Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

– Vi opplever en kø av ungdommer som ønsker hjelp i realfagene, særlig før eksamensperioder, sier leder av digital leksehjelp i Røde Kors, Marie Thurmann-Moe.

Tekna-medlemmer søkes til digital leksehjelp i Røde Kors

Stadig flere ungdommer bruker den digitale leksehjelpen til Røde Kors. Nå trenger organisasjonen flere leksehjelpere, spesielt i realfagene der behovet er størst.

Om noen få timer kommer dette lokalet til å være fullt opp av digitale leksehjelpere. Da ser det nesten ut som et slags callingsenter der hjelpere sitter i hver sin bås med hodetelefoner og kommuniserer med elever som ønsker hjelp til lekser i ulike fag.

Det sier Marie Thurmann-Moe som leder digital leksehjelp i Røde Kors. Hun forteller at behovet for digitale leksehjelpere er stort, særlig innen realfagene. Nå håper hun å verve flere Tekna-medlemmer som frivillige leksehjelpere.

Vil ha hjelp før eksamen

Det er elever fra ungdomsskolen og videregående som kan nyte godt av tjenesten som skjøt fart under pandemien i 2020.

– Siden den gang har pågangen av elever som ønsker hjelp vært stadig økende. Antallet varierer fra 50 til 200 hver dag, forteller Thurmann-Moe, og det er spesielt stort foran eksamensperioder.

Hun forteller at tilbudet er nasjonalt. Det er et nettbasert leksehjelptilbud der elvene kan få hjelp uansett hvor de er. På nettsiden Digital leksehjelp møter de frivillige leksehjelpere.

– Når de logger seg inn, kommer de inn i et interaktivt rom. Der kan de kommunisere via chat eller videochat. De kan også bruke en digital tavle og de kan bruke lyd. Det er opp til eleven hvordan hjelpen skal foregå.

To timer i uken på kveldstid sitter leksehjelperne klare til å kommunisere med elever over nettet. De kan sitte i hos Røde Kors i Oslos, eller være frivillig hjemmefra. Åpningstiden er mandag til torsdag.

Nå håper Thurmann-Moe at Røde Kors gjennom et samarbeid med Tekna skal klare å verve enda flere frivillige leksehjelpere særlig innen realfagene matematikk, kjemi og fysikk.

Rekrutteringsstunt i Tekna

Den 10. april er Tekna vertskap for et arrangement i Oslo, som også streames, der Røde kors vil fortelle om tjenesten og holder introduksjonskurset "Bli leksehjelper med Røde Kors".

Også ansvarlig for realfagsaktivitetene i Tekna, Ane Hagtvedt håper på stor oppslutning om arrangementet 10. april og at det skal inspirere til frivillig innsats.

– Målet er å skape engasjement og rekruttere flere Tekna-medlemmer over hele landet, sier Ane Hagtvedt. Hun opplyser at samarbeidet med Røde Kors på dette området samsvarer veldig godt med Teknas mål om å rekruttere flere unge til utdanninger innen teknologi og realfag.

– Vi står i en realfagskrise. Å hjelpe neste generasjon til å knekke koden er et viktig bidrag!

Hun tror det å få snakke med folk som bruker realfagene i praksis i sin arbeidshverdag, gir ungdommer en tilleggsgevinst.

–  Det er avgjørende at flere fordyper seg i realfagene, og at man klarer å snu den negative trenden vi har sett i lang tid nå. Da er det fint at det finnes et tilbud også for de som ikke har hjelpen tilgjengelig hjemme, mener Hagtvedt.

Tjenesten er anonym

Marie Thurmann-Moe forteller at leksehjelptjenesten er anonym.

– Vi vil ikke at ungdommene skal være redde for å bli kjent igjen eller føle seg flaue for at de trenger hjelp, sier Marie.

Hun opplyser at det er alle typer elever som ber om hjelp.

– Noen er faglig sterke elever som sier at de ønsker å heve karakteren fra 5 til 6, noen er midt imellom og noen er svake i fagene de ber om hjelp til.

Hun forteller at pågangen er stor særlig av elever som ønsker hjelp i realfagene. Det er ofte disse elevene som sitter i kø.

– Ungdommer er ikke særlig tålmodige av seg, så her trenger vi sårt flere frivillige for at de unge skal slippe å sitte lenge i kø, sier hun og frir til Tekna-medlemmer.

