Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kittlaus på en scene

Dag Kittlaus fant opp «Siri», talefunksjonen i Apple, som kan svare. Steve Jobs og Apple kjøpte Siri av Kittlaus i 2010. Kittlaus er amerikansk borger, men har norsk mor og norsk kone, studerte ved BI og jobbet med Telenors selskap, DJjuice. (Foto: GettyImages)

Norsk ingeniørhistorie i Amerika

USA er i vinden på godt og vondt for tiden, og interessen for USA har alltid vært stor i Norge. Ikke rart, så tett som de to landene er og har vært. En tredel av 1800-tallets Norge flyttet jo til USA og ble til et «Norge» like stort som det faktiske Norge. Ikke minst har mange norske Tekna-utdannede gjort det sterkt i USA. Mange norsk-amerikanske "Tekna-ere" har endret naturvitenskapens historie. Tekna Magasinet har laget en norsk-amerikansk, Tekna-«Hall of fame». To nobelpriser, den grønne revolusjon, påhengsmotoren og pacemakeren er fire av mange stikkord.

Mellom 1850 og første verdenskrig dro 850.000 nordmenn dro for å søke lykken på den andre siden av Atlanterhavet. I dag er det like mange amerikanere som kaller seg  «norske» som det bor folk i Norge.   Det skulle da bare mangle at folk i USA liker å identifisere seg som norske. Leiv Eriksson var jo førstemann til Amerika, 500 år før Columbus og en standard vits blant norsk-amerikanere er at Neil Armstrongs første ord på månen ikke var om skrittene, men «THOSE DAMNED NORWEGIANS!» Da han fikk se det norske flagget i månestøvet!

Norsk utvandring pågår ennå med tusen til to tusen nordmenn som flytter til USA den dag i dag, mange av dem til Silicon valley. Mange av dem er høytutdannede fysikere og kjemikere og matematikere som sikter på «Ive leauge», Silicon Valley eller oljebransjen i Texas.

Norske ingeniører bygget USA

De føyer seg inn i en lang tradisjon av Tekna-utvandring. Mange norske ingeniører deltok i byggingen av amerikanske storbyer på 1800-tall, ikke minst Thomas Philfeldt, mannen som ledet mange av Chicagos broer, Ole Singstad ledet mange av Manhattans tunneler og Gunvald Aus bygde skyskrapere i USA og til slutt bygg over hele verden.

«Den norske ingeniøren», beskrev historikeren Kenneth Bjork i boken «Saga in Steel and Concrete», «reiste gjerne til de store byene: New York, Chicago, San Fransisco. Dampbåten på 1800-tallet gjorde det mulig for høytutdannede å reise rundt på samme vis som håndverkere pleide å reise i "lære».

Mer å hente den nye verden

Mange norske utvandrere rundt 1900 forble i USA. Annenhver norske ingeniør som emigrerte forble amerikaner, skrev Bjork. Norge hadde på den tiden ikke en gang et naturvitenskapelig universitet – før 1910 – og utsiktene til faglige utfordring var mindre i gamlelandet. I tillegg fikk ofte utenlandske ingeniører de høye stillingene i Norge, fordi arbeidsgivere på den tiden ikke "stolte" på norske ingeniører. 

Etterkommere av norske utvandrere har over tid gjort seg svært bemerket i amerikansk naturvitenskapelig forskning. Ikke minst de tre nobelprisvinnerene, Norman Borlaug, Lars Onsager og Ivar Giæver (Onsager og Giæver regnes til og med som en av «fysikkens fire store»), stillhavskrigshelten- og ingeniøren Leif Sverdrup og forretningsmennene Ole Evinrude og Fred Kavli. Men også nye norsk-amerikanske stjerner skyter opp den dag i dag. Blant dem er «bienes dronning», biologiprofessor Gro Vang Amdam og Dag Kittlaus, far til Apples tale-system Siri.

Les også norsk-amerikansk ingeniørhistorie del 2.

Les også norsk-amerikansk ingeniørhistorie del 3.

I denne serien over tre dager omtaler vi «norske» amerikanere som har endret naturvitenskapens og teknologiens historie. Vi starter med Norman Borlaug, Lars Onsager, Ivar Giæver og Dag Kittlaus: 

Norman Borlaug i dress ser på planter i veksthus
Norman Borlaug er ansett for å være "den grønne revolusjonens" far. (Foto: NTB)

Den «Norske» nobelprisvinneren bak den grønne revolusjon

Norman Borlaug (1914-2009) var en norsk-amerikansk plantepatolog som regnes som opphavet til revolusjonen i verdens landbruk på 60-og 70-tallet, som gjorde en mangedobling av produksjonen mulig. Borlaug ble født i Saude, Iowa i et "norsk" nabolag.

