Fra pacemakeren til bienes mysterium

Etterkommere av norske utvandrere har over tid gjort seg svært bemerket i amerikansk naturvitenskapelig forskning. Ikke minst de tre nobelprisvinnerne, Norman Borlaug, Lars Onsager og Ivar Giæver (Onsager og Giæver regnes til og med som en av «fysikkens fire store»), stillhavskrigshelten- og ingeniøren Leif Sverdrup og forretningsmennene Ole Evinrude og Fred Kavli.

Men også nye norsk-amerikanske stjerner har skutt opp etter tusenårsskiftet. Blant dem er «bienes dronning», biologiprofessor Gro Vang Amdam og Dag Kittlaus, far til Apples tale-system Siri.

I anledning 200-årsjubileet for norsk utvandring til Nord-Amerika tar vi i to artikler for oss norske ingeniører, teknologer og naturvitere som gjennom tidene har gjort det sterkt i USA, og som har hatt stor betydning for utviklingen innen sine fag. Vi kaller det en norsk-amerikansk, Teknas «Hall of fame».

I første artikkel skrev vi blant annet om skyskraperbyggeren Gunvald Aus, oppfinneren av påhengsmotoren Ole Evinrud og  biokjemikeren Conrad Elvejem.

I dag skal det blant annet handle om tre nobelpriser, pacemakeren og bienes aldringsprosess.

Les også del 1: Da norske ingeniører bygde Amerika

Nobelpris - beskrev irreversibel termodynamikk

Lars Onsager beskrev koblingen mellom transport av varme og strøm på mikroskopisk nivå. Foto: NTNU UB

Lars Onsager (1903-71)  ble sivilingeniør ved NTH 1925 og tok en doktorgrad ved Yale University i 1935. Onsager ble 1968 tildelt Nobelprisen i kjemi for sine grunnleggende arbeider innen irreversibel termodynamikk. Han beskriver koblingen mellom transport av varme og strøm på mikroskopisk nivå. Onsager gjorde flere oppdagelser og ble nominert til nobelprisen flere ganger, men han mottok den som amerikaner, slik at bare Odd Hassel, den norske kjemikeren, regnes som den eneste norsk som vant prisen.

"Onsagers resiprositetsrelasjoner» gav grunnlaget for den moderne teorien for irreversible prosesser. Han har også forsket på elektrolytter, kolloider, superfluider og superledere, turbulens, stokastisk analyse, metallers elektroniske egenskaper og dielektriske materialer.

Nobelprisvinneren bak den grønne revolusjon

Norman Borlaug regnes som opphavet til "den grønne revolusjon" og mottok Nobels fredspris for bekjempelse av sult i verden. Foto: NTB

Norman Borlaug (1914-2009) var en norsk-amerikansk plantepatolog som regnes som opphavet til revolusjonen i verdens landbruk på 60-og 70-tallet, som gjorde en mangedobling av produksjonen mulig. Borlaug ble født i Saude, Iowa i et "norsk" nabolag.

Han startet sin karriere i México som leder av International Maize and Wheat Improvement Center, og fremstilte nye sorter av hvete og mais. De nye sortene ga mer mat per avling. Mexico ble selvforsynt med hvete i 1956. I India og Pakistan ble utbyttet av hvete doblet fra 1965 til 1970. Disse omveltningene i landbruket kalles  «den grønne revolusjon» og sikret Borlag Nobels fredspris for bekjempelse av verdens sult. Han fikk også den amerikanske kongressens æresmedalje i gull, den amerikanske presidentens frihetsmedaljer og ble æresdoktor ved NTH i Trondheim. Borlaug døde i Texas i 2009.

Norsk-amerikaneren bak pacemakeren

Earl Bakken startet selskapet Medtronic, hvor han utviklet den første bærbare og implanterbare pacemakeren i 1957.

Earl Bakken (1924-2018), norsk-amerikaner født i Hennepin i Minnesota, oppfant den moderne pacemakeren. Han startet som ingeniør i det amerikanske flyvåpenet, og solgte etter krigen utstyr til universitetsykehuset i Minnesota fra sin egen garasje. Selskapet Medtronic vokste fra garasjen, og da Bakken i 1957 fant opp den første, bærbare implementerbare pacemakeren, eksploderte det. Til slutt solgte selskapet pacemakere til 120 land.

