Norsk spillteknologi kan løfte barn ut av fattigdom

Tekna-medlem Tone Øderud har med seg en flyer med alle FNs 17 bærekraftmål når vi besøker henne på arbeidsplassen ved SINTEF Digital, avd Helse, i Forskningsveien i Oslo. Gjennom karrieren har hun jobbet med alt fra bølgekraftverk på Vestlandet til krykkeproduksjon i Nord-Korea og hjelpemidler i det sørlige Afrika. Etter at sivilingeniøren i teknisk kybernetikk/reguleringsteknikk fra NTH (nå NTNU) fylte på teknologiutdanningen med master i International Community Health ved Universitetet i Oslo, har omtrent alt hun har jobbet med dreid seg om helseteknologi.

Tilpasse teknologi til mennesker

– Å tilpasse teknologi til mennesker og ikke omvendt har vært en rød tråd gjennom alt jeg har gjort, sier hun.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Tekna-medlem og seniorforsker Tone Øderud ved SINTEF utvikler spillteknologi for å teste barns hørsel i Tanzania. Målet er at alle barn uansett funksjonsnedsettelser skal hjelpes til bedre helse, inkluderes i skolen, og komme seg ut av fattigdom – i tråd med tre av FNs bærekraftmål.

Et spennende prosjekt Øderud og kollegene har jobbet med siden 2017 er «I Hear You» i Tanzania der målet er å oppfylle tre av FNs 17 bærekraftmål – å utrydde fattigdom (nr 1), bidra til bedre helse (nr 3) og å inkludere alle barn i skolen (nr 4). – Prosjektet jobber også opp mot enda et mål, nemlig bærekraftmål nr 17 som handler om å fremme samarbeid for å nå målene, opplyser Øderud.

Sammen med Forskningsrådet og NORAD driver SINTEF prosjektet som ett av fire innovasjonsprosjekter for fattigdomsbekjempelse i det sørlige Afrika. Tanzania har lenge vært et prioritert samarbeidsland for NORAD.

Zimbabwe, Namibia og Tanzania er land vi samarbeider med i prosjekter for fattigdomsbekjempelse, sier Tone Øderud.

Tone Øderud forteller at selv om skolevesenet er relativt godt bygget ut i Tanzania, faller mange ut av skolen på grunn av funksjonsnedsettelser. – Dårlig hørsel er noe du ikke merker umiddelbart, og det kan være vanskelig å oppdage. Mange tror at disse barna har lærevansker, og de dropper lett ut av skolen. I en befolkning på cirka 54 millioner er det kun åtte senter som har hørselstesting for skolebarn og bare omkring 40 øre-nese-hals leger. Tester gjøres bare hvis det er mistanke om noe galt.

Kan forebygges

En screening gjort sist mars av 400 barn ved tre skoler viste at 7-16 prosent av barna har en hørselsnedsettelse.

Mye tyder på at ørevoks er det største problemet i tillegg til ørebetennelser. Mot dette kan det settes inn forebyggende og klinisk arbeid for å bedre forholdene. Øderud forteller engasjert om prosjektet.

– Vi søkte på en utlysning i 2016 i Visjon 2030 programmet til NORAD og Forskningsrådet, og fikk innvilget «I Hear You»-prosjektet med finansiering gjennom Forskningsrådet.

Konseptet baserer seg på spillteknologi og bruk av nettbrett for enkelt å teste om barn har hørselsnedsettelser. Samarbeidspartnerne i Tanzania er Open University of Tanzania og lærerhøyskolen Pantandi Teachers College, begge underlagt Ministry of Education. I Norge samarbeider audiografutdanningene ved NTNU og SINTEF Digital.

Løvebrøl og gresshoppegniss

– Lærere og studenter ved lærerhøyskolen er viktige brukere og samarbeidspartnere. Et testsystem for hørsel må nemlig være så enkelt å ta i bruk at andre enn eksperter i helsevesenet kan utføre testen, som for eksempel lærere i grunnskolen, sier Tone Øderud.

Spillbrettet har ville afrikanske dyr med lyder av ulike frekvenser.

Hun viser oss et nettbrett tilsvarende de som blir brukt. På nettbrettet ser vi et fargerikt animert bilde av ville afrikanske dyr i et landskap. Øderud forklarer at gjennom øretelefoner får barna presentert fire ulike dyrelyder, og oppgaven er å trykke på riktig dyr for riktig lyd. Men det er ingen forutsetning at de velger riktig dyr, for dette er en hørselstest og ikke en kognitiv test.

– Vi tester for fire ulike frekvensbånd representert ved løve, elefant, en fugl og en gresshoppe. Trykker de feil, snur dyret rumpa til, noe ungene synes er kjempemorsomt og noen velger bevisst feil dyr, ler Tone Øderud. Det er en enkel test hvor vi identifiserer de som har hørselsproblemer, det vil si hørselstap over 25 dB. Vi erfarer at utstyret kan brukes på barn ned til fem år.

Øderud forteller at de brukte utstyret for første gang til screeningen på lokale skoler i mars.

– Vi skal tilbake i november, og er spent på å se hva som har skjedd med de barna som ble testet da, hvordan de er blitt fulgt opp av våre lokale partnere og om dette har bedret hørselen sier hun.

