Ekspert: – Irak får ikke fordelen de kunne fått mot Norge i kveld

I natt spiller Norge sin første VM-kamp på 28 år. 

Motstanderen er Irak, et lag Norge på papiret skal ha gode sjanser mot. Men kan varmen i mesterskapet utjevne forskjellene litt?

Irak er vant til vesentlig høyere temperaturer i hjemlandet enn Norge. Akkurat nå er det for eksempel 40 grader i Bagdad, men 21 grader i Oslo.

Denne studien viser at varme forhold kan gi en betydelig fordel for lag som er bedre tilpasset varmen.

For at landslaget skal prestere på sitt beste har de derfor tilknyttet seg Torstein Dalen-Lorentsen. Han er forskningsleder ved SINTEF og har doktorgrad i idrettsfysiologi. Nå fungerer han som rådgiver for det norske landslaget før og under VM.

– Luftfuktighet tar lengre tid å venne seg til

Ved kampstart i dag er det meldt 26 grader, som føles som 29 grader.

– Kampen i kveld blir ikke så varm som vi fryktet, men det er likevel en del varmere inne på selve banen hvor det ligger betonggulv under kunstgresset, og dette skaper en varmeeffekt.

Det er i tillegg målt veldig lite luftfuktighet i Boston, mye mindre enn i North Carolina hvor spillerne har oppholdt seg den siste tiden.

– Dette er veldig bra. Luftfuktighet tar lengre tid å venne seg til en varme og jeg tror de norske spillerne vil føle seg veldig bra når de spiller denne kampen. 

– Irak får ikke fordelen de kunne fått mot Norge i kveld hvis det var betydelig varmere, og det norske landslaget ikke hadde tilpasset seg forholdene.

RÅDGIVER: Torstein Dalen-Lorentsen fungerer som rådgiver for landslaget før og under VM.

20 dager med forberedelse

Varmeakklimatiseringen til Norge har nå vart i rundt 20 dager, og det er ingen tilfeldighet. 

Seks sammenhengende dager med 30 minutter badstue etter treningsøkten, deretter 14 dager i USA.

– 10-14 dager er et minimum for at kroppen skal tilpasse seg varmen. 

– Det viktigste er at kjernetemperaturen senkes, både i hvile og under arbeid. Det gir spillerne en større buffer før de når temperaturnivåene der yteevnen begynner å falle.

– Kroppen begynner å regulere seg etter varmen på en bedre måte. Pulsen faller med 15–25 prosent ved samme intensitet, fordi blodvolumet øker. Mer blod betyr bedre fylling av hjertet, kraftigere pumpeslag og mer effektiv nedkjøling, forklarer Dalen-Lorentsen.

Svetteresponsen blir også mer effektiv etter rundt 14 dager.

– De begynner å svette tidligere, svetter mer, men holder bedre på saltet. Svetten blir mer uttynnet, så de mister mindre av de viktige saltene kroppen trenger.

I tillegg blir spillerne mer effektive, de bruker mindre oksygen og sparer på musklenes energilagre ved en gitt intensitet, noe som gir bedre utholdenhet utover i kampen.

– Spillerne opplever at det føles mindre anstrengende, og de er mer komfortable i varmen enn før. Det gjør at de kan være mer til stede mentalt.

Også en fordel i hodet

Tilpasningen merkes ikke bare i beina.

– Spillerne opplever at det føles mindre anstrengende, og de er mer komfortable i varmen enn før. Det gjør at de kan være mer til stede mentalt.

– Er det store individuelle forskjeller på hvor raskt man tilpasser seg varmen?

– Ja, noen er hovedsakelig adaptert etter sju-åtte dager, andre trenger nærmere 14–16 dager for fullt utbytte. Det er nettopp derfor individuell kartlegging er så viktig.

– Hver enkelt spiller må følges opp med svettemålinger, urinprøver og observasjon på trening for å vite om de faktisk er der de skal være før kamp-perioden begynner.

– Vil spillerne bli enda bedre tilpasset videre utover mesterskapet?

– Ja, men hvor mye mer effekt de får er avtagende.

– Spillerne skal kjøles ned

Selv om spillerne nå på papiret skal være akklimatiserte for varmen er ikke jobben gjort.

– Kroppstemperaturen vil stige mens de spiller kampene, så det gjelder å treffe på nedkjølingen når man har sjansen. Før og etter oppvarming, i nedkjølingspausene og den vanlige pausen.

Før kampen skal spillerne ideelt sett ha en kroppstemperatur på 36 grader, som gir en buffer inn mot varmen.

– Her er det også en balansegang, blir det for kaldt så er ikke spillerne nok varmet opp før kampen, som kan ha andre konsekvenser. Hvis de for eksempel kjøler ned lårene for mye kan det redusere ledningshastigheten til nervesystemet. Da blir spilleren akutt litt tregere og kanskje mindre koordinert.

– Du vil at spillerne skal få i seg nok næring og drikke og samtidig få med seg de taktiske beskjedene, og det kan jobbe litt i mot å få nok kjøling. Står du foran en vifte får du kanskje ikke hørt taktikkpraten.

– Har spillerne på seg en temperaturmåler under kampen?

– Nei her bruker man kun observasjon. Det finnes en pille de kan svelge, som ligger i magesekken og kan måle dette, men det føles for inngripende.

Spillet endres ved høyere temperaturer

Selv med godt akklimatiserte spillere vil du ikke se den mest attraktive fotballen på de varmeste dagene under VM.

– Spillerne mister ikke maksfarten i veldig høye temperaturer, men de restituerer seg ikke like bra mellom sprintene. Vi vil derfor sannsynligvis se færre sprinter fra Erling Haaland på de varmeste dagene.

– Data fra tidligere VM viser rundt 10 prosent færre sprinter i varme kamper. Årsaken er fysiologisk, kroppen må prioritere kjøling. 

Spillet generelt blir tregere, men mer presist.

– Det kan bli litt mer kjedelig fotball på disse kampene. 

– Når intensiteten faller, øker presisjonen. Pasningssikkerheten stiger fra rundt 73 til nær 77 prosent i varme kamper. Spillerne regulerer seg selv gjennom disponeringen. De tar færre risikofylte valg,  og har mer kontroll, sier han.

– Kan vi forvente mer attraktiv fotball utover i mesterskapet når lagene blir mer tilpasset klimaet?

– Det kan hende, men samtidig vil jo kampbelastningen og reisingen tære på etter hvert, så det er ikke gitt.

– 3. plass kan bli en utfordring

Selv om ikke Irak-kampen spilles under de høyeste temperaturene, kan Norge møte utfordringer senere i mesterskapet. 

– I gruppespillet er det kampen mot Frankrike som har vært den største bekymringen, den er midt på dagen og gi mye varme fra sola.

– Det ser heldigvis ikke ut til at luftfuktigheten blir så ekstrem i gruppespillet.

Men hvis Norge havner på 3. plass i gruppa så kan neste kamp spilles på en krevende plass.

– Miami har en ekstrem luftfuktighet, Kansas kan ha ekstreme temperaturer, og i Mexico kan kampene spilles på en høyde spillerne ikke er vant til.

Sistnevnte er kanskje det Norge aller helst burde unngå.

– De norske spillerne skal være godt rustet for alt utenom høyde. I høyden faller oksygenopptaket, og ikke-akklimatiserte spillere mister både kapasitet og restitusjonsevne, men vi skal nok klare å løse det på en god måte uansett, sier Dalen-Lorentsen.