveits. Myoner ligner på elektroner, men kan både være negativt og positivt ladd. Men de er altså 200 ganger tyngre enn elektroner.

Lasermetode krever lite energi

Sindre Zeiner-Gundersen viser oss det avanserte utstyret i laboratoriet. Bare reaktoren er verdt flere millioner kroner. Alt i laboratoriet er finansiert av Norrønt AS og teknologien utvikles i ett selskap som heter Norrønt Fusion Energy AS som er deleid av staten gjennom Gøteborg Venture AB.

– Egentlig er alt jeg gjør 25 prosent eid av den svenske stat, ler han.

Holmlid-metoden for å konvertere hydrogen til myoner, er å skyte med en sterk laser på klustere av hydrogen inne i et reaktorkammer. En katalysator er først brukt til å øke energinivået til hydrogenet.

–  Myoner kan deretter føres inn i deuteriumsgass og erstatte elektronene rundt protoner. Hvis du bytter elektroner med myoner som er 200 ganger tyngre, gjør vekten at kjernene trekkes 200 ganger nærmere, dette øker sannsynligheten for fusjon, forklarer han.

–  Til forskjell fra plasmafusjon som krever hundre millioner grader, krever lasermetoden lite energi.  Hittil i verden har man ikke hatt en myonkilde som er effektiv til å lage myoner ved lav nok energi. De har brukt mer energi enn det vi har fått ut. Man har aldri hatt noe positivt energibidrag ut fra myonedrevet fusjonsenergi før nå.

Store industrimuligheter

Sindre Zeiner-Gunder ser store muligheter i denne fusjonsteknologien.

– Hvis vi hadde hatt nok kapital, kunne mye vært gjort innen fem år. Da kunne vi hatt en industri i Norge som ville skapt tusenvis av arbeidsplasser. Ikke minst tror han marin sektor kunne hatt stor nytte av teknologien.

– Tenk hvilken effekt det kunne hatt om tusenvis av oljetankere kunne bytte ut maskineriet og gå på energi fra hydrogen i stedet for tungolje, sier han.

Men først skal Tekna-medlemmet publisere enda noen flere vitenskapelige artikler om emnet og så disputere for doktorgraden før jul.