Tekna-medlem Børge Holme meldte seg til å være digital leksehjelper i fjor. Han liker seg i "lærerrollen" og gleder seg til hver vakt, der han kan hjelpe ungdommer i fag som matematikk og fysikk.
Stort behov: – Trenger Tekna-medlemmer som leksehjelpere
I fjor fikk Røde Kors hjelp av Tekna til å rekruttere digitale leksehjelpere. I år håper de at enda flere medlemmer melder seg til tjenesten.
Røde Kors fikk god respons på rekrutteringsstuntet de gjorde sammen med Tekna i fjor da de vervet Tekna-medlemmer til å være digitale leksehjelpere. Nå gjenbruker de suksessoppskriften og håper at enda flere melder seg i år.
Da Røde Kors sammen med Tekna søkte etter digitale leksehjelpere i fjor vår, skyndte Børge Holme (56) å melde seg.
– Jeg hadde gode erfaringer med å være leksehjelper for 12-15 år siden. Nå passet det bra å melde seg på nytt fordi jeg har begynt i en jobb med adskillig mindre reiseaktivitet enn tidligere, sier han.
Ifølge Marie Thurmann-Moe som er ansvarlig for Digital Leksehjelp i Røde Kors, ga informasjonsmøtet og invitasjonen til Tekna-medlemmer i april i fjor gode resultater.
– Samarbeidet med Tekna førte til at vi fikk 38 nye digitale leksehjelpere. Til sammen har vi rundt 90 frivillige leksehjelpere nå, sier hun.
Thurmann-Moe forteller at behovet fortsatt er stort over hele landet og at Røde Kors ønsker seg flere som Tekna-medlemmet Børge Holme, som kan hjelpe i de typiske realfagene som matte, fysikk, kjemi og naturfag.
– Vi er nå i gang med å rekruttere enda flere frivillige i hele Norge til å sitte digitalt. Vi ser at ikke alle har en hverdag som går opp med å skulle komme seg fysisk til et Røde Kors lokale.
Nytt infomøte hos Tekna
– Vi skal ha et nytt informasjonsmøte Bli digital leksehjelper hos Røde Kors hos Tekna i Oslo 11. mars i år. Det kan også følges digitalt. Der håper vi å rekruttere enda flere Tekna-medlemmer til å være digitale leksehjelpere.
Ifølge Thurmann-Moe skjøt tjenesten for alvor fart etter pandemien i 2020 med elever fra ungdomsskolen og videregående som ønsket leksehjelp.
Børge Holme har master og doktorgrad i materialvitenskap fra Universitetet i Oslo og en lang karriere bak seg som forsker i Sintef. Det siste året har han jobbet i et oppstartselskap i Forskningsparken på Blindern. Han forteller at han gleder seg til kveldene med leksehjelpvakt.
Mens mange av de andre leksehjelperne logger seg på hjemmefra til kveldsvakten, foretrekker Holme å møte fysisk.
– I og med at jeg arbeider nær Oslo sentrum, sykler jeg ned til Røde Kors sitt hovedkontor etter jobb når jeg skal på vakt. Der har de pc-er med doble skjermer, gode hodetelefoner, tilgang til lærebøker og forfriskninger.
Thurmann-Moe forteller at antallet som ønsker hjelp varierer fra 50 til 200 hver dag, og at det er spesielt stort foran eksamensperioder.
– Elevene logger seg inn i et interaktivt rom og kan velge om de vil kommunisere med chat eller lydchat for å møte leksehjelperne. Tjenesten er anonym slik at ungdommene ikke skal føle seg redde for å bli kjent igjen.
Ifølge Thurmann-Moe er det et lavterskeltilbud å være frivillig. Den typiske leksehjelperen kan være alt fra studenter, til yrkesaktive og pensjonister som har påbegynt eller fullført høyere utdanning innen de typiske realfagene.
– Alle som melder seg som frivillig får et introduksjonskurs med en teknisk opplæring i bruk av nettsidene og kursing i hvordan man bør møte ungdommene på en pedagogisk måte i chatsamtalene. Hensikten er å veilede, ikke gi svaret, sier hun.
