– Vi ser allerede konsekvensene av økte havtemperaturer
Hanna Fylling Ellingseter jobber for bedre fiskehelse og bærekraft i havbruket – i en næring som allerede merker klimaendringene på kroppen.
Som professor ved Arizona State University i USA klarte Gro Vang Amdam å bevise at honningbier som drikker vin, lever lenger. (Foto: NMBU)
Bienes norske dronning og pacemakerens oppfinner
Mange norsk-amerikanere har endret teknologiens og naturvitenskapens historie. I dag gjør norske oppstartselskaper som Kahoot suksess i USA. Tekna Magasinet har laget en norsk-amerikansk, Tekna-«Hall of fame». I dag skal det blant annet handle om brubygging, pacemakeren og bienes aldringsprosess. Visste du forresten at den norske oppfinnelsen sprayboks, oppfunnet i Norge av ingeniør Erik Rotheim, aldri ville aldri blitt til uten sin utvikling i USA?
Stillehavskrigens norske ingeniør
I 1941 fikk den norske ingeniøren Leif Sverdrup i oppdrag å bygge flystriper i Stillehavet for bombefly som skulle fly over Filipinene. I 1942 ble han oberst og i 1944 Stillhavskrigens "chief engineer".
Leif Sverdrup (1898-1976) var en norsk ingeniør som ble oberst og major i general McArthurs stillehavskrig. Sverdrup var født i Ytre Sula i Sogn og Fjordane og utvandret til USA i 1914 etter en krangel med sin far. Han tok da krigstjeneste i første verdenskrig og så sivilingeniørstudiet ved University of Minnesota i 1921. Han jobbet for Missouris vegvesen, før han etablerte sitt eget brobyggerselskap, som blant annet stod bak Washington Bridge.
I 1941 fikk han i oppdrag å bygge flystriper i Stillehavet for bombefly som skulle fly over Filippinene. I 1942 ble han oberst og i 1944 Stillhavskrigens "chief engineer". Han viste stort mot, og i mars 1945 ble han forfremmet til major. Sverdrup var personlig tilstede da Japan leverte sin formelle overgivelse.
Etter krigen var han kommandør for en infanteri-divisjon til sin pensjon og deretter jobbet han i sitt eget brobyggingsfirma til sin død i 1976. Firmaet fikk dårlig ry da en bro de bygget, I-35W Mississippi, brått raste i 2007.
Les også norsk ingeniørhistorie i Amerika - del 1.
Les også norsk ingeniørhistorie i Amerika - del 2.
Nordmannen som bygde Chicagos broer
Thomas G. Pihlfeldt (1858 - 1941) fra Vadsø kom til Chicago i 1879 med ingeniørgrad fra Dresden og Hannover. Han jobbet et tiår som maskinist til han fikk ingeniørjobb i byens kartverk, avanserte raskt og endte som byens "chief engineer of bridges». I hans tid ble det bygget 55 broer og viadukter, en av dem den spesielle Clybourn Avenue i 1902. Broen er en «bascule» så nordmannen har fått æren av å være "basculenes far", det vil si bevegelige broer slik at båttrafikk kunne passere forbi. Pihlfeldt tilhørte Norwegian American Technical Society, Kong Oscar-losjen og Chicago Norwegian Club.
Lake Street bridge i Chicago er en av de bevegelige bruene, en såkalt "bascule brigde" Thomas G. Philfeldt har fått æren for. (Foto: www.structuremag.org)
Thomas G. Philfeldt fra Vadsø endte som "chief engineer of bridges" i Chicago.
Earl Bakken fant opp den moderne implanterbare pacemakeren.
Norsk-amerikaneren bak pacemakeren
Earl Bakken, norsk-amerikaner født 1927 i Hennepin i Minnesota oppfant den moderne pacemakeren. Han startet som ingeniør i det amerikanske flyvåpenet, og solgte etter krigen utstyr til universitetsykehuset i Minnesota fra sin egen garasje. Selskapet Medtronic vokste fra garasjen, og da Bakken i 1957 fant opp den første, bærbare implementerbare pacemakeren, eksploderte det. Til slutt solgte selskapet pacemakere til 120 land.
