En million biter romskrot: – Vet lite om en stor del
For å hindre sammenstøt med satellitter ønsker forskningsinstituttet NORCE å bygge et tre-lands nettverk av avanserte radaranlegg som til enhver tid s...
Team IMPACT vant med sitt forslag om å bruke en satellitt med et skjold hvor treffende objekter knuses og energien absorberes gradvis for å forhindre gjennomtrengning, samtidig som partiklene fanges opp.
Studenter: – Dette er løsningen mot romskrot
Noen dager i februar var 37 studenter fra hele verden samlet i Bodø for å finne smarte løsninger på hvordan bli kvitt romskrot som går i bane rundt jorda.
Den 17-19. februar inviterte Nord Universitet i Bodø studenter fra hele verden til et Space Hackathon for sammen å finne fram til smarte løsninger på hvordan blir kvitt den stadig økende mengden romsøppel som går i bane rundt jorda. Det ble Team IMPACT med deltakerne Nhu Dinh Le Uyen fra NMBU, Theodor Lilleheim fra Nord Universitet, Hamza Javid fra Novia University, Finland og Yawar Seraj fra Universitetet i Oslo, som gikk av med seieren og ble premiert med titusen kroner.
Initiativet til Space Hackathon kom fra Norwegian Space Cluster, med flere samarbeidspartnere: Tekna, Nord Universitet, Andøya Space, UiT, Samfunnsløftet Sparebanken Nord Norge, KSAT, NORSTEC og ESA Phi-Lab Norway.
Her er forslaget fra vinnergruppa Team IMPACT:
- En satellitt med et såkalt Whipple-skjold. Skjoldet har flere lag, hvor treffende objekter knuses og energien absorberes gradvis for å forhindre gjennomtrengning, samtidig som at partiklene fanges opp.
- Studentene vil styre satellitten mot områder med høy tetthet av romsøppel og fange opp små biter. Etter hvert som den samler mer skrot, blir den tyngre og senker seg dermed mot jorden og brenner opp i atmosfæren uten å etterlate rester.
Romnæringen trenger nye tanker
Prosjektleder for Space Hackathon i Bodø var Charlotte Alme
Prosjektleder Charlotte Alme fra Kunnskapsparken Bodø og Norwegian Space Cluster forteller at Space Hackathon samler deltakere fra ulike fagområder – fra ingeniører til entreprenørskapsstudenter og de med interesse for regulatoriske spørsmål.
– Vi så en mulighet for å vise at det finnes sterke initiativer i Nord-Norge i rombransjen. Samtidig ønsker vi å koble studenter tettere til næringslivet og synliggjøre hvilke muligheter som finnes innen romindustrien, sier hun.
Hun føyer til at romindustrien er relativt liten i Norge, men at verdikjeden her er unik.
– Vi kan bygge satellitter, snart sende dem opp og hente ned data – alt innenfor Norge. Hackathonet bidrar til å bevisstgjøre fremtidens arbeidstakere i bransjen på utfordringen med romskrot, ifølge Alme.
Les også Rannveig håper hennes skjold vil blokkere romsøppel
Flere studentgrupper jobbet med banebrytende ideer under hackathonet. En av gruppene valgte å fokusere på en KI-basert overvåkningsløsning for romskrot.
– Vi ønsker å bruke eksisterende infrastruktur og kombinere ulike datakilder for å spore romskrot mer effektivt. Akkurat nå undersøker vi hvilke datakilder som kan brukes, og om dette faktisk er gjennomførbart, sa en av studentene, Usama Usama.
En annen gruppe var mer opptatt av juridiske tilnærminger og hvordan det internasjonale kunne samarbeide om standarder for utstyr som sendes opp i rommet. De så på reguleringsløsninger for romskrot og hvordan internasjonale aktører kan motiveres til bedre avfallshåndtering i verdensrommet.
– Problemet er globalt, men ikke alle land er like opptatt av bærekraft. Hvordan kan vi få Kina, India og Russland til å ta ansvar, undret student Farahnaz Hosseini. Gruppen utforsker både tekniske og juridiske tilnærminger for å redusere mengden romskrot.
Studentene Sujal Itendra Deshmukh, Farahnaz Hosseini, Ahsan Zahoor Khan, Kevin Nikolai Mathisen og Truls Larsen
En tredje gruppe utviklet et høyteknologisk konsept, der romskrot kunne resiruleres og utnyttes i bane.
Kan komme ut av kontroll
Tom Grydeland fra NORCE advarte om at romskrot kan utvikle seg til en ukontrollerbar kaskade av kollisjoner dersom tiltak ikke iverksettes.
Les også En million biter romskrot
Tom Grydeland er ekspert på romskrot.
– Vi så under pandemien hvordan eksponentiell vekst fungerer. Det så uskyldig ut først, men så eksploderte smitten. Akkurat nå ser problemet med romskrot ut til å være under kontroll, men hvis vi venter for lenge, kan vi miste muligheten til å handle. Da kan vi havne i en situasjon der hver kollisjon skaper tusenvis av nye fragmenter, som igjen øker faren for flere kollisjoner, forklarte Grydeland.
Begrepet Kessler-syndrom ble først beskrevet av NASA-forskeren Donald Kessler på 1970-tallet. Han beskrev en situasjon der jorden ville bli omgitt av en stadig voksende sky av romskrot, der hver kollisjon skaper tusenvis av nye fragmenter. Dette kan føre til en kritisk terskel der sammenstøt mellom objekter i bane utløser en kjedereaksjon.
– I motsetning til for eksempel skipsvrak, som synker til havets bunn, forblir romskrot i bane i lang tid. Når satellitter eller romfartøy ødelegges, betyr ikke det at problemet forsvinner – tvert imot, det kan eskalere raskt, forklarer Grydeland.
Det europeiske initiativet "Zero Debris Charter" er et steg i riktig retning, men han mener fortsatt at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre fremtidig bruk av verdensrommet.
