Ukas Tekna-medlem: – Realfag er tordenvær og berg- og dalbane

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Silje Marie Kvilhaugs (30) tur:

– Jeg står opp sammen med fuglene.

Utdanning: Sivilingeniør teknisk samfunnssikkerhet, UiS.

Yrke: Seniorrådgiver samfunnssikkerhet og sikring i Norconsult Norge AS. Starter i ny jobb i Viljr AS fra 1. oktober.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg står opp sammen med fuglene og har stort sett tid til en rolig frokost og en kaffekopp på terrassen før jeg sjekker værmeldingen. Været avgjør om jeg kjører veteranmotorsykkelen eller bussen inn til jobb i Sandvika. Vel fremme på kontoret setter jeg pris på en rolig start på dagen med litt fokustid. Jeg er definitivt et morgenmenneske.

BÆREKRAFTSUKA: Her snakker Silje Marie Kvilhaug under Bærekraftsuka.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg, og hva jobber du med akkurat nå?

– En vanlig arbeidsdag har en kombinasjon av analysearbeid, kundedialog og samarbeid med kollegaer fra ulike fagområder. Den ene dagen kan jeg fasilitere en analyse eller utarbeide en risikovurdering, mens den neste kan være fylt med kundemøter, befaringer eller presentasjoner.

– Sikkerhetsfaget krever mye tverrfaglig forståelse. Variasjonen mellom faglig fordypning, problemløsning og samarbeid er det som gjør rådgiverrollen spennende. Innimellom bruker jeg også tid på å representere Norconsult på seminarer, konferanser eller stands.

– Akkurat nå er jeg i ferd med å bytte arbeidsgiver, så mye av hverdagen handler om erfaringsdeling, overlevering av ansvar og avslutning av prosjekter.

Les også: Usikre tider: – Norge er særlig sårbare om kritiske funksjoner svikter samtidig

– Har du noen kreative tips/triks i hverdagen eller på jobb?

– Kreativitet skaper ikke seg selv – man må sette av tid til det. Et av mine beste triks er å diskutere problemstillinger med kollegaer som har andre perspektiver og tenker annerledes enn meg. Det har ført til både innovative løsninger og mange gode diskusjoner. Ofte kommer de beste ideene når ulike fagmiljøer møtes.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg tar vare på det jeg har. For meg handler bærekraft først og fremst om å bruke ressurser vi allerede har. Enten det gjelder klær, verktøy, kjøretøy eller elektronikk. Jeg er også vokst opp med en kokk til far, og har lært å se verdien i alltid å bruke opp maten i stedet for å kaste den.

– I arbeidshverdagen handler bærekraft om å sikre at løsningene vi prosjekterer kan vare og motstå langvarige påkjenninger, for eksempel i møte med klimaendringer. Jeg er også opptatt av at sikkerhetstiltak skal ha en funksjon. Flere ressurskrevende tiltak er ikke nødvendigvis bedre dersom de ikke gir reell verdi eller økt robusthet.

– Jeg så en reinflokk på vidda og en majestetisk ørn sveve over landskapet på samme tid.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– En opplevelse jeg kommer til å huske, er fra et prosjekt på Vestlandet. Vi skulle kartlegge allmenne sikkerhetshensyn langs vassdragene, og måtte derfor fly helikopter mange timer om dagen gjennom fjordene. Et av høydepunktene var øyeblikket da jeg så en reinflokk på vidda og en majestetisk ørn sveve over landskapet på samme tid. Jeg satt igjen med stor respekt for naturen og betydelig mindre flysyke enn da prosjektet startet.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som sivilingeniør med fordypning i teknisk samfunnssikkerhet ser jeg tydelig hvordan fagretningen bidrar til et tryggere og mer robust samfunn. Samtidig liker jeg kombinasjonen av analyse, tverrfaglig samarbeid og konkrete tiltak. Samfunnssikkerhet handler om å beskytte funksjoner vi er avhengige av hver dag, som energi, vannforsyning, transport og helse. Som rådgiver ser jeg overførbarheten mellom ulike sektorer. Vi har mye å lære av hverandre, og jeg tror rådgivere er med på å bygge bro og heve kompetanse ute blant kunder.

– Jeg sitter ofte med følelsen av at jobben er skikkelig kul, og det er jeg glad for!

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Jeg organiserte meg opprinnelig som student som følge av alle forsikringsfordelene og arrangementene. Da jeg kom ut i arbeidslivet, ble jeg værende i Tekna fordi det ga nyttig innsikt i arbeidsmiljø, lønnsforventninger og rettigheter gjennom de tillitsvalgte. I dag er det først og fremst fagnettverk, faglige diskusjoner og muligheten til å dele erfaringer med andre som gjør medlemskapet verdifullt.

BEFARING: Her er Kvilhaug på befaring på et damanlegg.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Da jeg var barn og innså at realfag ikke bare er matematikk, dukket det opp en ny glede – for jeg var aldri best i matte. Vi må vise at fagene trenger ulike typer mennesker. Jeg tror vi i større grad kan synliggjøre hvor stor variasjon som finnes i fagene og yrkene. Realfag er fysikk, biologi, teknologi og alt vi omgir oss med. Realfag er tordenvær og berg- og dalbaner. I sommer har jeg brukt tid på å lære nevøene mine om hvor fascinerende naturen kan være.

– Jeg tror også at begeistring smitter. Barn og unge trives når de får utforske, eksperimentere og leke, og det var nettopp gjennom slike opplevelser jeg selv oppdaget gleden ved realfag. Derfor håper jeg vi kan gi flere muligheten til å møte faget utenfor klasserommet også.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville spurt Amelia Earhart hva som skiller det å være modig fra det å være uforsiktig. Gjennom hele karrieren utfordret hun etablerte grenser og utsatte seg selv for fare under stor usikkerhet. I ettertid, med all erfaringen hun hadde opparbeidet seg, er det noen valg hun ville tatt annerledes, eller mener hun at risikoen var en nødvendig forutsetning for fremgang?

– Ser vi bare ti år tilbake, har det skjedd mye.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg tror yrket mitt kommer til å være enda mer preget av kompleksitet, tverrfaglighet og innovasjon. Ser vi bare ti år tilbake, har det skjedd mye. Etter pandemien ble samfunnssikkerhet et begrep de fleste kjenner til, og med krigen i Ukraina, geopolitisk uro, klimaendringer og kunstig intelligens har fagområdet blitt mer relevant enn noen gang. Kritiske samfunnsfunksjoner blir stadig mer avhengige av hverandre, noe som gjør helhetlig risikostyring viktigere.

– Om ti år tror jeg risiko- og sikkerhetshensyn vil være enda mer integrert i planlegging, utvikling og beslutningstaking på tvers av fagområder og sektorer. Samtidig tror jeg rådgiverrollen vil utvikle seg fra å være en som vurderer risiko, til i enda større grad å være en som synliggjør sammenhenger og avhengigheter, bygger forståelse og hjelper organisasjoner med å ta gode beslutninger i komplekse problemstillinger.

– Teknologien vil endre hvordan vi jobber, men behovet for faglige vurderinger, helhetsforståelse og samarbeid vil fortsatt være nøkkelen. Det er også det som gjør at jeg tror faget vil være minst like spennende om ti år som det er i dag.