Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Gro Vang Amdam ved siden av en person i bi kostyme

Som professor ved Arizona State University i USA klarte Gro Vang Amdam å bevise at honningbier som drikker vin, lever lenger. (Foto: NMBU)

Bienes norske dronning og pacemakerens oppfinner

Mange norsk-amerikanere har endret teknologiens og naturvitenskapens historie. I dag gjør norske oppstartselskaper som Kahoot suksess i USA. Tekna Magasinet har laget en norsk-amerikansk, Tekna-«Hall of fame». I dag skal det blant annet handle om brubygging, pacemakeren og bienes aldringsprosess. Visste du forresten at den norske oppfinnelsen sprayboks, oppfunnet i Norge av ingeniør Erik Rotheim, aldri ville aldri blitt til uten sin utvikling i USA?

Stillehavskrigens norske ingeniør

Leif Sverdrup i uniform sittende ved et bord
I 1941 fikk den norske ingeniøren Leif Sverdrup i oppdrag å bygge flystriper i Stillehavet for bombefly som skulle fly over Filipinene. I 1942 ble han oberst og i 1944 Stillhavskrigens "chief engineer".

Leif Sverdrup (1898-1976) var en norsk ingeniør som ble oberst og major i general McArthurs stillehavskrig. Sverdrup var født i Ytre Sula i Sogn og Fjordane og utvandret til USA i 1914 etter en krangel med sin far.  Han tok da krigstjeneste i første verdenskrig og så sivilingeniørstudiet ved University of Minnesota i 1921. Han jobbet for Missouris vegvesen, før han etablerte sitt eget brobyggerselskap, som blant annet stod bak Washington Bridge.

I 1941 fikk han i oppdrag å bygge flystriper i Stillehavet for bombefly som skulle fly over Filippinene. I 1942 ble han oberst og i 1944 Stillhavskrigens "chief engineer". Han viste stort mot, og i mars 1945 ble han forfremmet til major. Sverdrup var personlig tilstede da Janpan leverte sin formelle overgivelse.

Etter krigen var han kommandør for en infanteri-divisjon til sin pensjon og deretter jobbet han i sitt eget brobyggingsfirma til sin død i 1976. Firmaet fikk dårlig ry da en bro de bygget, I-35W Mississippi, brått raste i 2007.

Les også norsk ingeniørhistorie i Amerika - del 1.

Les også norsk ingeniørhistorie i Amerika - del 2.

 

 

 

Nordmannen som bygde Chicagos broer

Thomas G. Pihlfeldt (1858 - 1941) fra Vadsø kom til Chicago i 1879 med ingeniørgrad fra Dresden og Hannover. Han jobbet et tiår som maskinist til han fikk ingeniørjobb i byens kartverk, avanserte raskt og endte som byens "chief engineer of bridges». I hans tid ble det bygget 55 broer og viadukter, en av dem den spesielle Clybourn Avenue i 1902. Broen er en «bascule» så nordmannen har fått æren av  å være  "basculenes far", dvs begevelige broer slik at båttrafikk kunne passere forbi. Pihlfeldt tilhørte Norwegian American Technical Society, Kong Oscar-losjen og Chicago Norwegian Club.

Brun bru over en elv med skyskrapere i bakgrunn
Lake Street bridge i Chicago er en av de bevegelige bruene, en såkalt "bascule brigde" Thomas G. Philfeldt har fått æren for. (Foto: www.structuremag.org)
Philfeldt
Thomas G. Philfeldt fra Vadsø endte som "chief engineer of bridges" i Chicago.

 

Earl Bakken
Earl Bakken fant opp den moderne implanterbare pacemakeren.

Norsk-amerikaneren bak  pacemakeren

Earl Bakken, norsk-amerikaner født 1927 i Hennepin i Minnesota oppfant den moderne pacemakeren. Han startet som ingeniør i det amerikanske flyvåpenet, og solgte etter krigen utstyr til universitetsykehuset i Minnesota fra sin egen garasje. Selskapet Medtronic vokste fra garasjen, og da Bakken i 1957 fant opp den første, bærbare implementerbare pacemakeren, eksploderte det. Til slutt solgte selskapet pacemakere til 120 land.