Tone Øderud er ofte to ganger i året i det sørlige Afrika, her fra feltarbeid i Zimbabwe. (Foto: SINTEF)

– Barna vi har testet spillteknologien på synes det er kjempemorsomt, sier Tone Øderud. (Foto: SINTEF)

Interessert i teknologi og helse

– Jeg vet ikke helt hvor interessen kom fra, men jeg har alltid interessert meg for teknologi som kan hjelpe mennesker. Som ung vurderte jeg å studere fysioterapi, men valgte teknisk kybernetikk ved NTH (nå NTNU) der jeg var ferdig sivilingeniør i 1983. Masteren i International Community Health fra Universitetet i Oslo, tok jeg fordi jeg ville ha et bein i hver leir, og kunne tilnærme meg helseutfordringer både fra et teknologisk og et helsemessig ståsted. Jeg samarbeider ofte tett med kliniske helsearbeidere, men ut fra et teknologisk, strategisk og samfunnsmessig perspektiv.

De siste 20 årene har Tone Øderud vært over 40 ganger på jobb i Afrika.

– Det er utrolig spennende og moro å få jobbe med prosjekter som «I Hear You». Tverrfagligheten i SINTEF er vår styrke. Vi har spisskompetanse på mange områder, og frihet og ansvar som gjør det mulig å utvikle nyttige produkter for mennesker og samfunn.

Nøkkelen er brukermedvirkning

– I Tanzania er neste steg å hjelpe til med å bygge opp et system for screening av alle skolebarn, i tett samarbeid med myndigheter og samarbeidspartnere. Systemet kan brukes på barn ned til 4-5 år, men resultatene blir mer usikkert jo yngre barna er. Samarbeidet med partnerne i Tanzania er veldig positivt. Nøkkelen er den sterke graden av brukermedvirkning som gir fruktbare diskusjoner og utvikling.

– Vi har meget sterk tverrfaglig ekspertise i SINTEF Digital innen helse, akustikk og digitalisering for å nevne noen områder. Men det er viktig at vi ikke pusher våre systemer på folk uten stor grad av brukermedvirkning, påpeker Øderud.

– «I Hear You»-prosjektet pågår cirka ett år til. Vi håper på en forlengelse etter 2020. Vi jobber videre med å utvikle en prototyp til et enkelt høreapparat for bruk i skolen. Vanlige høreapparater krever mye oppfølging og er sårbare. Vi ser mer for oss et «headset» som barna kan bruke i skolesituasjoner.

Rettighet – ikke veldedighet

Øderud er opptatt av å sette den norske modellen inn i bistandssammenheng, og ønsker at Norge skal være en rollemodell. I Tekna er hun aktiv i Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU). – Klarer vi ikke å inkludere personer med funksjonsnedsettelser, klarer vi heller ikke å utrydde fattigdom, sier hun.

– Skal vi utrydde fattigdom, må vi inkludere alle – også de med funksjonsnedsettelser, mener Tone Øderud.

– Gjennom mange år har mange internasjonale organisasjoner donert hjelpemidler, men ofte er det produkter som ikke passer eller utrangerte produkter basert på veldedighetstankegang. Nå ønsker WHO å legge grunnlaget for at det skal være en rettighet at folk med funksjonsnedsettelser får hjelpemidler. Organisasjonen ønsker at Norge skal bidra i arbeidet med å utvikle en modell for formidling av hjelpemidler.

Etter norsk modell

– Dette har vi god kompetanse på i SINTEF, forsikrer Øderud. Hun forteller at forskningsstiftelsen (den gang under navnet SI) på slutten av 1970-tallet fikk oppdraget fra norske myndigheter med å bygge opp et system for hvordan man skulle formidle hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser. – Det er det vi i dag kaller hjelpemiddelsentralene, opplyser hun.

Denne erfaringen vil Øderud ta med inn i prosjektene i det sørlige Afrika. – Vi ønsker å bruke det som er bra i den norske modellen til å demonstrere at personer med behov for hjelpemidler skal få dette som en rettighet. Dette skal ikke gjøres av medlidenhet, men ut fra en faglig god formidling av hjelpemidler.
– Det er ikke minst viktig at hjelpemidler blir individuelt tilpasset og brukt riktig, ellers kan de være til mer skade enn nytte. Vi kjenner flere som har dødd av sittesår de har pådratt seg ved bruk av rullestoler som ikke er tilpasset dem.

Positiv driv

– For å få til en faglig god formidling, har vi etablert verksteder i Zimbabwe og Namibia der de lager, reparerer og tilpasser utstyr som krykker, rullestoler, toalettstoler, ramper etc. Det er ansatt 19 personer med funksjonsnedsettelser som bistår med tjenester til 800 personer årlig. Dette er starten på et formidlingssystem, opplyser Tone Øderud. Det er ikke uten grunn av Norge har fått dette oppdraget. Ifølge Øderud har Verdens helseorganisasjon WHO kåret Norge som beste land på systemtankegang rundt hjelpemidler.

I Zimbabwe og Namibia har SINTEF etablert verksteder der personer med funksjonsnedsettelser jobber med reparasjoner og tilpasning av hjelpemidler. (Foto: SINTEF)

– WHO har hatt et sterkt fokus på funksjonshemmede de siste årene, og vi opplever at nå er det virkelig en positiv driv – mye på grunn av bærekraftmålene og slagordet «Leave No One Behind», tror Tone Øderud.

GPS for personer med demens

Tone Øderud jobber i skjæringsfeltet teknologi/helse også i Norge. Blant annet jobber hun med lokaliseringsteknologi basert på GPS for personer med demens. I 2013 ble loven endret slik at man kan bruke GPS dersom det er til brukerens beste og det minst inngripende tiltaket. – Det er kjempespennende å jobbe med dette i tett samarbeid med norske kommuner. – Jeg føler at jeg er heldig som får lov til å være med og utvikle teknologi på så mange spennende helseområder både lokalt og globalt, sier hun.