Han startet sin karriere i México som leder av International Maize and Wheat Improvement Center, og fremstilte nye sorter av hvete og mais. De nye sortene ga mer mat per avling. Mexico ble selvforsynt med hvete i 1956. I India og Pakistan ble utbyttet av hvete doblet fra 1965 til 1970. Disse omveltningene i landbruket kalles  «den grønne revolusjon» og sikret Borlag Nobels fredspris for bekjempelse av verdens sult. Han fikk også den amerikanske kongressens æresmedalje i gull, den amerikanske presidentens frihetsmedaljer og ble æresdoktor ved NTH i Trondheim. Borlaug døde i Texas i 2009.

Lars Onsager, norsk-amerikansk kjemiker og fysiker, sivilingeniør

Lars Onsager
Lars Onsager var utdannet ved NTH, men mottok Nobelprisen i kjemi som amerikaner. (Foto: NTNU UB)

Lars Onsager (1903-71)  ble sivilingeniør ved NTH 1925 og tok en doktorgrad ved Yale University i 1935. Onsager ble 1968 tildelt Nobelprisen i kjemi for sine grunnleggende arbeider innen irreversibel termodynamikk. Han beskriver koblingen mellom transport av varme og strøm på mikroskopisk nivå. Onsager gjorde flere oppdagelser og ble nominert til nobelprisen  flere ganger, men han mottok den som amerikaner, slik at bare Odd Hassel, den norske kjemikeren, regnes som den eneste norsk som vant prisen.

"Onsagers resiprositetsrelasjoner» gav grunnlaget for den moderne teorien for irreversible prosesser. Han har også forsket på elektrolytter, kolloider, superfluider og superledere, turbulens, stokastisk analyse, metallers elektroniske egenskaper og dielektriske materialer.

Ivar Giæver
Ivar Giævers arbeid var viktig for ledningseletronenes tilstander i metaller.

Ivar Giæver - nobelpris i fysikk

Ivar Giæver var en NTH-utdannet fysiker, som ble amerikaner og vant Nobelprisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid innen kvantemekanikk, særlig knyttet til elektron-tunneleffekt. Han var maskiningeniør da han emigrerte i 1954 til Canada og derfra til USA i 1956. Han fikk jobb ved General Electric Research Laboratory, New York og ble til slutt  Rensselaer Polytechnic i New York, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo fra samme år.

Metoden hans er viktig for  ledningselektronenes tilstander i metaller. Han vant både den amerikanske Buckleyprisen fra American Physical Society og Nobelprisen i fysikk i 1973 sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson og er æresdoktor på NTNU. Giæver har senere arbeidet innen biofysikk og er også involvert i Klimarealistene.

Den norske amerikaneren bak Siri

Dag Kittlaus er mannen som oppfant «Siri», talefunksjonen i Apple, som kan svare. Steve Jobs og Apple kjøpte Siri av Kittlaus i 2010. For 1,2 milliarder kroner. En sum som, slik E24 omtalte den, «endte alle familiens økonomiske bekymringer». Kittlaus er amerikansk borger, men har norsk mor og norsk kone, studerte ved BI og jobbet med Telenors selskap, Djuice. Familien flyttet senere til Chicago - og startet Siri. «Resten er historie», som de sier.

– Mye av inspirasjonen til Siri kom fra den frustrasjonen jeg opplevde da jeg jobbet i Telenor og Motorola og vi forsøkte å bygge gode mobiltjenester med en masse begrensninger, sa Kittlaus til BI. Nå jobber han med Viv, en ide som dukket opp på gjesteforskningsopphold på Stanford, og som Kittlaus beskriver som et «helt nytt internett».

Dag Kittlaus taler på scene
Dag Kittlaus gjorde stor suksess da han fant opp talefunksjonen Siri og solgte den til Apple for over en milliard kroner. (Foto: GettyImages)

I morgen skriver vi om Gunvald Aus, Ole Singstad, Conrad Elvehjem og Ole Evinrude.

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Norsk Biografisk leksikon, New York Times, Wall Street Journal, Penn State, National Academy of Sciences Biographical Memoir, earlbakken.com, http://www.structuremag.org  Saga in Steel and Concrete (1947)