- Bygg din egen månerobot som kan lete etter mineraler! Illustrasjon: KI-generert/Norwegian Space Cluster.
– “LOOK” til månen – bli med å bygge måneroboter !
Studenter og teknologimiljøer inviteres til å konkurrere om å bygge roboter som kan kartlegge månens overflate og ressurser.
Et nytt kappløp mot månen er i gang. Flere nasjoner konkurrerer nå om å lande utstyr på månens overflate, med håp om å sikre seg tilgang til verdifulle ressurser i fremtiden.
Dette er noe av bakgrunnen for konkurransen LOOK (Lunar rObOt Konkurranse ) der studenter og teknologimiljøer med norsk tilknytning oppfordres til å melde seg på. Konkurransen ble annonsert under Kongsberg Agenda i sommer.
Inspirere neste generasjon
– Nå er den konkrete oppgavebeskrivelsen lansert og konkurransen åpnet for påmelding, opplyser prosjektleder for konkurransen Charlotte Alme i Norwegian Space Cluster — en nasjonal klynge for bedrifter som jobber med romfart.
– Månen representerer uutforsket territorium, men vi vet at det finnes ressurser der som kan bli viktige for oss på jorden. Selv om Norge neppe kommer til å sende opp egne månefartøy med det første, mener vi at norske fagmiljøer har mye å bidra med når det kommer til teknologi og løsninger som kan gjøre en forskjell, sier hun.
Ifølge Alme er et av målene med konkurransen å inspirere neste generasjon til å satse på vitenskap, ingeniørfag og romfart, og til å bygge nye teknologiselskaper i Norge.
Styreleder i LOOK som også sitter i styret i Tekna Romfart, Brage W. Johansen, var en av de ivrige idemakerne til konkurransen.
Norsk teknologi på månen innen 2030
Han håper LOOK vil skape kreativitet og entusiasme for vitenskap og romfart og tro på at vi faktisk kan skape noe.
– Vi opplever et nytt romkappløp og norske miljø bør bygge opp kompetanse og posisjonere seg for å bidra inn i det. Månen er bare tre dager unna i reisetid. Den er vårt neste naturlige kontinent. Økt aktivitet der vil utvikle menneskeheten både teknologisk, kulturelt og skape ressurser som hjelper oss å ta vare på planeten vår, sier han.
I tillegg til Norwegian Space Cluster og Tekna Romfart, er studentorganisasjonen NORSTEC, Spaceport, USN – Universitetet i Sørøst-Norge og oppstartbedriften SolSys Mining AS med i prosjektet. Sistnevnte har fått ansvaret for å utvikle selve månearenaen på Kongsberg der finalene skal foregå under Kongsberg Agenda i 2026. Konkurransen har blant annet Kongsberg Gruppen som en viktig sponsor.
– Vi har en lang tradisjon innen oljeleting, subsea-robotikk og automasjon. Dette er kompetanse som kan overføres til romfart. Målet vårt er å få norsk teknologi på månen innen 2030, og vi ønsker å engasjere miljøer som kanskje ikke har vært involvert i romsektoren tidligere, sier Charlotte Alme.
Geologer i simulert månesand
LOOK-konkurransen er åpen for både studenter og teknologibedrifter. Nå ligger oppgavebeskrivelsen klar og Alme håper mange vil danne lag og melde seg på.
Det første året handler konkurransen om å bygge roboter som skal kunne kartlegge månens overflate og ressurser, som i praksis vil fungere som en geolog. Under konkurransen på Kongsberg må lagene demonstrere robotene under forhold som ligner månen. En realistisk testarena med månesand, laget av norsk berggrunn, skal stå klar til dette i 2026.
– Vi ønsker å bygge en bro mellom norske talenter, akademia, industri og forskning, og styrke Norges kapabiliteter innen romteknologi, sier prosjektlederen.
Hun håper mange danner lag, melder seg på og setter i gang med arbeidet.
– Det er mulig å melde seg på helt til mars neste år, og ungdom helt ned til 12 år kan være med i konkurransen hvis de har med seg en person på laget som er over 18 år, opplyser Alme. I tillegg må lagene ha en norsk tilknytning, via et universitet eller organisasjon.
Ifølge Alme trenger ikke lagene nødvendigvis å bygge en robot fra grunnen av, det er fullt mulig å kjøpe en ferdig robot som reprogrammeres. Da må man imidlertid forsikre seg om at rettighetene er i orden slik at roboten og programvaren også kan benyttes i ettertid.
– Konkret og kult
Arenaen skal bygges på Kongsberg. Den skal dekke opptil 100 kvadratmeter og fylles med 50–75 tonn simulert månestøv. Materialet skal ha en partikkelstørrelsesfordeling som ligner på månens, og det vurderes også å inkludere steiner og grus for å gjøre terrenget mer utfordrende for robotene.
Ifølge Alme kan månetestmiljøer som dette bli brukt av nasjonale og internasjonale romfartsorganisasjoner (som NASA, ESA, DLR), universiteter og private romfartsselskaper.
– Disse organisasjonene vil bruke slike fasiliteter til å forberede seg på måneferder ved å teste maskinvare, utvikle teknologi, trene astronauter og simulere de tøffe forholdene på månens overflate for både robot- og menneskelig utforskning.
