Hvorfor får norske gutter dårligere karakterer på skolen?
Er det slik at skolesystemets struktur og pedagogikk kan favorisere ferdigheter og læringsmåter som er sterkere hos jenter enn hos gutter?
IKKE FORNØYD: Leder for studentene i Tekna Christoffer Røneid er ikke fornøyd med statsbudsjettet.
48 prosent av studentene må ha hjelp fra foreldrene
Holder det da at studiestøtten øker med 3,8 prosent?
Statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober 2023 viser at studiestøtten går opp med 3,8 prosent.
Dette gir studentene 472 kroner mer å bruke i måneden.
48 prosent må ha hjelp hjemmefra.
Alt for lite, mener Christoffer Røneid, som er leder for studentene i Tekna.
– Når studiestøtten økes med 3,8 prosent, samtidig som KPI-en (konsumprisindeksen) har steget med 4,8 prosent fra august 2022 til august 2023, sitter studentene i realiteten igjen med mindre å rutte med. Nivået på studiestøtten er alt for lavt til å kunne være heltidsstudent. Mange er avhengig av foreldrestøtte. Mange jobber også så mye at det går ut over studiene.
– Samfunnet er ikke tjent med at studenter bruker lenger tid på å gjennomføre studiene, og til en dårligere kvalitet, fordi de ikke får tid til å studere nok. Derfor mener vi i Tekna at studiestøtten skal økes og reguleres til 1.5 G, sier Røneid.
I forkant av statsbudsjettet hadde studentene i Tekna en forventning om at regjeringen skulle øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. I dag tilsvarer det 177 930 kroner. Grunnbeløpet indeksjusteres årlig, så ved å koble studiestøtten til grunnbeløpet vil studentene sikres at de ikke lenger blir hengende etter resten av samfunnet.
Hva er G?
Grunnbeløpet G er en fast sum som settes en gang i året. Den blir endret hver 1. mai.
Per 1. mai 2024 ble grunnbeløpet satt til 124 028 kroner.
Les også: Et budsjett for økt klasseskille blant studenter
Nesten halvparten må ha hjelp fra foreldrene
En undersøkelse gjort av Tekna viser at 1 av 4 studenter i stor grad sliter økonomisk.
- 52 prosent av studentene må bruke mindre penger på mat.
- 20 prosent hopper over måltider.
- 38 prosent har det kaldere hjemme.
- 17 prosent av de som sliter bruker kredittkort.
- 47 prosent jobber mer utenom studiene enn de hadde tenkt.
Og 48 prosent forteller at de må få økonomisk hjelp fra foreldrene for å få ting til å gå rundt.
Undersøkelsen ble gjennomført fra 27. april til 16. mai 2023, omkring 14 000 av studentmedlemmene fikk undersøkelsen. 1615 svarte totalt, på et eller flere av spørsmålene.
SLIK FÅR STUDENTENE HJELP AV FORELDRENE.
Les også: Dette betyr statsbudsjettet for deg
– Frykter psykisk uhelse
Studentlederen mener det er uheldig at de unge blir mer avhengige av støtte fra foreldre og foresatte for å kunne studere. Han mener dette vil skape et og større klasseskille, da ikke alle nødvendigvis har noen som kan støtte dem økonomisk.
FORELDREHJELP: Nesten halvparten av Tekna-studentene trenger økonomisk hjelp fra foreldrene sine. Foto: Getty.
– Det er stort sett bare de som kan få støtte fra ressurssterke familier eller andre som har mulighet til å leve som heltidsstudent med studiestøtten, slik den er i dag. Den lave studiestøtten betyr da at vi får et klasseskille blant studentene. De heldige som får støtte hjemmefra, og de mindre heldige som må jobbe ved siden av studiene. Norge har vært et bra sted for studenter, der like muligheter for alle har vært et bærende prinsipp. Vi i Tekna håper at regjeringen tar dette på alvor.
– Funn fra blant annet SHOT-undersøkelsen viser også at deltakelse i studentaktiviteter ved siden av studiene, motvirker ensomhet og dårlig psykisk helse, som er et økende problem blant studenter. Dårlig økonomi gjør at mange må prioritere å jobbe mer i fritiden på bekostning av å engasjere seg i sosiale aktiviteter. Med den lave studiestøtten frykter vi i Tekna at dette vil skape en psykisk uhelse blant studenter, sier han.