Bakken selv flyttet i 1989 til Hawaii hvor han drev veldedig arbeid og etablerte et museum, til han døde 94 år gammel.

Fysikeren som levde den amerikanske drømmen

Fred Kavli (1927-2013) er en norsk fysiker fra Eresfjord i Møre og Romsdal som emigrerte til USA. Kavli begynte sin første business 14 år gammel ved å selge tre-pellets for biler. Han utdannet seg som fysiker fra NTH, men utvandret dagen etter eksamen i 1955.

Fysikeren fra NTH Fred Kavli gjorde enorm suksess i USA blant annet med sensorer til bil-, fly- og romfartsindustri. Med sin rikdom opprettet han Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Her sammen med ordfører i NewYork Michael Bloomberg i 2008. (Foto: Thos Robinson/GettyImages)

Først til Canada og siden som ingeniør for Atlas-missiler i Los Angeles. Han steg rask i gradene og startet sitt eget Kavlico. Selskapet leverte sensorer til bil-, fly- og romfartsindustrien og ble solgt i 2000 for intet mindre enn 345 millioner dollar.

Med sin rikdom opprettet Kavli Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Kavli døde i California i 2013, men stiftelsen fortsetter sitt virke.

Ivar Giæver - nobelpris i fysikk

Ivar Giæver (født 1929) var en NTH-utdannet fysiker, som ble amerikaner og vant Nobelprisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid innen kvantemekanikk, særlig knyttet til elektron-tunneleffekt. Han var maskiningeniør da han emigrerte i 1954 til Canada og derfra til USA i 1956. Han fikk jobb ved General Electric Research Laboratory, New York og ble til slutt  Rensselaer Polytechnic i New York, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo fra samme år.

Ivar Giæver vant Nobelprisen i fysikk i 1973. Foto: Hanne Stømmen/ALVIN

Metoden hans er viktig for  ledningselektronenes tilstander i metaller. Han vant både den amerikanske Buckleyprisen fra American Physical Society og Nobelprisen i fysikk i 1973 sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson og er æresdoktor på NTNU. Giæver har senere arbeidet innen biofysikk og er også involvert i Klimarealistene.

Norsk- amerikaneren bak Siri

Dag Kittlaus (født 1967) er mannen som oppfant «Siri», talefunksjonen i Apple, som kan svare. Steve Jobs og Apple kjøpte Siri av Kittlaus i 2010. For 1,2 milliarder kroner. En sum som, slik E24 omtalte den, «endte alle familiens økonomiske bekymringer». Kittlaus er amerikansk borger, men har norsk mor og norsk kone, studerte ved BI og jobbet med Telenors selskap, Djuice. Familien flyttet senere til Chicago - og startet Siri. «Resten er historie», som de sier.

– Mye av inspirasjonen til Siri kom fra den frustrasjonen jeg opplevde da jeg jobbet i Telenor og Motorola og vi forsøkte å bygge gode mobiltjenester med en masse begrensninger, sa Kittlaus til BI. Nå jobber han med Viv, en ide som dukket opp på gjesteforskningsopphold på Stanford, og som Kittlaus beskriver som et «helt nytt internett».

Dag Kittlaus fant opp «Siri», talefunksjonen i Apple, som kan svare. Steve Jobs og Apple kjøpte Siri av Kittlaus i 2010. Kittlaus er amerikansk borger, men har norsk mor og norsk kone, studerte ved BI og jobbet med Telenors selskap, DJjuice. (Foto: GettyImages)

Bienes norske dronning – i USA

Gro Vang Amdam (født 1974) er en norsk biolog, oppvokst i Molde, som forsker på honningbiers aldring.Hun er  utdannet ved NBMU og ble professor ved Arizona State University i USA der hun i 2005 etablerte Amdam Lab .

 Amdam ble kjent da hun klarte å reversere honningbiens aldringsprosess. I 2012 klarte hun å bevise at vin forlenger honningbiers liv.

Gro Vang Amdam er kjent for sin forskning på aldring og honningbier. Foto: NMBU

Andre fremragende «norske» amerikanere

Blant andre «norske» amerikanere er Atle Selberg (1917-2007), professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton. Han bidro til  Riemanns hypotese og ellers i  primtallteori og lanserte en teorie for diskontinuerlige grupper – «trace formula». Theodore Theodorsen, (1897-1978) var en norsk-amerikansk teoretisk aerodynamiker som jobbet på NACA (nå NASA) og bidro til studiet av turbulens.