Les også Dette er løsningen mot romskrot
Ønsker sponsorer
Hun håper at arenaen i Kongsberg skal etableres som en permanent plattform for samarbeid mellom forskningsmiljøer, studenter og næringsliv.
– Realiseringen av dette vil kreve betydelig dugnadsinnsats og aktiv involvering fra relevante aktører, samt økonomisk støtte fra sponsorer. Alme håper at flere vil få øynene opp for det betydelige potensialet og de mulighetene som ligger i initiativet.
Universitetet i Sørøst-Norge ønsker å innlemme prosjektet i undervisningen. Her skal unge teknologer og forskerspirer konkurrere om å utvikle løsninger som en dag kan brukes på selve månen.
– Det er noe konkret og kult med månen og roboter. Vi vet ikke helt hvordan det vil gå, men vi har tro på prosjektet, sier prosjektlederen.
– Det mest spennende? At vi faktisk gjør noe veldig konkret. Vi har høye ambisjoner, og selv om dette er første året vi prøver, så er det et utrolig kult prosjekt. Månen og roboter – det fenger de fleste.
Les også Romhavn skal skape arbeidsplasser
NRK vil følge et lag
Hun opplyser at prosjektet allerede har vekket interesse hos NRK, som planlegger å følge et av lagene gjennom konkurransen.
– Det passer perfekt med vårt mål om å engasjere unge. Konkurransen i juni blir veldig TV-vennlig – med roboter som kjører rundt på en testarena, et grustak eller inne i sølvgruvene. Det blir spektakulært, sier hun.
Konkurransen er inspirert av reelle utfordringer ved måneutforskning. I 2026 blir oppgaven å utvikle en robot som kan kartlegge lavatunneler, og identifisere metaller og ispartikler i overflaten – uten å samle dem opp fysisk. Roboten må kunne røre i de øverste fem centimeterne av måneregolitten og sende dataene til "Norway Lunar Brain", en simulert månesatellitt styrt av KSAT.
De neste konkurranaseårene (2027 og 2028) vil det handle om prosessering av månestøv – utvinning av gasser og metaller, og bygging med månestøv.
75 tonn måneregolitt
Det er det norske oppstartselskapet Solsys Mining AS som har fått ansvaret for å lage den 100 kvadratmeter store testarenaen på Kongsberg. Den skal fylles med 50-75 tonn regolitt.
– Vi prøver å lage en arena som etterligner måneoverflaten så godt som mulig, sier teknologiansvarlig i Solsys Mining, Øystein Risan Borgersen. Oppstartsselskapet har spesialisert seg på å lage månesimulantmaterialer, også kalt måneregolitt.
Han sier det er som å bygge et laboratorium i en sandkasse – men med krav til presisjon og sikkerhet.
Første kommersielle i Europa
– Simulanter er helt kritiske for å gjøre noe som helst av forskning på ting som skal til månen. Det kan dreie seg om å teste alt fra navigasjon, geotekniske forhold og geologisk kartlegging til slitasje på hjullagre og effekter av månestøv på solcellepaneler.
– Å lage en troverdig måneoverflate er alt annet enn enkelt. Materialet må ha riktig partikkelstørrelse, tekstur og mineralsammensetning. Og det må håndteres med stor forsiktighet.
Ifølge daglig leder i Solsys Mining, Ethel Tolentino, er selskapet blant de første i Europa som utvikler og selger månesimulanter kommersielt – et marked som til nå har vært dominert av amerikanske aktører.
Norsk stein godt egnet
Basert på prøver blant annet fra Apollo-ferdene og nyere internasjonale oppdrag, har selskapet utviklet en simulant av anortositt fra Gudvangen Stein som ligner på det som finnes i månens høyland.
– Vi er heldige i Norge som har mange av de steintypene som finnes på månen. Det gir oss en unik mulighet til å lage realistiske simulanter med lokal tilgang på råmaterialer, sier Øystein Risan Borgersen.
Simulanten som skal brukes i konkurransen i 2026 vil være noe enklere enn de mest avanserte variantene Solsys Mining vanligvis lager, men med en partikkelfordeling som ligner på ekte måneregolitt. Mer avanserte simulanter kan inneholde syntetisk glass og flere steintyper for å etterligne månestøvet enda mer nøyaktig.
Må ikke pustes inn
– Å lage testarenaen byr på flere utfordringer: Materialet er ekstremt finkornet, og nesten halvparten består av de aller minste partiklene. Det støver mye, noe som gjør både blanding og utlegging krevende. Pulveret må ha riktig gradering og partikkelfordeling, men har en tendens til å segregere, noe som komplisere håndteringen ytterligere.
Andre utfordringer er at månestøv er kjent for å være elektrostatisk ladet og ekstremt slitende på utstyr.
– Å simulere slike forhold på jorden – med lavt trykk, lav luftfuktighet og høy støvfare – er en utfordring i seg selv. Dessuten må vi passe på at folk ikke puster det inn. Det er ikke bare teknologiutvikling – det er også HMS, sier Ethel Tolentino.
– Vi vil veldig gjerne hjelpe studenter eller bedrifter, om de trenger hjelp i prosjektet, så det er bare å ta kontakt, sier Øystein Risan Borgersen.