Bakken selv flyttet i 1989 til Hawaii og driver i dag veldedig arbeid og et museum.

 

Fysikeren som levde den amerikanske drømmen

Fred Kavli (1927-2013) er en norsk fysiker fra Eresfjord i Møre og Romsdal som emigrerte til USA. Kavli begynte sin første business 14 år gammel ved å selge tre-pellets for biler. Han utdannet seg som fysiker fra NTH, men utvandret dagen etter eksamen i 1955.

Først til Canada og siden som ingeniør for Atlas-missiler i Los Angeles. Han steg rask i gradene og startet sitt eget Kavlico. Selskapet leverte sensorer til bil-, fly- og romfartsindustrien og ble solgt i 2000 for intet mindre enn 345 millioner dollar.

Kavli håndhilser Bloomberg
Fysikeren fra NTH Fred Kavli gjorde enorm suksess i USA blant annet med sensorer til bil-, fly- og romfartsindustri. Med sin rikdom opprettet han Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Her sammen med ordfører i NewYork Michael Bloomberg i 2008. (Foto: Thos Robinson/GettyImages)

Med sin rikdom opprettet Kavli Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Kavli døde i California i 2013, men stiftelsen fortsetter sitt virke.

 

Bienes norske dronning - i USA

Gro Vang Amdam (født 1974) er en norsk biolog, oppvokst i Molde, som forsker på honningbiers aldring.Hun er  utdannet ved NBMU og ble professor ved Arizona State University i USA der hun i 2005 etablerte Amdam Lab .

Gro Vang Amdam ved siden av en person i bi kostyme
Gro Vang Amdam fra Molde, professor ved Arizona State University, er kjent for sin forskning på aldring og honningbier.

 

Amdam ble kjent da hun klarte å reversere honningbiens aldringsprosess. I 2012 klarte hun å bevise at vin forlenger honningbiers liv.

 

Making Norwegian USA great again

Atle Selberg foran en skoletavle
Atle Selberg, professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton er kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori, og regnes som en av de fremste tallteoretikerne gjennom tidene. (Foto: Alchetron)

Dette var bare noen eksempler. Listen med nordmenn som gjør America Great, er forøvrig veldig lang. Blant andre «norske» amerikanere er Atle Selberg, professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton. Han bidro til  Riemanns hypotese og ellers i  primtallteori og lanserte en teorie for diskontinuerlige grupper – «trace formula». Theodore Theodorsen, (1897-1978) var en norsk-amerikansk teoretisk aerodynamiker som jobbet på NACA (nå NASA) og bidro til studiet av turbulens.

Forbindelsen til USA består den dag i dag. Norske Kahoot er en av mange norske oppstartsselskaper fra kunnskapsindustrien som gjør det jo stort takket være kommersialisering i USA. Og den norske oppfinnelsene sprayboks, oppfunnet i Norge av ingeniør Erik Rotheim, ville aldri blitt til uten sin utvikling i USA. Mange nordmenn har blitt fremtredende forskere i USA, som Amdam og Ottar Bjørnstad, professor i entomologi og biologi ved Universitetet i Pennsylvania. Mange andre norske talenter har viktige deler av sin utdanning «over there», ikke minst kjemiprofessor Ellen Gleditsch (1879-1968), som studerte med Marie Curie i Paris og siden på Yale University.

Flere vil det nok bli, uansett Trump eller Biden!

Denne artikkelserien bygger på en artikkel fra Tekna Magasinets papirutgave nr 2 i 2015. 

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Norsk Biografisk leksikon, New York Times, Wall Street Journal, Penn State, National Academy of Sciences Biographical Memoir, earlbakken.com, http://www.structuremag.org  Saga in Steel and Concrete (1947)