Forbindelsen til USA består den dag i dag. Norske Kahoot er en av mange norske oppstartsselskaper fra kunnskapsindustrien som gjør det jo stort takket være kommersialisering i USA. Og den norske oppfinnelsene sprayboks, oppfunnet i Norge av ingeniør Erik Rotheim (1898-1938), ville aldri blitt til uten sin utvikling i USA.

Mange norske talenter har viktige deler av sin utdanning «over there», ikke minst kjemiprofessor Ellen Gleditsch (1879-1968), som studerte med Marie Curie i Paris og siden på Yale University. Foto: Ukjent fotograf/MUV

Blant andre «norske» amerikanere er Atle Selberg (1917-2007), professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton. Foto: Alchetron

Mange nordmenn har blitt fremtredende forskere i USA, som Amdam og Ottar Bjørnstad, professor i entomologi og biologi ved Universitetet i Pennsylvania. Mange andre norske talenter har viktige deler av sin utdanning «over there», ikke minst kjemiprofessor Ellen Gleditsch (1879-1968), som studerte med Marie Curie i Paris og siden på Yale University.

Fra solfysikk til skotørkere

Også i senere år har flere norske eksperter og entreprenører gjort og gjør suksess i USA. Her er noen av dem:

Marit Øieroset, forskningsfysiker ved University of California, Berkeleys laboratorium for romvitenskap, har i flere år vært en nøkkelperson i NASA-prosjekter som studerer solens påvirkning på jordens magnetfelt. Med THEMIS-satellittene som verktøy, bidrar hun til å forstå fenomener som nordlys og romvær – kunnskap som er avgjørende for både satellittkommunikasjon og strømnett.

Klimaforsker Kikki Kleiven er bekymret for forskningssamarbeidet med USA. Foto: Jens H. Ådnanes, UIB

En annen tungvekter er Olav Solgaard, professor ved Stanford University. Han var direktør for det prestisjetunge Edward L. Ginzton Laboratory til 2014. Med bakgrunn fra elektroingeniørfaget har han hatt stor innflytelse innen optikk og laserteknologi – felt som er sentrale i alt fra medisinsk utstyr til kvantedatamaskiner.

Kikki Kleiven, klimaforsker ved Bjerknessenteret, har også satt sitt preg på det transatlantiske forskningssamarbeidet. Hun har samarbeidet tett med NOAA (National Oceanic and Aatmosperick Administration) i USA, og hennes arbeid med klimamodellering og havstrømmer har fått betydning langt utover Norges grenser.  Etter at president Donald Trump har besluttet å trekke USA ut av Parisavtalen, der klimadata er et viktig grunnlag, har hun uttrykt sterk bekymring for forskningssamarbeidet med USA.

Flere seriegründere

Det er ikke bare forskere som gjør seg bemerket. Bjørn Holte er en norsk seriegründer med en imponerende merittliste innen teknologi og innovasjon. Holte startet sin gründerreise med bMobilized, et teknologiselskap som utviklet en løsning for å konvertere nettsider til mobilformater. Selskapet fikk raskt internasjonal oppmerksomhet, og Holte flyttet virksomheten til New York for å satse i det amerikanske markedet.

Etter suksessen med bMobilized, gikk Holte videre til å grunnlegge Hedgehog Dryer.  Det er en serie avanserte sko-, votte- og hansketørkere  rettet mot aktive familier og profesjonelle brukere i våte og kalde klima. Han står også bak Sizefinder, og har gjennom hele sin karriere vist en evne til å identifisere behov i markedet og utvikle løsninger som forenkler hverdagen for både forbrukere og bedrifter.

Are Traasdahl, en annen norsk gründer. Han står bak oppstartselskaper som Tapad og Crisp. Solgte selskapet Tapad for over 300 millioner dollar. Han har siden startet «The Propeller Program», et initiativ som hjelper norske oppstartselskaper med å etablere seg i USA. Traasdahl fungerer i dag som mentor og investor for en ny generasjon norske teknologigründere.

Les del 1: Da norske ingeniører bygde Amerika