– Hvem er så den typiske leksehjelperen?

– Det kan være alt fra studenter til pensjonister og de yrkesaktive midt imellom. Mange av de som veileder i realfagene har høy utdanning. Det er nødvendig med kunnskap på høyt nivå for å kunne hjelpe i disse fagene. Noen er veldig travle. Er de for eksempel på reise, er det mulig å koble seg opp digitalt fra hvor som helst.

Thurmann-Moe opplyser at dette er et lavterskel tilbud å være frivillig i.

– De som melder seg som frivillige får en teknisk opplæring av nettsiden. Vi holder også på å utarbeide et pedagogisk kurs i hvordan man lærer bort digitalt. Det er viktig at de skal veilede og ikke gi svaret. Hensikten er at det skjer læring, sier hun.

Hun opplyser at Røde Kors i dag har rundt 70 digitale leksehjelpere, og at ambisjonen er å få knyttet til seg flere enn hundre.

Mann ved 2 pc-er og vindu mot atrium
Bioingeniør Kristian Harky Vang, setter gjerne av et par timer en gang i uka for å være digital leksehjelper i Røde Kors. Han synes det er fint å hjelpe elever over hele landet fra ulike miljøer og kulturelle bakgrunner.

Får frisket opp egen kunnskap

Kristian Harky Vang, 35 år gammel, utdannet bioingeniør, og til daglig på jobb i Fürst Medisinsk Laboratorium, er en av de frivillige leksehjelperne.

– Jeg hjelper i biologi, kjemi, engelsk og naturfag på ungdomsskolenivå, forteller han.

Tidligere hadde Kristian bare tenkt på Røde Kors som en hjelpeorganisasjon som bisto i krig, leteaksjoner eller sportsarrangementer.

– Det ble en øyeåpner for meg at Røde Kors driver med slike ting som leksehjelp.

Han forteller at det var en kompis, som var vanlig fysisk leksehjelper, som spurte om han kunne være interessert i å være frivillig i Røde Kors.

– Dette var under pandemien for et par år siden da Røde Kors trengte flere frivillige leksehjelpere. Etter en felles introduksjonskurs for frivillige om de ulike tilbudene Røde Kors har, bestemte jeg meg for å være digital leksehjelper. Nå stiller jeg opp på Røde Kors i Oslo et par timer i uka på en fast dag.

Kristian synes tilbudet er spesielt godt fordi det ikke bare når ungdom i Oslo, men at det er nasjonalt.

– Via portalen møter jeg ungdommer fra hele landet, fra ulike miljøer og med ulike kulturelle bakgrunner. Når de kommer inn i portalen blir de anonymisert. Noen vil bare skrive på chat, mens noen også vil prate. De bestemmer selv om de vil skru på lyd og prate.

Forklare karbonsyklusen

Han forteller at en typisk gjenganger i biologi og naturfag er å forklare karbonsyklusen. Andre ting kan være å forklare ulike begreper i naturfag, biologi eller kjemi.

Ifølge Kristian er det viktig at de skal veilede og være en ressurs for at eleven selv skal komme i gang, og at de skal prøve å unngå å unngå å gjøre oppgaven for dem.

– Det er en veldig fin måte å selv få frisket opp egne elementærkunnskaper som ligger noen år tilbake. Denne uka hadde jeg for eksempel en elev som spurte om radioaktiv stråling – alfa-, beta- og gammastråling, om hvilken som var sterkest. Da fikk jeg selv en repetisjon på gamle kunnskaper. Nå sitter det litt bedre, ler han.

Han skryter av Røde Kors som lager gode rammer rundt denne tjenesten, og vil absolutt anbefale til andre å være en frivillig ressurs.

– Stort sett synes jeg vi klarer å veilede på en god måte. Men noen ganger kan spørsmålet bli for stort, hvis det er typen «lær meg alt i kveld».

Ifølge Kristian hender det også at ungdommer har andre behov enn rent faglige. Da henviser de dem videre til andre ressurser i Røde Kors.

– Det er en god følelse å kunne gi litt tilbake til andre, noen av sine elementære kunnskaper fra egen utdanning. Og det er spesielt gøy når du hjelper elever og de sier at nå forsto jeg det endelig, sier Kristian Horky Vang.