Les også om fjorårets rekruttering "Tekna-medlemmer søkes til digital leksehjelp".
Tekna vil hjelpe med å knekke koden
Ifølge Kjersti S. Bækkedal som er ansvarlig for realfagsaktivitetene i Tekna, samsvarer samarbeidet med Røde Kors med Teknas mål om å få flere til å få til matematikken, velge realfagsmatte på videregående og øke rekrutteringen til utdanninger innen teknologi og realfag.
– Ifølge PISA vet vi at matteangsten blant norske ungdommer øker og det er stor etterspørsel etter leksehjelp i realfag generelt og matematikk spesielt. Vi tror enda flere Tekna-medlemmer kan og vil bidra i leksehjelptjenesten, sier hun.
Tekna er bekymret over utviklingen der stadig færre elever velger realfagsmatte, fysikk og de andre realfagene på videregående.
– Det er avgjørende at flere fordyper seg i realfagene, og at man klarer å snu den negative trenden vi har sett i lang tid nå, sier hun.
Ifølge Bækkedal ønsker Tekna å hjelpe neste generasjon å knekke koden, og samtidig sørge for at de møter folk som bruker realfagene i praksis i sin arbeidshverdag.
Hun minner om at det er mange som ikke har hjelpen tilgjengelig hjemme. Å møte fagfolk tror hun vil styrke både selvtilliten i realfagene samtidig som det gjør fagene relevante for elevene.
– Ved å møte fagfolk som leksehjelp tror vi at elevene kan se for seg at realfagene kan være en riktig retning også for dem, sier hun.
Nivået er veldig forskjellig
– Jeg synes det er en god følelse når jeg opplever at elevene forstår noe de ikke har skjønt før, og det er spesielt fint å kunne hjelpe ungdom med utenlandsk bakgrunn der foreldrene ikke har en passende utdannelse til å kunne hjelpe barna sine selv, sier leksehjelper Børge Holme.
Han forteller at han har meldt inn at han kan hjelpe til med matte, fysikk, kjemi og naturfag, men at han gjerne prøver seg i andre fag som norsk og engelsk hvis han er ledig og det er lang kø for å få hjelp i disse fagene.
– Jeg synes det er fint å kunne gi noe av den kunnskapen Norge har gitt meg, i form av gratis og god utdanning, videre til kommende generasjoner.
Holme opplever at nivået på elevene er veldig forskjellig.
– Noen ønsker å heve karakteren fra en femmer til en sekser, mens andre må vi hjelpe med helt grunnleggende kunnskap. Noen med flerspråklig bakgrunn kan også slite med å forstå oppgavetekst og begreper.
Holme forteller at han noen ganger får spørsmål om ting han selv ikke kan.
– Da sier jeg at dette kan jeg ikke noe om, men at vi sammen kan gå gjennom det som står i læreboka om temaet. Med lang realfaglig utdanning har vi som leksehjelpere som regel ikke noe problem med å sette oss inn i ungdomsskole- og videregåendepensum. Da gjør vi det så rolig at både jeg og eleven forstår og lærer sammen.
– Du har også en mulighet til å internchatte med de andre leksehjelperne for å høre om noen av de andre kan mer enn deg selv om ulike temaer, sier han.
Må ha politiattest
En totimers vakt på kveldstid hver uke, synes han ikke er mye. Da foregår samtalene på chat mens kanskje en tredjedel foretrekker å slå på lyd og snakke direkte, ifølge Holme.
Han synes Røde Kors er veldig proffe på organisering, å gi opplæring og ivareta sikkerhet.
– Alle leksehjelpere må ha politiattest. Det er alltid to gruppeledere på vakt samtidig med leksehjelperne. De har et overblikk over alle chattene, for å sikre at det ikke skjer noe uheldig, og de skriver innimellom i felleschatten.
Han forteller at leksehjelperne kan delta i fora der de kan diskutere ulike dilemmaer og hvordan man hjelper vanskelige elever.
– Vi blir også invitert til kick-off-samlinger og kurs av og til, men disse er frivillige, sier Børge Holme.