Bakken selv flyttet i 1989 til Hawaii og driver i dag veldedig arbeid og et museum.
Fysikeren som levde den amerikanske drømmen
Fred Kavli (1927-2013) er en norsk fysiker fra Eresfjord i Møre og Romsdal som emigrerte til USA. Kavli begynte sin første business 14 år gammel ved å selge tre-pellets for biler. Han utdannet seg som fysiker fra NTH, men utvandret dagen etter eksamen i 1955.
Først til Canada og siden som ingeniør for Atlas-missiler i Los Angeles. Han steg rask i gradene og startet sitt eget Kavlico. Selskapet leverte sensorer til bil-, fly- og romfartsindustrien og ble solgt i 2000 for intet mindre enn 345 millioner dollar.
Fysikeren fra NTH Fred Kavli gjorde enorm suksess i USA blant annet med sensorer til bil-, fly- og romfartsindustri. Med sin rikdom opprettet han Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Her sammen med ordfører i NewYork Michael Bloomberg i 2008. (Foto: Thos Robinson/GettyImages)
Med sin rikdom opprettet Kavli Kavlistiftelsen som støtter grunnforskning for «menneskehetens beste». Kavli døde i California i 2013, men stiftelsen fortsetter sitt virke.
Bienes norske dronning - i USA
Gro Vang Amdam (født 1974) er en norsk biolog, oppvokst i Molde, som forsker på honningbiers aldring.Hun er utdannet ved NBMU og ble professor ved Arizona State University i USA der hun i 2005 etablerte Amdam Lab .
Gro Vang Amdam fra Molde, professor ved Arizona State University, er kjent for sin forskning på aldring og honningbier.
Amdam ble kjent da hun klarte å reversere honningbiens aldringsprosess. I 2012 klarte hun å bevise at vin forlenger honningbiers liv.
Making Norwegian USA great again
Atle Selberg, professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton er kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori, og regnes som en av de fremste tallteoretikerne gjennom tidene. (Foto: Alchetron)
Dette var bare noen eksempler. Listen med nordmenn som gjør America Great, er forøvrig veldig lang. Blant andre «norske» amerikanere er Atle Selberg, professor i matematikk ved Syracuse University og Princeton. Han bidro til Riemanns hypotese og ellers i primtallteori og lanserte en teorie for diskontinuerlige grupper – «trace formula». Theodore Theodorsen, (1897-1978) var en norsk-amerikansk teoretisk aerodynamiker som jobbet på NACA (nå NASA) og bidro til studiet av turbulens.
Forbindelsen til USA består den dag i dag. Norske Kahoot er en av mange norske oppstartsselskaper fra kunnskapsindustrien som gjør det jo stort takket være kommersialisering i USA. Og den norske oppfinnelsene sprayboks, oppfunnet i Norge av ingeniør Erik Rotheim, ville aldri blitt til uten sin utvikling i USA. Mange nordmenn har blitt fremtredende forskere i USA, som Amdam og Ottar Bjørnstad, professor i entomologi og biologi ved Universitetet i Pennsylvania. Mange andre norske talenter har viktige deler av sin utdanning «over there», ikke minst kjemiprofessor Ellen Gleditsch (1879-1968), som studerte med Marie Curie i Paris og siden på Yale University.
Flere vil det nok bli, uansett Trump eller Biden!
Denne artikkelserien bygger på en artikkel fra Tekna Magasinets papirutgave nr 2 i 2015.
Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Norsk Biografisk leksikon, New York Times, Wall Street Journal, Penn State, National Academy of Sciences Biographical Memoir, earlbakken.com, http://www.structuremag.org Saga in Steel and Concrete (1947)
